Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har plutselig fått et kjempeproblem, viser det seg... For et par år siden hadde frøkna problemer med en ustabil skulder, som gjorde at hun ikke klarte å gå på glatte underlag. Skuldra er fin igjen for lenge siden, og fysisk er det ikke noe i veien for å gå på et hvilket som helst underlag - men psykisk sitter det igjen at hun skled mye (som sikkert var smertefullt) i den perioden hun sleit med skuldra. Hver gang vi kommer inn i et nytt rom bruker hun litt tid på å forsikre seg selv om at gulvet ikke er glatt (noe det aldri er, andre steder enn inni hodet hennes). Det har ikke vært noe stort problem hittil - men så skulle vi konkurrere i nosework, og romsøkene gikk i dass på grunn av dette... Vi har rett og slett ikke tid til å bruke to minutter på å bli komfortabel med underlaget, når makstiden på søket er to og et halvt minutt... Hvordan i alle dager skal vi bli kvitt denne underlagssvakheten? Må bare presisere at dette problemet oppstod etter at hun fik ustabil skulder, hun har ikke vært sånn hele livet så det er ikke en arvelig mental brist i dette tilfellet.

Skrevet

Ser du skriver "hver gang", men vil bare spørre likevel: Gjelder det uansett underlag? Eller er det typer underlag som går igjen? Farge, materiale, gjennskinn fra belysning eller vinduer? Store eller små flater?

Min har et snev av underlagssvaket (vel, det kan være ille når det slår inn, men stedene det slår inn er ekstremt få), dog nok sannsynligvis mest medfødt. Det er imidlertid åpenbart redsel for at det er glatt som er problemet hos min også. 

Det aller verste jeg kan gjøre er å presse henne på noe vis - hun må få bruke all den tid hun trenger. Ideelt sett er hun løs og om hun er i bånd må jeg sørge for at det ikke er stramt - hun er ekstremt var på om båndet strammes og søker umiddelbart mot underlaget om det skjer. Og så tror jeg det er viktig at om man skal trene på slike situasjoner - noe som vel er veien å gå - så er det ikke nok at hunden klarer å bevege seg normalt på underlaget, men at den er helt ferdig avreagert før man drar videre. 

Jeg tror også det kan være verdt å tenke på om det er slik at når hunden skal gjøre en oppgave i et slikt rom, noe som motiverer den, så gjør den det kanskje på tross av at den fremdeles ikke er helt trygg på underlaget, og at det ikke er hensiktsmessig. Legger jeg på nok stimuli så er det sjelden min ikke våger seg utpå, men det blir ikke bedre til neste gang om hun ikke får gjort seg ferdig på eget initiativ, uten slikt "press". Det ser du selvsagt best på din egen hund, men det er i alle fall noe å tenke på. 

Skrevet
8 hours ago, tillien said:

Ser du skriver "hver gang", men vil bare spørre likevel: Gjelder det uansett underlag? Eller er det typer underlag som går igjen? Farge, materiale, gjennskinn fra belysning eller vinduer? Store eller små flater?

Det er litt vanskelig å bedømme, for det er ikke så ofte hun er med på nye steder innendørs. Men jeg har i alle fall sett at hun sliter på gulvbelegg, parkett/tre og fliser. Farge eller belysning ser ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke størrelsen på rommet. Betong og den type underlag er ikke noe problem (f.eks. garasjer/parkeringshus), og ute kan hun gjerne løpe på isen uten å bry seg i det hele tatt. Slik jeg ser det begrenser problemet seg til det første besøket i et nytt rom/lokale. Jeg lokker eller presser henne aldri inn i sin egen frykt, hun får ta det i sitt eget tempo og finne ut selv at underlaget ikke er noe problem. Påfølgende besøk på samme sted går greit, da husker hun at gulvet var "trygt" der.

