Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen.. Jeg fant ut i november at fiona hunden min har brystkreft. Hun er bare 4 1/2 år .. fullførte nettopp operasjon for å fjerne svulsten og for å se analyse av den. Fikk igår svar om at den var ondartet.. verste dagen i livet mitt.. Veterinæren sa at han anbefaler at jeg steriliserer henne for å hindre at kreften kommer tilbake og sprer seg. Noe jeg er enig med. Viktigste ansvaret man har når man har ansvar for en skapning er å tenke på dems eget beste. Om det er dyr eller menneske. De er ett familiemedlem.. derfor jeg skriver her. Jeg er helt fortvilet over situasjonen og oppdretter kaller dette hysterisk og normalt. Hun ville ikke en gang at jeg skulle ta analyse av svulsten før etter hun hadde parret fiona. Noe jeg og samt 2 veterinærer frarådet. Hun tilåmed løy om hva han første veterinæren sa så jeg fikk han til å sende en e-post der han sa seg enig med meg. Men hun vil ikke høre på meg eller noe.. Hun ga seg ikke før hun ble sliten av argumentene mine. Hun sier hele tiden at hun bestemmer fordi det er hun som står som eier av fiona. Jeg er forvert sies det. Men viss du ser bort ifra disse begrepene noen har lagd for å glorifisere dette yrket, så ser du at jeg er mammaen hennes. Når hun har mareritt jeg tuller henne inn i teppe og vugger hun til søvn, når hun er redd så får jeg henne til å føle seg trygg.Jeg har hatt henne i 2 år snart og vært den beste tiden i livet mitt. Denne hunden har virkelig hjulpet meg gjennom mye men la meg komme tilbake til spørsmålet mitt : er det virkelig lov i Norge å avle på en hund som har blitt påvist bryst kreft ?veterinærer/mattilsynet sier at dette ikke er en hund å avle på og hun bør steriliseres pga hver gang fiona får løpetid så er hun i større fare for å tilbake svulsten og at kreften sprer seg.. oppdretter har aldri indikert at hun bryr seg om hundens helse og alle gangene jeg har snakket med henne ang helsen hennes så svarer hun at hun vil avle henne fordi hun er så "fin."?!! Jeg vet at det er mangel på gode lover på dyr og dyrevelferd.. Men vi alle må kjempe sammen for at dette skal forandre seg..  Jeg må nå kjempe saken mot oppdretter for at fiona kan ha best mulig livskvalitet. Håper noen her har noen gode råd for å hjelpe meg og fiona.. 

Skrevet

Dette er en av de store ulempene med å være fòrvert. Selv om det er du som har den daglige omsorgen for hunden så er det oppdretter som eier hunden og i utgangspunktet bestemmer hva som skal gjøres med den.

Det er nok litt uklart hva som er lov, men så lenge paring og drektighet utgjør en reell fare for liv og helse hos hunden så er det nok ikke ulovlig. Og selv om den faren finnes, så er det helt sikkert uenighet om hvor stor den er. Kreft er heller i utgangspunktet ikke arvelig, så det er sånn sett ingen grunn til å ikke avle på henne.

Jeg ville kontaktet avlsrådet i raseklubben for råd. Eventuelt NKK avl.

Skrevet

Jeg ville hørt med oppdretter om det er mulig å kjøpe deg ut av fôrvertavtalen. Som fôrvert har du dessverre ingen rettigheter, og eier kan i utgangspunktet gjøre som hun vil med hunden.

Skrevet

Kontakt nkk for veiledning derfra. Det de evt svarer kan være viktig å ha med seg i en evt sak senere. Nkk har jo avlsretningslinjer som går blant annet på at kun friske hunder kan avles på! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...