Gå til innhold
Hundesonen.no

Underlagssvakhet


Wilhelmina
 Share

Recommended Posts

Vi har plutselig fått et kjempeproblem, viser det seg... For et par år siden hadde frøkna problemer med en ustabil skulder, som gjorde at hun ikke klarte å gå på glatte underlag. Skuldra er fin igjen for lenge siden, og fysisk er det ikke noe i veien for å gå på et hvilket som helst underlag - men psykisk sitter det igjen at hun skled mye (som sikkert var smertefullt) i den perioden hun sleit med skuldra. Hver gang vi kommer inn i et nytt rom bruker hun litt tid på å forsikre seg selv om at gulvet ikke er glatt (noe det aldri er, andre steder enn inni hodet hennes). Det har ikke vært noe stort problem hittil - men så skulle vi konkurrere i nosework, og romsøkene gikk i dass på grunn av dette... Vi har rett og slett ikke tid til å bruke to minutter på å bli komfortabel med underlaget, når makstiden på søket er to og et halvt minutt... Hvordan i alle dager skal vi bli kvitt denne underlagssvakheten? Må bare presisere at dette problemet oppstod etter at hun fik ustabil skulder, hun har ikke vært sånn hele livet så det er ikke en arvelig mental brist i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du skriver "hver gang", men vil bare spørre likevel: Gjelder det uansett underlag? Eller er det typer underlag som går igjen? Farge, materiale, gjennskinn fra belysning eller vinduer? Store eller små flater?

Min har et snev av underlagssvaket (vel, det kan være ille når det slår inn, men stedene det slår inn er ekstremt få), dog nok sannsynligvis mest medfødt. Det er imidlertid åpenbart redsel for at det er glatt som er problemet hos min også. 

Det aller verste jeg kan gjøre er å presse henne på noe vis - hun må få bruke all den tid hun trenger. Ideelt sett er hun løs og om hun er i bånd må jeg sørge for at det ikke er stramt - hun er ekstremt var på om båndet strammes og søker umiddelbart mot underlaget om det skjer. Og så tror jeg det er viktig at om man skal trene på slike situasjoner - noe som vel er veien å gå - så er det ikke nok at hunden klarer å bevege seg normalt på underlaget, men at den er helt ferdig avreagert før man drar videre. 

Jeg tror også det kan være verdt å tenke på om det er slik at når hunden skal gjøre en oppgave i et slikt rom, noe som motiverer den, så gjør den det kanskje på tross av at den fremdeles ikke er helt trygg på underlaget, og at det ikke er hensiktsmessig. Legger jeg på nok stimuli så er det sjelden min ikke våger seg utpå, men det blir ikke bedre til neste gang om hun ikke får gjort seg ferdig på eget initiativ, uten slikt "press". Det ser du selvsagt best på din egen hund, men det er i alle fall noe å tenke på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, tillien said:

Ser du skriver "hver gang", men vil bare spørre likevel: Gjelder det uansett underlag? Eller er det typer underlag som går igjen? Farge, materiale, gjennskinn fra belysning eller vinduer? Store eller små flater?

Det er litt vanskelig å bedømme, for det er ikke så ofte hun er med på nye steder innendørs. Men jeg har i alle fall sett at hun sliter på gulvbelegg, parkett/tre og fliser. Farge eller belysning ser ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke størrelsen på rommet. Betong og den type underlag er ikke noe problem (f.eks. garasjer/parkeringshus), og ute kan hun gjerne løpe på isen uten å bry seg i det hele tatt. Slik jeg ser det begrenser problemet seg til det første besøket i et nytt rom/lokale. Jeg lokker eller presser henne aldri inn i sin egen frykt, hun får ta det i sitt eget tempo og finne ut selv at underlaget ikke er noe problem. Påfølgende besøk på samme sted går greit, da husker hun at gulvet var "trygt" der.

