Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenne hunden til bur i voksen alder


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Vår Lagotto er nå 1,5 år gammel. Hjemme har hun fri tilgang i leiligheten, men når hun er hjemme alene lukker vi kjøkkenet med en grind. Sånn sett er hun også vant til å være på begrensete områder. Hun er vant til bur i bilen, men kvier seg for å gå inn i buret. Når hun først kommer inn er hun rolig og klager ikke.

Nå tenker vi på å kjøpe et større bur til innendørs bruk og venne henne til dette. Særlig til det formål dersom vi er på besøk hos andre, og de er skeptiske til å ha hunden fremme. Hvis vi bare lukker henne inn på et rom blir hun utrygg og piper og skraper på døra, så jeg ønsker at buret blir et sted hun kan legge seg rolig ned uansett hvor vi er. Målet er julaften - da kommer min svoger med familie der de alle tre er skeptiske for hund. Vi tenker at Ceres enten kan ligge i bur på soverommet, eller i bur i stua for å «være med».

Spørsmålet blir da - hvordan går vi frem for å venne henne til buret nå? At det blir en fin plass å være, og at bur = sove/slappe av?

Tar gjerne imot tips til størrelse og hvor jeg bør kjøpe bur.

Endret av Sunnivamb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Sunnivamb skrev:

Vår Lagotto er nå 1,5 år gammel. Hjemme har hun fri tilgang i leiligheten, men når hun er hjemme alene lukker vi kjøkkenet med en grind. Sånn sett er hun også vant til å være på begrensete områder. Hun er vant til bur i bilen, men kvier seg for å gå inn i buret. Når hun først kommer inn er hun rolig og klager ikke.

Nå tenker vi på å kjøpe et større bur til innendørs bruk og venne henne til dette. Særlig til det formål dersom vi er på besøk hos andre, og de er skeptiske til å ha hunden fremme. Hvis vi bare lukker henne inn på et rom blir hun utrygg og piper og skraper på døra, så jeg ønsker at buret blir et sted hun kan legge seg rolig ned uansett hvor vi er. Målet er julaften - da kommer min svoger med familie der de alle tre er skeptiske for hund. Vi tenker at Ceres enten kan ligge i bur på soverommet, eller i bur i stua for å «være med».

Spørsmålet blir da - hvordan går vi frem for å venne henne til buret nå? At det blir en fin plass å være, og at bur = sove/slappe av?

Tar gjerne imot tips til størrelse og hvor jeg bør kjøpe bur.

Da jeg hadde valp lærte vi henne å være i bur, vi overtok et bur fra noen som hadde Berner Sennen, det var svært. Jeg anbefaler egentlig å kjøpe et så stort bur som mulig, hunden må ha mulighet for å ligge på flere plasser, og ha plass til vannskål. Et annet alternativ er kanskje å flytte grinda fra kjøkkenet til et annet rom, sånn at hun kan ligge et sted hvor familien ikke går, uten helt å bli stengt bort på et annet rom med døra igjen. 

Har du sett på crate games av Susan Garrett eller lignende? Hun viser en måte å trene inn det å være i bur på en grei måte. Ellers kan du prøve å gi henne ekstra gode tyggeting (spiserør feks) eller til og med middagen i bur, sånn at hun blir vant til å være der og at det går greit. Problemet kan bli når hun er ferdig med maten og døra er igjen, da kan det være lurt å sitte klar med godbiter (gjerne tørrfôr som du tok ut av middagen), og kaste de inn når hun er rolig, før hun begynner å skrape på døra eller pipe. I begynnelsen bør hun fort få komme ut, og øk gradvis tiden hun er i buret. 

Vær obs på at hun kan sette fast/ødelegge tenner hvis hun får panikk. Min valp gapte over for mange sprinkler og satte seg fast, hun ble tatt løs av oss med en gang, men det kunne gått veldig galt om vi ikke fulgte med. Onkelen min sin hund fikk panikk i bur, en gang bet han seg ut og knakk tre av hjørnetennene pluss noen andre tenner. Det er veldig viktig at buret er trygt, og jeg går ikke fra hunder i bur lenger. Så lenge dere er hjemme og holder et øye med henne går det nok helt fint :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyttig tråd! Jeg bruker tøybur til min hund i slike situasjoner du beskriver, som ble vendt til bur i voksen alder. Han takler fint buret, men klarer ikke «falle til ro» med mindre han feks har en oksemuskel han spiser. Da legger han seg ned å spiser dette. Etterpå setter han seg opp, og der kan han bli sittende? Vi har gjerne topplokket til buret oppe slik jeg kan se på han og kose med han - men vil bare ikke legge seg. Har nok noe med trygghet å gjør, selvom han alltid får snacks i buret.. Håper du får noen gode tips, jeg trenger de også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...