Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har plutselig fått et kjempeproblem, viser det seg... For et par år siden hadde frøkna problemer med en ustabil skulder, som gjorde at hun ikke klarte å gå på glatte underlag. Skuldra er fin igjen for lenge siden, og fysisk er det ikke noe i veien for å gå på et hvilket som helst underlag - men psykisk sitter det igjen at hun skled mye (som sikkert var smertefullt) i den perioden hun sleit med skuldra. Hver gang vi kommer inn i et nytt rom bruker hun litt tid på å forsikre seg selv om at gulvet ikke er glatt (noe det aldri er, andre steder enn inni hodet hennes). Det har ikke vært noe stort problem hittil - men så skulle vi konkurrere i nosework, og romsøkene gikk i dass på grunn av dette... Vi har rett og slett ikke tid til å bruke to minutter på å bli komfortabel med underlaget, når makstiden på søket er to og et halvt minutt... Hvordan i alle dager skal vi bli kvitt denne underlagssvakheten? Må bare presisere at dette problemet oppstod etter at hun fik ustabil skulder, hun har ikke vært sånn hele livet så det er ikke en arvelig mental brist i dette tilfellet.

Skrevet

Ser du skriver "hver gang", men vil bare spørre likevel: Gjelder det uansett underlag? Eller er det typer underlag som går igjen? Farge, materiale, gjennskinn fra belysning eller vinduer? Store eller små flater?

Min har et snev av underlagssvaket (vel, det kan være ille når det slår inn, men stedene det slår inn er ekstremt få), dog nok sannsynligvis mest medfødt. Det er imidlertid åpenbart redsel for at det er glatt som er problemet hos min også. 

Det aller verste jeg kan gjøre er å presse henne på noe vis - hun må få bruke all den tid hun trenger. Ideelt sett er hun løs og om hun er i bånd må jeg sørge for at det ikke er stramt - hun er ekstremt var på om båndet strammes og søker umiddelbart mot underlaget om det skjer. Og så tror jeg det er viktig at om man skal trene på slike situasjoner - noe som vel er veien å gå - så er det ikke nok at hunden klarer å bevege seg normalt på underlaget, men at den er helt ferdig avreagert før man drar videre. 

Jeg tror også det kan være verdt å tenke på om det er slik at når hunden skal gjøre en oppgave i et slikt rom, noe som motiverer den, så gjør den det kanskje på tross av at den fremdeles ikke er helt trygg på underlaget, og at det ikke er hensiktsmessig. Legger jeg på nok stimuli så er det sjelden min ikke våger seg utpå, men det blir ikke bedre til neste gang om hun ikke får gjort seg ferdig på eget initiativ, uten slikt "press". Det ser du selvsagt best på din egen hund, men det er i alle fall noe å tenke på. 

Skrevet
8 hours ago, tillien said:

Ser du skriver "hver gang", men vil bare spørre likevel: Gjelder det uansett underlag? Eller er det typer underlag som går igjen? Farge, materiale, gjennskinn fra belysning eller vinduer? Store eller små flater?

Det er litt vanskelig å bedømme, for det er ikke så ofte hun er med på nye steder innendørs. Men jeg har i alle fall sett at hun sliter på gulvbelegg, parkett/tre og fliser. Farge eller belysning ser ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke størrelsen på rommet. Betong og den type underlag er ikke noe problem (f.eks. garasjer/parkeringshus), og ute kan hun gjerne løpe på isen uten å bry seg i det hele tatt. Slik jeg ser det begrenser problemet seg til det første besøket i et nytt rom/lokale. Jeg lokker eller presser henne aldri inn i sin egen frykt, hun får ta det i sitt eget tempo og finne ut selv at underlaget ikke er noe problem. Påfølgende besøk på samme sted går greit, da husker hun at gulvet var "trygt" der.

