Gå til innhold
Hundesonen.no

Underlagssvakhet


Wilhelmina
 Share

Recommended Posts

Vi har plutselig fått et kjempeproblem, viser det seg... For et par år siden hadde frøkna problemer med en ustabil skulder, som gjorde at hun ikke klarte å gå på glatte underlag. Skuldra er fin igjen for lenge siden, og fysisk er det ikke noe i veien for å gå på et hvilket som helst underlag - men psykisk sitter det igjen at hun skled mye (som sikkert var smertefullt) i den perioden hun sleit med skuldra. Hver gang vi kommer inn i et nytt rom bruker hun litt tid på å forsikre seg selv om at gulvet ikke er glatt (noe det aldri er, andre steder enn inni hodet hennes). Det har ikke vært noe stort problem hittil - men så skulle vi konkurrere i nosework, og romsøkene gikk i dass på grunn av dette... Vi har rett og slett ikke tid til å bruke to minutter på å bli komfortabel med underlaget, når makstiden på søket er to og et halvt minutt... Hvordan i alle dager skal vi bli kvitt denne underlagssvakheten? Må bare presisere at dette problemet oppstod etter at hun fik ustabil skulder, hun har ikke vært sånn hele livet så det er ikke en arvelig mental brist i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du skriver "hver gang", men vil bare spørre likevel: Gjelder det uansett underlag? Eller er det typer underlag som går igjen? Farge, materiale, gjennskinn fra belysning eller vinduer? Store eller små flater?

Min har et snev av underlagssvaket (vel, det kan være ille når det slår inn, men stedene det slår inn er ekstremt få), dog nok sannsynligvis mest medfødt. Det er imidlertid åpenbart redsel for at det er glatt som er problemet hos min også. 

Det aller verste jeg kan gjøre er å presse henne på noe vis - hun må få bruke all den tid hun trenger. Ideelt sett er hun løs og om hun er i bånd må jeg sørge for at det ikke er stramt - hun er ekstremt var på om båndet strammes og søker umiddelbart mot underlaget om det skjer. Og så tror jeg det er viktig at om man skal trene på slike situasjoner - noe som vel er veien å gå - så er det ikke nok at hunden klarer å bevege seg normalt på underlaget, men at den er helt ferdig avreagert før man drar videre. 

Jeg tror også det kan være verdt å tenke på om det er slik at når hunden skal gjøre en oppgave i et slikt rom, noe som motiverer den, så gjør den det kanskje på tross av at den fremdeles ikke er helt trygg på underlaget, og at det ikke er hensiktsmessig. Legger jeg på nok stimuli så er det sjelden min ikke våger seg utpå, men det blir ikke bedre til neste gang om hun ikke får gjort seg ferdig på eget initiativ, uten slikt "press". Det ser du selvsagt best på din egen hund, men det er i alle fall noe å tenke på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, tillien said:

Ser du skriver "hver gang", men vil bare spørre likevel: Gjelder det uansett underlag? Eller er det typer underlag som går igjen? Farge, materiale, gjennskinn fra belysning eller vinduer? Store eller små flater?

Det er litt vanskelig å bedømme, for det er ikke så ofte hun er med på nye steder innendørs. Men jeg har i alle fall sett at hun sliter på gulvbelegg, parkett/tre og fliser. Farge eller belysning ser ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke størrelsen på rommet. Betong og den type underlag er ikke noe problem (f.eks. garasjer/parkeringshus), og ute kan hun gjerne løpe på isen uten å bry seg i det hele tatt. Slik jeg ser det begrenser problemet seg til det første besøket i et nytt rom/lokale. Jeg lokker eller presser henne aldri inn i sin egen frykt, hun får ta det i sitt eget tempo og finne ut selv at underlaget ikke er noe problem. Påfølgende besøk på samme sted går greit, da husker hun at gulvet var "trygt" der.

