Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som legger seg ned i møte med andre


Pluto
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er ny her. Har fulgt med på forumet en stund og har fått mye hjelp av det ?Jeg håper nå å få hjelp med min hunds atferd. 
   Jeg vil at hunden min skal slutte å legge seg ned når vi møter andre hunder på tur. Dette skjer særlig hvis vi går på en smal vei og det ikke er mulighet til å lage større avstand. Da låser han seg på den andre og stirrer. Umulig å få kontakt. Av og til bykser han mot den andre hunden mens jeg blir stående å holde igjen. Jeg har sett mange andre hunder som gjør det samme. Men jeg syns det er slitsomt og vil ha en slutt på det. Er også interessert i å vite hvorfor han gjør dette. Har prøvd å søke på ulike forum men der har det vært totalt forskjellige forklaringer på denne atferden. Det er det for så vidt ute blant folk og. Noen roser han og sier han er snill som gjør seg liten, andre sier det er ufin oppførsel. Er litt forvirret. Kan noen hjelpe meg? På forhånd takk! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase er det? 
 

Du kan begynne med å trene kontakt i nærheten av andre hunder, og gradvis redusere avstanden og vanskelighetsgraden etter hvert som hunden lykkes med å ha fokus på deg og ikke den andre hunden. Bare viktig å ha en belønning som har stor verdi for hunden, og belønne mens hunden har godt fokus. Har du en hundeklubb i nærheten du kan få hjelp av? 
 

Ville også generelt trent mye lydighet, Og ha klare regler for hunden i hverdagen. Da vil det etter hvert også bli lettere for deg å kreve at hunden går pent ved siden av deg istede for å legge seg ned, når dere kommer så langt. 

Endret av jma
  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gjør akkurat det samme. Jeg har tolket det dithen at hun legger seg ned fordi hun vil hilse (eller leke). At hun hopper mot dem (noe jeg forsøker å unngå) skyldes at hun er sosialt litt klønete fra tid til annen og tror alle er supervenner. Det har ikke hjulpet at tullete hundeeiere tenker «ååååå så søtt» og slipper hunden sin bort for å hilse når hun legger seg ned. På tross av klar beskjed fra meg. Belønning oppnådd. Kanskje er det også et snev av usikkerhet her. At hun tenker at om hun legger seg ned så har hun kontroll på situasjonen. Jeg kan ikke slepe henne noen veier og hun kan følge med nøye på hvor den andre hunden går og hva den gjør. Men jeg vet ikke.

For vår del er det veldig kontekstavhengig. På tur i skog og mark hvor vi treffer en enkelt hund er det verst. Rusletur i fredelige smågater litt mindre ille. På bytur eller under treff med mange andre hunder er det overhodet ikke noe problem. Jeg tror også det kommer litt an på hunden vi møter - noen bryr hun seg nada om, spesielt bjeffete småbikkjer. Da holder hun bare på med sitt.

Har trent mye gå fot, og nå begynner det å løsne i smågater og slikt dersom jeg ser «faren» før det er for sent. Må passe på å alltid ha godbiter med meg (vel, jeg kan lure henne fra tid til annen ved å stikke hånda ned i godbitlomma, men det gjør jeg bare om jeg må). At det har gått tregt skyldes at slike situasjoner ikke oppstår så altfor ofte (noen få ganger per uke maks) kombinert med at det som kunne vært en god treningssituasjon altså saboteres av den andre hundeeieren. Et skritt fram og to tilbake liksom. Å simulere slike situasjoner under trening har ingen effekt, det gjør hun helt fint. 

Jeg tror noe av årsaken her også er at vi ikke omgås mye hunder til daglig. Da blir det liksom en skikkelig happening hver gang vi treffer på noen. Har i det siste gått turer med en del andre hunder, og jeg tror også det har hjulpet.

Ble ikke veldig konkret dette, men oppsummert: Tren kontakt/gå ved fot. Ikke la din hund hoppe mot den andre (kort inn båndet), og si i fra til den andre eieren at dere øver på å ikke hilse. Tålmodighet. Vær i forkant - få hunden til å gå ved fot FØR den blir oppmerksom på den andre hunden og ha godbitene klare. Muligens kan del å gå turer med mange andre forskjellige hunder også hjelpe.

Endret av tillien
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, tillien skrev:

Min gjør akkurat det samme. Jeg har tolket det dithen at hun legger seg ned fordi hun vil hilse (eller leke). At hun hopper mot dem (noe jeg forsøker å unngå) skyldes at hun er sosialt lott klønete fra tid til annen og tror alle er superveteran. Det har ikke hjulpet at tullete hundeeiere tenker «ååååå så søtt» og slipper hunden sin bort for å hilse når hun legger seg ned. På tross av klar beskjed fra meg. Belønning oppnådd. Kanskje er det også et snev av usikkerhet her. At hun tenker at om hun legger seg ned så har hun kontroll på situasjonen. Jeg kan ikke slepe henne noen veier og hun kan følge med nøye på hvor den andre hunden går og hva den gjør. Men jeg vet ikke.

For vår del er det veldig kontekstavhengig. På tur i skog og mark hvor vi treffer en enkelt hund er det verst. Rusletur i fredelige smågater litt mindre ille. På bytur eller under treff med mange andre hunder er det overhodet ikke noe problem. Jeg tror også det kommer litt an på hunden vi møter - noen bryr hun seg nada om, spesielt bjeffete småbikkjer. Da holder hun bare på med sitt.

Har trent mye gå fot, og nå begynner det å løsne i smågater og slikt dersom jeg ser «faren» før det er for sent. Må passe på å alltid ha godbiter med meg (vel, jeg kan lure henne fra tid til annen ved å stikke hånda ned i godbitlomma, men det gjør jeg bare om jeg må). At det har gått tregt skyldes at slike situasjoner ikke oppstår så altfor ofte (noen få ganger per uke maks) kombinert med at det som kunne vært en god treningssituasjon altså saboteres av den andre hundeeieren. Et skritt fram og to tilbake liksom. Å simulere slike situasjoner under trening har ingen effekt, det gjør hun helt fint. 

Jeg tror noe av årsaken her også er at vi ikke omgås mye hunder til daglig. Da blir det liksom en skikkelig happening hver gang vi treffer på noen. Har i det siste gått turer med en del andre hunder, og jeg tror også det har hjulpet.

Ble ikke veldig konkret dette, men oppsummert: Tren kontakt/gå ved fot. Ikke la din hund hoppe mot den andre (kort inn båndet), og si i fra til den andre eieren at dere øver på å ikke hilse. Tålmodighet. Vær i forkant - få hunden til å gå ved fot FØR den blir oppmerksom på den andre hunden og ha godbitene klare. Muligens kan del å gå turer med mange andre forskjellige hunder også hjelpe.

Setter pris på svar. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hos oss virker det som det sakte bedrer seg etterhvert som han blir eldre (er to år nå). Merker også at han er mer interessert i hva som foregår på bakken enn i andre hunder. Er glad for svar! Har skjønt at trening på kontakt og passering samt å være i forkant er viktig.  Og ikke hilse på andre hunder en stund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...