I det daglige fremstår egentlig ikke dette som et stort problem, det er begrenset hvor ofte jeg har henne med inn i nye lokaler. Men i går skulle vi besøke en ny dyrebutikk for første gang, der hun først måtte over fliser, og deretter inn på parkett/tre. Begge deler var kjempeskummelt på vei inn, og uproblematisk på vei ut. Hun bruker ikke veldig lang tid på denne utredningen av gulv, så det er strengt tatt bare i konkurransesammenheng at dette er et "problem". For da vil det jo nødvendigvis være et nytt, fremmed lokale for hvert romsøk, og søket går på tid. Sist helg, for eksempel, skulle vi søke i hytter på en campingplass. Vi bodde på plassen i en campinghytte som på alle måter var identisk med hytten det skulle søkes i, samme innredning og nøyaktig samme gulvbelegg, men allikevel fikk hun problemer. Vår egen hytte hadde hun "klarert", men generaliserte det altså ikke til en identisk hytte. 

Det jeg ønsker meg er jo at hun skal kunne gå inn i et hvilket som helst nytt rom uten å bry seg om underlaget, men jeg vet rett og slett ikke om det er mulig å trene på ettersom hun ikke ser ut til å generalisere hva som er "trygt" :icon_confused:

Skrevet
18 hours ago, Wilhelmina said:

Vi har plutselig fått et kjempeproblem, viser det seg... For et par år siden hadde frøkna problemer med en ustabil skulder, som gjorde at hun ikke klarte å gå på glatte underlag. Skuldra er fin igjen for lenge siden, og fysisk er det ikke noe i veien for å gå på et hvilket som helst underlag - men psykisk sitter det igjen at hun skled mye (som sikkert var smertefullt) i den perioden hun sleit med skuldra. Hver gang vi kommer inn i et nytt rom bruker hun litt tid på å forsikre seg selv om at gulvet ikke er glatt (noe det aldri er, andre steder enn inni hodet hennes). Det har ikke vært noe stort problem hittil - men så skulle vi konkurrere i nosework, og romsøkene gikk i dass på grunn av dette... Vi har rett og slett ikke tid til å bruke to minutter på å bli komfortabel med underlaget, når makstiden på søket er to og et halvt minutt... Hvordan i alle dager skal vi bli kvitt denne underlagssvakheten? Må bare presisere at dette problemet oppstod etter at hun fik ustabil skulder, hun har ikke vært sånn hele livet så det er ikke en arvelig mental brist i dette tilfellet.

Har du forsøkt å kaste ut en neve med supergode godbiter idet du går inn i ett fremmed rom- FØR hun rekker å tenke på om det kan være skummelt?
Kanskje du rett å slett bare må begynne å trene på å gå inn i masse ulike rom. Og evnt ta ett par konkurranser som trening. Starte sist, og gjøre det som skal til  så hun blir trygg, belønne/ha det gøy også gå ut igjen?

Skrevet (endret)
2 hours ago, AussieAllTheWay said:

Har du forsøkt å kaste ut en neve med supergode godbiter idet du går inn i ett fremmed rom- FØR hun rekker å tenke på om det kan være skummelt?
Kanskje du rett å slett bare må begynne å trene på å gå inn i masse ulike rom. Og evnt ta ett par konkurranser som trening. Starte sist, og gjøre det som skal til  så hun blir trygg, belønne/ha det gøy også gå ut igjen?

Det kunne absolutt vært noe å prøve, å belønne såpass i forkant at hun ikke rekker å gå inn i den lille psykosen sin. Ellers er det ingenting i veien for å bruke konkurranser som trening, konsekvensen ved å gå ut på tid er bare at man ikke får poeng i akkurat det søket. Hunden får uansett jobbe seg ferdig.

I dag har vi gått gjennom inngangspartiet på et kjøpesenter, som er en slags sluse med tre "avdelinger" adskilt med glassdører. Og hvert nye "rom" var altså like skummelt, selv om gulvet var nøyaktig det samme som på forrige "rom" (og som hun hadde jobbet seg gjennom og blitt trygg på). Det er så sprøtt at det nesten er fascinerende...