I det daglige fremstår egentlig ikke dette som et stort problem, det er begrenset hvor ofte jeg har henne med inn i nye lokaler. Men i går skulle vi besøke en ny dyrebutikk for første gang, der hun først måtte over fliser, og deretter inn på parkett/tre. Begge deler var kjempeskummelt på vei inn, og uproblematisk på vei ut. Hun bruker ikke veldig lang tid på denne utredningen av gulv, så det er strengt tatt bare i konkurransesammenheng at dette er et "problem". For da vil det jo nødvendigvis være et nytt, fremmed lokale for hvert romsøk, og søket går på tid. Sist helg, for eksempel, skulle vi søke i hytter på en campingplass. Vi bodde på plassen i en campinghytte som på alle måter var identisk med hytten det skulle søkes i, samme innredning og nøyaktig samme gulvbelegg, men allikevel fikk hun problemer. Vår egen hytte hadde hun "klarert", men generaliserte det altså ikke til en identisk hytte. 

Det jeg ønsker meg er jo at hun skal kunne gå inn i et hvilket som helst nytt rom uten å bry seg om underlaget, men jeg vet rett og slett ikke om det er mulig å trene på ettersom hun ikke ser ut til å generalisere hva som er "trygt" :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Wilhelmina said:

Vi har plutselig fått et kjempeproblem, viser det seg... For et par år siden hadde frøkna problemer med en ustabil skulder, som gjorde at hun ikke klarte å gå på glatte underlag. Skuldra er fin igjen for lenge siden, og fysisk er det ikke noe i veien for å gå på et hvilket som helst underlag - men psykisk sitter det igjen at hun skled mye (som sikkert var smertefullt) i den perioden hun sleit med skuldra. Hver gang vi kommer inn i et nytt rom bruker hun litt tid på å forsikre seg selv om at gulvet ikke er glatt (noe det aldri er, andre steder enn inni hodet hennes). Det har ikke vært noe stort problem hittil - men så skulle vi konkurrere i nosework, og romsøkene gikk i dass på grunn av dette... Vi har rett og slett ikke tid til å bruke to minutter på å bli komfortabel med underlaget, når makstiden på søket er to og et halvt minutt... Hvordan i alle dager skal vi bli kvitt denne underlagssvakheten? Må bare presisere at dette problemet oppstod etter at hun fik ustabil skulder, hun har ikke vært sånn hele livet så det er ikke en arvelig mental brist i dette tilfellet.

Har du forsøkt å kaste ut en neve med supergode godbiter idet du går inn i ett fremmed rom- FØR hun rekker å tenke på om det kan være skummelt?
Kanskje du rett å slett bare må begynne å trene på å gå inn i masse ulike rom. Og evnt ta ett par konkurranser som trening. Starte sist, og gjøre det som skal til  så hun blir trygg, belønne/ha det gøy også gå ut igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, AussieAllTheWay said:

Har du forsøkt å kaste ut en neve med supergode godbiter idet du går inn i ett fremmed rom- FØR hun rekker å tenke på om det kan være skummelt?
Kanskje du rett å slett bare må begynne å trene på å gå inn i masse ulike rom. Og evnt ta ett par konkurranser som trening. Starte sist, og gjøre det som skal til  så hun blir trygg, belønne/ha det gøy også gå ut igjen?

Det kunne absolutt vært noe å prøve, å belønne såpass i forkant at hun ikke rekker å gå inn i den lille psykosen sin. Ellers er det ingenting i veien for å bruke konkurranser som trening, konsekvensen ved å gå ut på tid er bare at man ikke får poeng i akkurat det søket. Hunden får uansett jobbe seg ferdig.

I dag har vi gått gjennom inngangspartiet på et kjøpesenter, som er en slags sluse med tre "avdelinger" adskilt med glassdører. Og hvert nye "rom" var altså like skummelt, selv om gulvet var nøyaktig det samme som på forrige "rom" (og som hun hadde jobbet seg gjennom og blitt trygg på). Det er så sprøtt at det nesten er fascinerende...

