Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen.. Jeg fant ut i november at fiona hunden min har brystkreft. Hun er bare 4 1/2 år .. fullførte nettopp operasjon for å fjerne svulsten og for å se analyse av den. Fikk igår svar om at den var ondartet.. verste dagen i livet mitt.. Veterinæren sa at han anbefaler at jeg steriliserer henne for å hindre at kreften kommer tilbake og sprer seg. Noe jeg er enig med. Viktigste ansvaret man har når man har ansvar for en skapning er å tenke på dems eget beste. Om det er dyr eller menneske. De er ett familiemedlem.. derfor jeg skriver her. Jeg er helt fortvilet over situasjonen og oppdretter kaller dette hysterisk og normalt. Hun ville ikke en gang at jeg skulle ta analyse av svulsten før etter hun hadde parret fiona. Noe jeg og samt 2 veterinærer frarådet. Hun tilåmed løy om hva han første veterinæren sa så jeg fikk han til å sende en e-post der han sa seg enig med meg. Men hun vil ikke høre på meg eller noe.. Hun ga seg ikke før hun ble sliten av argumentene mine. Hun sier hele tiden at hun bestemmer fordi det er hun som står som eier av fiona. Jeg er forvert sies det. Men viss du ser bort ifra disse begrepene noen har lagd for å glorifisere dette yrket, så ser du at jeg er mammaen hennes. Når hun har mareritt jeg tuller henne inn i teppe og vugger hun til søvn, når hun er redd så får jeg henne til å føle seg trygg.Jeg har hatt henne i 2 år snart og vært den beste tiden i livet mitt. Denne hunden har virkelig hjulpet meg gjennom mye men la meg komme tilbake til spørsmålet mitt : er det virkelig lov i Norge å avle på en hund som har blitt påvist bryst kreft ?veterinærer/mattilsynet sier at dette ikke er en hund å avle på og hun bør steriliseres pga hver gang fiona får løpetid så er hun i større fare for å tilbake svulsten og at kreften sprer seg.. oppdretter har aldri indikert at hun bryr seg om hundens helse og alle gangene jeg har snakket med henne ang helsen hennes så svarer hun at hun vil avle henne fordi hun er så "fin."?!! Jeg vet at det er mangel på gode lover på dyr og dyrevelferd.. Men vi alle må kjempe sammen for at dette skal forandre seg..  Jeg må nå kjempe saken mot oppdretter for at fiona kan ha best mulig livskvalitet. Håper noen her har noen gode råd for å hjelpe meg og fiona.. 

Skrevet

Dette er en av de store ulempene med å være fòrvert. Selv om det er du som har den daglige omsorgen for hunden så er det oppdretter som eier hunden og i utgangspunktet bestemmer hva som skal gjøres med den.

Det er nok litt uklart hva som er lov, men så lenge paring og drektighet utgjør en reell fare for liv og helse hos hunden så er det nok ikke ulovlig. Og selv om den faren finnes, så er det helt sikkert uenighet om hvor stor den er. Kreft er heller i utgangspunktet ikke arvelig, så det er sånn sett ingen grunn til å ikke avle på henne.

Jeg ville kontaktet avlsrådet i raseklubben for råd. Eventuelt NKK avl.

Skrevet

Jeg ville hørt med oppdretter om det er mulig å kjøpe deg ut av fôrvertavtalen. Som fôrvert har du dessverre ingen rettigheter, og eier kan i utgangspunktet gjøre som hun vil med hunden.

Skrevet

Kontakt nkk for veiledning derfra. Det de evt svarer kan være viktig å ha med seg i en evt sak senere. Nkk har jo avlsretningslinjer som går blant annet på at kun friske hunder kan avles på! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...