I det daglige fremstår egentlig ikke dette som et stort problem, det er begrenset hvor ofte jeg har henne med inn i nye lokaler. Men i går skulle vi besøke en ny dyrebutikk for første gang, der hun først måtte over fliser, og deretter inn på parkett/tre. Begge deler var kjempeskummelt på vei inn, og uproblematisk på vei ut. Hun bruker ikke veldig lang tid på denne utredningen av gulv, så det er strengt tatt bare i konkurransesammenheng at dette er et "problem". For da vil det jo nødvendigvis være et nytt, fremmed lokale for hvert romsøk, og søket går på tid. Sist helg, for eksempel, skulle vi søke i hytter på en campingplass. Vi bodde på plassen i en campinghytte som på alle måter var identisk med hytten det skulle søkes i, samme innredning og nøyaktig samme gulvbelegg, men allikevel fikk hun problemer. Vår egen hytte hadde hun "klarert", men generaliserte det altså ikke til en identisk hytte. 

Det jeg ønsker meg er jo at hun skal kunne gå inn i et hvilket som helst nytt rom uten å bry seg om underlaget, men jeg vet rett og slett ikke om det er mulig å trene på ettersom hun ikke ser ut til å generalisere hva som er "trygt" :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Wilhelmina said:

Vi har plutselig fått et kjempeproblem, viser det seg... For et par år siden hadde frøkna problemer med en ustabil skulder, som gjorde at hun ikke klarte å gå på glatte underlag. Skuldra er fin igjen for lenge siden, og fysisk er det ikke noe i veien for å gå på et hvilket som helst underlag - men psykisk sitter det igjen at hun skled mye (som sikkert var smertefullt) i den perioden hun sleit med skuldra. Hver gang vi kommer inn i et nytt rom bruker hun litt tid på å forsikre seg selv om at gulvet ikke er glatt (noe det aldri er, andre steder enn inni hodet hennes). Det har ikke vært noe stort problem hittil - men så skulle vi konkurrere i nosework, og romsøkene gikk i dass på grunn av dette... Vi har rett og slett ikke tid til å bruke to minutter på å bli komfortabel med underlaget, når makstiden på søket er to og et halvt minutt... Hvordan i alle dager skal vi bli kvitt denne underlagssvakheten? Må bare presisere at dette problemet oppstod etter at hun fik ustabil skulder, hun har ikke vært sånn hele livet så det er ikke en arvelig mental brist i dette tilfellet.

Har du forsøkt å kaste ut en neve med supergode godbiter idet du går inn i ett fremmed rom- FØR hun rekker å tenke på om det kan være skummelt?
Kanskje du rett å slett bare må begynne å trene på å gå inn i masse ulike rom. Og evnt ta ett par konkurranser som trening. Starte sist, og gjøre det som skal til  så hun blir trygg, belønne/ha det gøy også gå ut igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, AussieAllTheWay said:

Har du forsøkt å kaste ut en neve med supergode godbiter idet du går inn i ett fremmed rom- FØR hun rekker å tenke på om det kan være skummelt?
Kanskje du rett å slett bare må begynne å trene på å gå inn i masse ulike rom. Og evnt ta ett par konkurranser som trening. Starte sist, og gjøre det som skal til  så hun blir trygg, belønne/ha det gøy også gå ut igjen?

Det kunne absolutt vært noe å prøve, å belønne såpass i forkant at hun ikke rekker å gå inn i den lille psykosen sin. Ellers er det ingenting i veien for å bruke konkurranser som trening, konsekvensen ved å gå ut på tid er bare at man ikke får poeng i akkurat det søket. Hunden får uansett jobbe seg ferdig.

I dag har vi gått gjennom inngangspartiet på et kjøpesenter, som er en slags sluse med tre "avdelinger" adskilt med glassdører. Og hvert nye "rom" var altså like skummelt, selv om gulvet var nøyaktig det samme som på forrige "rom" (og som hun hadde jobbet seg gjennom og blitt trygg på). Det er så sprøtt at det nesten er fascinerende...