I det daglige fremstår egentlig ikke dette som et stort problem, det er begrenset hvor ofte jeg har henne med inn i nye lokaler. Men i går skulle vi besøke en ny dyrebutikk for første gang, der hun først måtte over fliser, og deretter inn på parkett/tre. Begge deler var kjempeskummelt på vei inn, og uproblematisk på vei ut. Hun bruker ikke veldig lang tid på denne utredningen av gulv, så det er strengt tatt bare i konkurransesammenheng at dette er et "problem". For da vil det jo nødvendigvis være et nytt, fremmed lokale for hvert romsøk, og søket går på tid. Sist helg, for eksempel, skulle vi søke i hytter på en campingplass. Vi bodde på plassen i en campinghytte som på alle måter var identisk med hytten det skulle søkes i, samme innredning og nøyaktig samme gulvbelegg, men allikevel fikk hun problemer. Vår egen hytte hadde hun "klarert", men generaliserte det altså ikke til en identisk hytte. 

Det jeg ønsker meg er jo at hun skal kunne gå inn i et hvilket som helst nytt rom uten å bry seg om underlaget, men jeg vet rett og slett ikke om det er mulig å trene på ettersom hun ikke ser ut til å generalisere hva som er "trygt" :icon_confused:

Skrevet
18 hours ago, Wilhelmina said:

Vi har plutselig fått et kjempeproblem, viser det seg... For et par år siden hadde frøkna problemer med en ustabil skulder, som gjorde at hun ikke klarte å gå på glatte underlag. Skuldra er fin igjen for lenge siden, og fysisk er det ikke noe i veien for å gå på et hvilket som helst underlag - men psykisk sitter det igjen at hun skled mye (som sikkert var smertefullt) i den perioden hun sleit med skuldra. Hver gang vi kommer inn i et nytt rom bruker hun litt tid på å forsikre seg selv om at gulvet ikke er glatt (noe det aldri er, andre steder enn inni hodet hennes). Det har ikke vært noe stort problem hittil - men så skulle vi konkurrere i nosework, og romsøkene gikk i dass på grunn av dette... Vi har rett og slett ikke tid til å bruke to minutter på å bli komfortabel med underlaget, når makstiden på søket er to og et halvt minutt... Hvordan i alle dager skal vi bli kvitt denne underlagssvakheten? Må bare presisere at dette problemet oppstod etter at hun fik ustabil skulder, hun har ikke vært sånn hele livet så det er ikke en arvelig mental brist i dette tilfellet.

Har du forsøkt å kaste ut en neve med supergode godbiter idet du går inn i ett fremmed rom- FØR hun rekker å tenke på om det kan være skummelt?
Kanskje du rett å slett bare må begynne å trene på å gå inn i masse ulike rom. Og evnt ta ett par konkurranser som trening. Starte sist, og gjøre det som skal til  så hun blir trygg, belønne/ha det gøy også gå ut igjen?

Skrevet (endret)
2 hours ago, AussieAllTheWay said:

Har du forsøkt å kaste ut en neve med supergode godbiter idet du går inn i ett fremmed rom- FØR hun rekker å tenke på om det kan være skummelt?
Kanskje du rett å slett bare må begynne å trene på å gå inn i masse ulike rom. Og evnt ta ett par konkurranser som trening. Starte sist, og gjøre det som skal til  så hun blir trygg, belønne/ha det gøy også gå ut igjen?

Det kunne absolutt vært noe å prøve, å belønne såpass i forkant at hun ikke rekker å gå inn i den lille psykosen sin. Ellers er det ingenting i veien for å bruke konkurranser som trening, konsekvensen ved å gå ut på tid er bare at man ikke får poeng i akkurat det søket. Hunden får uansett jobbe seg ferdig.

I dag har vi gått gjennom inngangspartiet på et kjøpesenter, som er en slags sluse med tre "avdelinger" adskilt med glassdører. Og hvert nye "rom" var altså like skummelt, selv om gulvet var nøyaktig det samme som på forrige "rom" (og som hun hadde jobbet seg gjennom og blitt trygg på). Det er så sprøtt at det nesten er fascinerende...

