Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen.. Jeg fant ut i november at fiona hunden min har brystkreft. Hun er bare 4 1/2 år .. fullførte nettopp operasjon for å fjerne svulsten og for å se analyse av den. Fikk igår svar om at den var ondartet.. verste dagen i livet mitt.. Veterinæren sa at han anbefaler at jeg steriliserer henne for å hindre at kreften kommer tilbake og sprer seg. Noe jeg er enig med. Viktigste ansvaret man har når man har ansvar for en skapning er å tenke på dems eget beste. Om det er dyr eller menneske. De er ett familiemedlem.. derfor jeg skriver her. Jeg er helt fortvilet over situasjonen og oppdretter kaller dette hysterisk og normalt. Hun ville ikke en gang at jeg skulle ta analyse av svulsten før etter hun hadde parret fiona. Noe jeg og samt 2 veterinærer frarådet. Hun tilåmed løy om hva han første veterinæren sa så jeg fikk han til å sende en e-post der han sa seg enig med meg. Men hun vil ikke høre på meg eller noe.. Hun ga seg ikke før hun ble sliten av argumentene mine. Hun sier hele tiden at hun bestemmer fordi det er hun som står som eier av fiona. Jeg er forvert sies det. Men viss du ser bort ifra disse begrepene noen har lagd for å glorifisere dette yrket, så ser du at jeg er mammaen hennes. Når hun har mareritt jeg tuller henne inn i teppe og vugger hun til søvn, når hun er redd så får jeg henne til å føle seg trygg.Jeg har hatt henne i 2 år snart og vært den beste tiden i livet mitt. Denne hunden har virkelig hjulpet meg gjennom mye men la meg komme tilbake til spørsmålet mitt : er det virkelig lov i Norge å avle på en hund som har blitt påvist bryst kreft ?veterinærer/mattilsynet sier at dette ikke er en hund å avle på og hun bør steriliseres pga hver gang fiona får løpetid så er hun i større fare for å tilbake svulsten og at kreften sprer seg.. oppdretter har aldri indikert at hun bryr seg om hundens helse og alle gangene jeg har snakket med henne ang helsen hennes så svarer hun at hun vil avle henne fordi hun er så "fin."?!! Jeg vet at det er mangel på gode lover på dyr og dyrevelferd.. Men vi alle må kjempe sammen for at dette skal forandre seg..  Jeg må nå kjempe saken mot oppdretter for at fiona kan ha best mulig livskvalitet. Håper noen her har noen gode råd for å hjelpe meg og fiona.. 

Skrevet

Dette er en av de store ulempene med å være fòrvert. Selv om det er du som har den daglige omsorgen for hunden så er det oppdretter som eier hunden og i utgangspunktet bestemmer hva som skal gjøres med den.

Det er nok litt uklart hva som er lov, men så lenge paring og drektighet utgjør en reell fare for liv og helse hos hunden så er det nok ikke ulovlig. Og selv om den faren finnes, så er det helt sikkert uenighet om hvor stor den er. Kreft er heller i utgangspunktet ikke arvelig, så det er sånn sett ingen grunn til å ikke avle på henne.

Jeg ville kontaktet avlsrådet i raseklubben for råd. Eventuelt NKK avl.

Skrevet

Jeg ville hørt med oppdretter om det er mulig å kjøpe deg ut av fôrvertavtalen. Som fôrvert har du dessverre ingen rettigheter, og eier kan i utgangspunktet gjøre som hun vil med hunden.

Skrevet

Kontakt nkk for veiledning derfra. Det de evt svarer kan være viktig å ha med seg i en evt sak senere. Nkk har jo avlsretningslinjer som går blant annet på at kun friske hunder kan avles på! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...