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Wilhelmina said:

Det er litt vanskelig å bedømme, for det er ikke så ofte hun er med på nye steder innendørs. Men jeg har i alle fall sett at hun sliter på gulvbelegg, parkett/tre og fliser. Farge eller belysning ser ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke størrelsen på rommet. Betong og den type underlag er ikke noe problem (f.eks. garasjer/parkeringshus), og ute kan hun gjerne løpe på isen uten å bry seg i det hele tatt. Slik jeg ser det begrenser problemet seg til det første besøket i et nytt rom/lokale. Jeg lokker eller presser henne aldri inn i sin egen frykt, hun får ta det i sitt eget tempo og finne ut selv at underlaget ikke er noe problem. Påfølgende besøk på samme sted går greit, da husker hun at gulvet var "trygt" der.

I det daglige fremstår egentlig ikke dette som et stort problem, det er begrenset hvor ofte jeg har henne med inn i nye lokaler. Men i går skulle vi besøke en ny dyrebutikk for første gang, der hun først måtte over fliser, og deretter inn på parkett/tre. Begge deler var kjempeskummelt på vei inn, og uproblematisk på vei ut. Hun bruker ikke veldig lang tid på denne utredningen av gulv, så det er strengt tatt bare i konkurransesammenheng at dette er et "problem". For da vil det jo nødvendigvis være et nytt, fremmed lokale for hvert romsøk, og søket går på tid. Sist helg, for eksempel, skulle vi søke i hytter på en campingplass. Vi bodde på plassen i en campinghytte som på alle måter var identisk med hytten det skulle søkes i, samme innredning og nøyaktig samme gulvbelegg, men allikevel fikk hun problemer. Vår egen hytte hadde hun "klarert", men generaliserte det altså ikke til en identisk hytte. 

Det jeg ønsker meg er jo at hun skal kunne gå inn i et hvilket som helst nytt rom uten å bry seg om underlaget, men jeg vet rett og slett ikke om det er mulig å trene på ettersom hun ikke ser ut til å generalisere hva som er "trygt" :icon_confused:

Ja, nå er det jo først og fremst leit at hundene skal plages med slikt (jeg skriver bare "leit" siden det vi snakker om her er relativt milde former), men det er ganske fascinerende også. For det er vanskelig å finne noen logikk i det. Jeg har nesten gitt opp å forutse hva som blir problematisk, ofte når jeg tenker "å å... her blir det trøbbel", så går det helt fint. Feks i den nye dyrebutikken du nevnte (går jeg ut i fra), men det gikk helt fint. Og her om dagen skulle vi inn på et hotell med flott og uglatt skifergulv - det måtte jo gå bra. Stein går hun jo på hele tiden. Men neida, totalfrys på en måte jeg nesten ikke har sett før. Og så er det denne tilsynelatende manglende evnen til generalisering som du nevner - det har jeg opplevd flere ganger. Så det er jo en eller annen måte hun ser verden på som ikke jeg med min menneskehjerne ikke helt klarer å få tak på. 

Og det er vel dette med generalisering man håper å få brukt på et eller annet vis. Jeg har hatt en følelse av at når jeg overhodet ikke har lokket på noe vis og hun da har fått finne ut av ting helt selv - så har det vært best. Hun likte ikke trebrygger, feks - da satte jeg meg ned ved en og etter en god stund gikk hun nå å vandret der og det har deretter virket å være generalisert til like trebrygger i lignende omgivelser. Mens de plassene hvor jeg feks har kastet godbiter (eller leke) utpå, så kan hun finne på og gå etter, men da er det ikke nødvendigvis "trygt" på selv den spesifikke  plassen neste gang. Av og til får jeg følelsen av at jeg bare har gjort det verre.

Det blir en del (mage)"følelse" rundt mine erfaringer som du ser, men det er fordi - litt som du beskriver - så er ikke dette et daglig problem. Ikke ukentlig eller månedlig heller. Så det har gjort noe med hvor systematisk og ofte jeg jobber med det. Det er jo også et praktisk problem - man må jo både identifisere problem"flater"og ha nok av dem å trene på, ofte nok til at man kan tenke seg at det er rimelig å få til en generalisering. En trebrygge finner man enkelt tilgjengelig, feks, mens mange hytter på kanskje flere campingplasser eller andre fremmede rom er jo litt mer plunder å få til. Men det er kanskje det som må til? Stor nok mengde nye rom over en periode? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...