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet
7 hours ago, Wilhelmina said:

Det er litt vanskelig å bedømme, for det er ikke så ofte hun er med på nye steder innendørs. Men jeg har i alle fall sett at hun sliter på gulvbelegg, parkett/tre og fliser. Farge eller belysning ser ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke størrelsen på rommet. Betong og den type underlag er ikke noe problem (f.eks. garasjer/parkeringshus), og ute kan hun gjerne løpe på isen uten å bry seg i det hele tatt. Slik jeg ser det begrenser problemet seg til det første besøket i et nytt rom/lokale. Jeg lokker eller presser henne aldri inn i sin egen frykt, hun får ta det i sitt eget tempo og finne ut selv at underlaget ikke er noe problem. Påfølgende besøk på samme sted går greit, da husker hun at gulvet var "trygt" der.

I det daglige fremstår egentlig ikke dette som et stort problem, det er begrenset hvor ofte jeg har henne med inn i nye lokaler. Men i går skulle vi besøke en ny dyrebutikk for første gang, der hun først måtte over fliser, og deretter inn på parkett/tre. Begge deler var kjempeskummelt på vei inn, og uproblematisk på vei ut. Hun bruker ikke veldig lang tid på denne utredningen av gulv, så det er strengt tatt bare i konkurransesammenheng at dette er et "problem". For da vil det jo nødvendigvis være et nytt, fremmed lokale for hvert romsøk, og søket går på tid. Sist helg, for eksempel, skulle vi søke i hytter på en campingplass. Vi bodde på plassen i en campinghytte som på alle måter var identisk med hytten det skulle søkes i, samme innredning og nøyaktig samme gulvbelegg, men allikevel fikk hun problemer. Vår egen hytte hadde hun "klarert", men generaliserte det altså ikke til en identisk hytte. 

Det jeg ønsker meg er jo at hun skal kunne gå inn i et hvilket som helst nytt rom uten å bry seg om underlaget, men jeg vet rett og slett ikke om det er mulig å trene på ettersom hun ikke ser ut til å generalisere hva som er "trygt" :icon_confused:

Ja, nå er det jo først og fremst leit at hundene skal plages med slikt (jeg skriver bare "leit" siden det vi snakker om her er relativt milde former), men det er ganske fascinerende også. For det er vanskelig å finne noen logikk i det. Jeg har nesten gitt opp å forutse hva som blir problematisk, ofte når jeg tenker "å å... her blir det trøbbel", så går det helt fint. Feks i den nye dyrebutikken du nevnte (går jeg ut i fra), men det gikk helt fint. Og her om dagen skulle vi inn på et hotell med flott og uglatt skifergulv - det måtte jo gå bra. Stein går hun jo på hele tiden. Men neida, totalfrys på en måte jeg nesten ikke har sett før. Og så er det denne tilsynelatende manglende evnen til generalisering som du nevner - det har jeg opplevd flere ganger. Så det er jo en eller annen måte hun ser verden på som ikke jeg med min menneskehjerne ikke helt klarer å få tak på. 

Og det er vel dette med generalisering man håper å få brukt på et eller annet vis. Jeg har hatt en følelse av at når jeg overhodet ikke har lokket på noe vis og hun da har fått finne ut av ting helt selv - så har det vært best. Hun likte ikke trebrygger, feks - da satte jeg meg ned ved en og etter en god stund gikk hun nå å vandret der og det har deretter virket å være generalisert til like trebrygger i lignende omgivelser. Mens de plassene hvor jeg feks har kastet godbiter (eller leke) utpå, så kan hun finne på og gå etter, men da er det ikke nødvendigvis "trygt" på selv den spesifikke  plassen neste gang. Av og til får jeg følelsen av at jeg bare har gjort det verre.

Det blir en del (mage)"følelse" rundt mine erfaringer som du ser, men det er fordi - litt som du beskriver - så er ikke dette et daglig problem. Ikke ukentlig eller månedlig heller. Så det har gjort noe med hvor systematisk og ofte jeg jobber med det. Det er jo også et praktisk problem - man må jo både identifisere problem"flater"og ha nok av dem å trene på, ofte nok til at man kan tenke seg at det er rimelig å få til en generalisering. En trebrygge finner man enkelt tilgjengelig, feks, mens mange hytter på kanskje flere campingplasser eller andre fremmede rom er jo litt mer plunder å få til. Men det er kanskje det som må til? Stor nok mengde nye rom over en periode? 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...