Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Første posten min her på forumet.? Jeg har en dvergpinscher på snart 2 år. Hun har siden hun var liten valp slitt med angst, inkludert mild seperasjonsangst, men dette har vi jobbet mye med og hun har over lang tid nå taklet veldig fint å være alene hjemme. 

Men nå de siste ukene har hun begynt å hyle i glede hver gang jeg kommer hjem fra jobb/skole, i tillegg til å bjeffe på meg for å få kos og oppmerksomhet fra meg, men det er altså gledeshylingen jeg trenger mest hjelp med.

Det begynte litt forsiktig, bare et kort gledeshyl eller to, men har bare blitt mer og mer høylytt og langvarig for hver dag som går, uavhengig av hvor lenge jeg har vært borte. Det kan være 8 minutter eller 8 timer, og hun blir like glad og hysterisk hver gang jeg kommer hjem uansett.

Hun er den første hunden jeg har hatt selv, så er ganske fersk hundeeier, så det jeg lurer på er om noen av dere har noen tips for hvordan å roe henne fort ned når hun blir så glad. Jeg prøver å ikke gjøre noe stort nummer ut av at jeg kommer hjem, sier bare «Hei», snakker rolig med henne mens jeg tar på båndet, og så rett ut på luftetur uten masse mas. Dette fungerte til å begynne med, men nå holder hun på med å hoppe og logre og hyle selv etter at vi har gått ut, noe som har ført til noen blikk fra naboene, så begynner å bli litt flaut ? 

 

Skrevet

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Skrevet
20 timer siden, jma skrev:

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Takk for svar! Det skal jeg prøve ut! ??

  • Like 1
Skrevet

 

På 12/12/2019 at 5:30 PM, jma skrev:

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Bare husk at det kan bli litt værre før hun skjønner at det å la det være er tingen. Så hold ut om adferden øker den første tiden. :)

  • Like 1
Skrevet
På 12/17/2019 at 4:49 PM, jma skrev:

Åssen har det gått? ?

Går bedre og bedre? Hun bruker fortsatt lang tid på å roe seg, men hun hyler hvertfall ikke ute på tur mer! Så ingen flere dømmende blikk fra naboene ??

  • Like 1
Skrevet
På 12/20/2019 at 8:22 AM, Lovi skrev:

Går bedre og bedre? Hun bruker fortsatt lang tid på å roe seg, men hun hyler hvertfall ikke ute på tur mer! Så ingen flere dømmende blikk fra naboene ??

Så bra! ? Dette er sikkert noe du må jobbe konsekvent med lenge. Får satse på at det går raskere etter hvert ? 

Skrevet

Min tidligere hund var også en som bjeffet mye av glede når vi kom hjem, vi løste det med å tilby han en bamse han var veldig glad i med det samme, så bar han denne i munnen som altså hindret han i å bjeffe, samt vi tok han alltid rett ut for å få tankene over på noe annet.

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet
På 12/22/2019 at 7:35 PM, Stjerneskinn skrev:

Min tidligere hund var også en som bjeffet mye av glede når vi kom hjem, vi løste det med å tilby han en bamse han var veldig glad i med det samme, så bar han denne i munnen som altså hindret han i å bjeffe, samt vi tok han alltid rett ut for å få tankene over på noe annet.

Det hørtes lurt ut! Har en tyggebamse fra Kong hun er veldig glad i og som jeg har klart å stoppe henne fra å tygge i stykker (enn så lenge, hun har sterk kjeve til å veie 5 kg ?), jeg skal prøve å gi henne den neste gang jeg kommer hjem ❤️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...