Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier king Charles spaniel?


Bali
 Share

Recommended Posts

Er innom cavalieren også i jakten på en liten, trivelig familiehund uten samkjønnsaggresjon og med liten radius. Hadde en cavalier i oppveksten og dette var en fantastisk snill liten sak. 

Vet jo at mye har skjedd med rasen siden den gang og helsen gjør at jeg i utgangspunktet er veldig skeptisk. 

Syringomyelia - hvordan kan jeg finne ut informasjon om dette på evt aktuelle linjer? Kan ikke finne noe om dette i dogweb. Finnes det noe register eller må en stole på oppdretteren kommer med av informasjon? Har forstått at evt arvelighet og mønster for dette ikke er kartlagt, men jeg vil ikke ha hund av slike linjer. 

Radius - hvordan er egentlig radiusen på en cavalier? Kan den være med familien løs? Den vi hadde i oppveksten kunne det, men det var jo et individ for veldig lenge siden. 

Oppdrettere - er det noe som har tips til seriøse oppdrettere som det kan være aktuelt å se nærmere på? Listen på cavalier klubben sin side er lang, og det er ikke mange som har informative og oppdaterte nettsider. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til noen cavalierer, alle har dessverre SM i større eller mindre grad. Oppdretterne har ikke hatt lyst til å høre om det, og i alle fall to av de har søsken som har blitt avlet på. Den ene av de to ble avlivet i ung alder, den andre lever i dag, men er under oppfølging. En tredje jeg kjenner til har helseproblemer som allergi og patellaluksasjon. Cavalieren sliter dessverre med mye når det kommer til helse, jeg ville ikke tatt sjansen på å kjøpe en, spesielt ettersom mange oppdrettere ikke vil innrømme at den har problemer i det hele tatt. Det var favorittrasen min da jeg var liten, men ikke noe jeg kunne tenkt meg i dag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Quack skrev:

Jeg kjenner til noen cavalierer, alle har dessverre SM i større eller mindre grad. Oppdretterne har ikke hatt lyst til å høre om det, og i alle fall to av de har søsken som har blitt avlet på. Den ene av de to ble avlivet i ung alder, den andre lever i dag, men er under oppfølging. En tredje jeg kjenner til har helseproblemer som allergi og patellaluksasjon. Cavalieren sliter dessverre med mye når det kommer til helse, jeg ville ikke tatt sjansen på å kjøpe en, spesielt ettersom mange oppdrettere ikke vil innrømme at den har problemer i det hele tatt. Det var favorittrasen min da jeg var liten, men ikke noe jeg kunne tenkt meg i dag. 

Takk for svar. Helsen til cavalier virker ganske uoversiktlig, og det er vel kanskje dumt å ta sjansen. Selvom cavalieren som jeg hadde i barndommen både hadde fantastisk gemytt og god helse. 

Send meg gjerne en pm om linjer/oppdrettere som jeg i alle fall bør styre unna. 

Alle forsøk på å finne den rette rasen leder meg stadig tilbake til puddel, kanskje de bør få en sjanse ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Bali said:

Send meg gjerne en pm om linjer/oppdrettere som jeg i alle fall bør styre unna. 

Jeg kan telle på to fingre de oppdretterne jeg ville handlet hos her i landet, så da er det lettere å sende en pm om hvem (jeg anser det for) å være minst risiko å handle hos ;) Når det er sagt så kan det være et godt alternativ å ta en titt på danske oppdrettere, de er mye flinkere til å scanne for SM og resultatene ligger åpent på nett. Ellers er det jo mange andre sykdommer som har lignende symptomer som SM, så jeg tenker man skal være litt forsiktig med å spekulere i hvilke hunder som har dette med mindre de faktisk er scannet og har fått en grad. Ellers kommer det nye retningslinjer for hjerteundersøkelser ved årsskiftet, så da vil du finne hjertestatus på cavalier i dogweb. Jeg har forøvrig ikke inntrykk av at verken allergi eller PL er er stort problem hos rasen, HD derimot hører jeg om stadig vekk (min har det), og det tror jeg ikke du finner noen som tester for. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg kan telle på to fingre de oppdretterne jeg ville handlet hos her i landet, så da er det lettere å sende en pm om hvem (jeg anser det for) å være minst risiko å handle hos ;) Når det er sagt så kan det være et godt alternativ å ta en titt på danske oppdrettere, de er mye flinkere til å scanne for SM og resultatene ligger åpent på nett. Ellers er det jo mange andre sykdommer som har lignende symptomer som SM, så jeg tenker man skal være litt forsiktig med å spekulere i hvilke hunder som har dette med mindre de faktisk er scannet og har fått en grad. Ellers kommer det nye retningslinjer for hjerteundersøkelser ved årsskiftet, så da vil du finne hjertestatus på cavalier i dogweb. Jeg har forøvrig ikke inntrykk av at verken allergi eller PL er er stort problem hos rasen, HD derimot hører jeg om stadig vekk (min har det), og det tror jeg ikke du finner noen som tester for. Dessverre.

Send meg gjerne en pm ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Blir cocker spaniel for stor? De har også sine greier, men mitt inntrykk er at de har blitt bedre både på helse og gemytt, og at det er enklere (mindre vanskelig?) å finne seriøse oppdrettere.

Jeg synes cocker spaniel blir for stor, mannen derimot synes den er perfekt i størrelse.

Mitt ankepunkt mot cocker er gemytt (og mengder med mykt pels). Vi har barn som en vant til hunder, men det kommer til å være barn inn og ut av huset på besøk de neste 10 årene som sikkert ikke er vant til hunder. En litt stor og i verste fall litt nervøs hund er ikke veien til lykke da tror jeg. 

Vi skal innom rasestanden på dogs4all og kikke på cocker også, men jeg er ikke helt overbevist. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder fortsatt en knapp på engelsk springer spaniel jeg da, hvis dere nå først skal inn i spaniel-land ;) En veldig trivelig rase med gjennomgående godt gemytt og god helse, og personlig synes jeg det greit å gå litt opp i størrelse når barn er involvert. En liten cavalier blir fort overkjørt av entusiastiske barn, og rasen er så snill og myk at de sier ikke ifra når det blir for mye heller. Med min frøken må jeg virkelig være oppmerksom når vi møter barn som vil hilse, for signalene hennes for når det blir litt mye er så subtile at de nesten er usynlige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg holder fortsatt en knapp på engelsk springer spaniel jeg da, hvis dere nå først skal inn i spaniel-land ;) En veldig trivelig rase med gjennomgående godt gemytt og god helse, og personlig synes jeg det greit å gå litt opp i størrelse når barn er involvert. En liten cavalier blir fort overkjørt av entusiastiske barn, og rasen er så snill og myk at de sier ikke ifra når det blir for mye heller. Med min frøken må jeg virkelig være oppmerksom når vi møter barn som vil hilse, for signalene hennes for når det blir litt mye er så subtile at de nesten er usynlige.

Springer spaniel blir nok altfor stor for oss, har en hundebestmor som skal passe hunden på dagtid og hun er ikke klar for stor hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...