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet
7 hours ago, Wilhelmina said:

Det er litt vanskelig å bedømme, for det er ikke så ofte hun er med på nye steder innendørs. Men jeg har i alle fall sett at hun sliter på gulvbelegg, parkett/tre og fliser. Farge eller belysning ser ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke størrelsen på rommet. Betong og den type underlag er ikke noe problem (f.eks. garasjer/parkeringshus), og ute kan hun gjerne løpe på isen uten å bry seg i det hele tatt. Slik jeg ser det begrenser problemet seg til det første besøket i et nytt rom/lokale. Jeg lokker eller presser henne aldri inn i sin egen frykt, hun får ta det i sitt eget tempo og finne ut selv at underlaget ikke er noe problem. Påfølgende besøk på samme sted går greit, da husker hun at gulvet var "trygt" der.

I det daglige fremstår egentlig ikke dette som et stort problem, det er begrenset hvor ofte jeg har henne med inn i nye lokaler. Men i går skulle vi besøke en ny dyrebutikk for første gang, der hun først måtte over fliser, og deretter inn på parkett/tre. Begge deler var kjempeskummelt på vei inn, og uproblematisk på vei ut. Hun bruker ikke veldig lang tid på denne utredningen av gulv, så det er strengt tatt bare i konkurransesammenheng at dette er et "problem". For da vil det jo nødvendigvis være et nytt, fremmed lokale for hvert romsøk, og søket går på tid. Sist helg, for eksempel, skulle vi søke i hytter på en campingplass. Vi bodde på plassen i en campinghytte som på alle måter var identisk med hytten det skulle søkes i, samme innredning og nøyaktig samme gulvbelegg, men allikevel fikk hun problemer. Vår egen hytte hadde hun "klarert", men generaliserte det altså ikke til en identisk hytte. 

Det jeg ønsker meg er jo at hun skal kunne gå inn i et hvilket som helst nytt rom uten å bry seg om underlaget, men jeg vet rett og slett ikke om det er mulig å trene på ettersom hun ikke ser ut til å generalisere hva som er "trygt" :icon_confused:

Ja, nå er det jo først og fremst leit at hundene skal plages med slikt (jeg skriver bare "leit" siden det vi snakker om her er relativt milde former), men det er ganske fascinerende også. For det er vanskelig å finne noen logikk i det. Jeg har nesten gitt opp å forutse hva som blir problematisk, ofte når jeg tenker "å å... her blir det trøbbel", så går det helt fint. Feks i den nye dyrebutikken du nevnte (går jeg ut i fra), men det gikk helt fint. Og her om dagen skulle vi inn på et hotell med flott og uglatt skifergulv - det måtte jo gå bra. Stein går hun jo på hele tiden. Men neida, totalfrys på en måte jeg nesten ikke har sett før. Og så er det denne tilsynelatende manglende evnen til generalisering som du nevner - det har jeg opplevd flere ganger. Så det er jo en eller annen måte hun ser verden på som ikke jeg med min menneskehjerne ikke helt klarer å få tak på. 

Og det er vel dette med generalisering man håper å få brukt på et eller annet vis. Jeg har hatt en følelse av at når jeg overhodet ikke har lokket på noe vis og hun da har fått finne ut av ting helt selv - så har det vært best. Hun likte ikke trebrygger, feks - da satte jeg meg ned ved en og etter en god stund gikk hun nå å vandret der og det har deretter virket å være generalisert til like trebrygger i lignende omgivelser. Mens de plassene hvor jeg feks har kastet godbiter (eller leke) utpå, så kan hun finne på og gå etter, men da er det ikke nødvendigvis "trygt" på selv den spesifikke  plassen neste gang. Av og til får jeg følelsen av at jeg bare har gjort det verre.

Det blir en del (mage)"følelse" rundt mine erfaringer som du ser, men det er fordi - litt som du beskriver - så er ikke dette et daglig problem. Ikke ukentlig eller månedlig heller. Så det har gjort noe med hvor systematisk og ofte jeg jobber med det. Det er jo også et praktisk problem - man må jo både identifisere problem"flater"og ha nok av dem å trene på, ofte nok til at man kan tenke seg at det er rimelig å få til en generalisering. En trebrygge finner man enkelt tilgjengelig, feks, mens mange hytter på kanskje flere campingplasser eller andre fremmede rom er jo litt mer plunder å få til. Men det er kanskje det som må til? Stor nok mengde nye rom over en periode? 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...