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Wilhelmina said:

Det er litt vanskelig å bedømme, for det er ikke så ofte hun er med på nye steder innendørs. Men jeg har i alle fall sett at hun sliter på gulvbelegg, parkett/tre og fliser. Farge eller belysning ser ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke størrelsen på rommet. Betong og den type underlag er ikke noe problem (f.eks. garasjer/parkeringshus), og ute kan hun gjerne løpe på isen uten å bry seg i det hele tatt. Slik jeg ser det begrenser problemet seg til det første besøket i et nytt rom/lokale. Jeg lokker eller presser henne aldri inn i sin egen frykt, hun får ta det i sitt eget tempo og finne ut selv at underlaget ikke er noe problem. Påfølgende besøk på samme sted går greit, da husker hun at gulvet var "trygt" der.

I det daglige fremstår egentlig ikke dette som et stort problem, det er begrenset hvor ofte jeg har henne med inn i nye lokaler. Men i går skulle vi besøke en ny dyrebutikk for første gang, der hun først måtte over fliser, og deretter inn på parkett/tre. Begge deler var kjempeskummelt på vei inn, og uproblematisk på vei ut. Hun bruker ikke veldig lang tid på denne utredningen av gulv, så det er strengt tatt bare i konkurransesammenheng at dette er et "problem". For da vil det jo nødvendigvis være et nytt, fremmed lokale for hvert romsøk, og søket går på tid. Sist helg, for eksempel, skulle vi søke i hytter på en campingplass. Vi bodde på plassen i en campinghytte som på alle måter var identisk med hytten det skulle søkes i, samme innredning og nøyaktig samme gulvbelegg, men allikevel fikk hun problemer. Vår egen hytte hadde hun "klarert", men generaliserte det altså ikke til en identisk hytte. 

Det jeg ønsker meg er jo at hun skal kunne gå inn i et hvilket som helst nytt rom uten å bry seg om underlaget, men jeg vet rett og slett ikke om det er mulig å trene på ettersom hun ikke ser ut til å generalisere hva som er "trygt" :icon_confused:

Ja, nå er det jo først og fremst leit at hundene skal plages med slikt (jeg skriver bare "leit" siden det vi snakker om her er relativt milde former), men det er ganske fascinerende også. For det er vanskelig å finne noen logikk i det. Jeg har nesten gitt opp å forutse hva som blir problematisk, ofte når jeg tenker "å å... her blir det trøbbel", så går det helt fint. Feks i den nye dyrebutikken du nevnte (går jeg ut i fra), men det gikk helt fint. Og her om dagen skulle vi inn på et hotell med flott og uglatt skifergulv - det måtte jo gå bra. Stein går hun jo på hele tiden. Men neida, totalfrys på en måte jeg nesten ikke har sett før. Og så er det denne tilsynelatende manglende evnen til generalisering som du nevner - det har jeg opplevd flere ganger. Så det er jo en eller annen måte hun ser verden på som ikke jeg med min menneskehjerne ikke helt klarer å få tak på. 

Og det er vel dette med generalisering man håper å få brukt på et eller annet vis. Jeg har hatt en følelse av at når jeg overhodet ikke har lokket på noe vis og hun da har fått finne ut av ting helt selv - så har det vært best. Hun likte ikke trebrygger, feks - da satte jeg meg ned ved en og etter en god stund gikk hun nå å vandret der og det har deretter virket å være generalisert til like trebrygger i lignende omgivelser. Mens de plassene hvor jeg feks har kastet godbiter (eller leke) utpå, så kan hun finne på og gå etter, men da er det ikke nødvendigvis "trygt" på selv den spesifikke  plassen neste gang. Av og til får jeg følelsen av at jeg bare har gjort det verre.

Det blir en del (mage)"følelse" rundt mine erfaringer som du ser, men det er fordi - litt som du beskriver - så er ikke dette et daglig problem. Ikke ukentlig eller månedlig heller. Så det har gjort noe med hvor systematisk og ofte jeg jobber med det. Det er jo også et praktisk problem - man må jo både identifisere problem"flater"og ha nok av dem å trene på, ofte nok til at man kan tenke seg at det er rimelig å få til en generalisering. En trebrygge finner man enkelt tilgjengelig, feks, mens mange hytter på kanskje flere campingplasser eller andre fremmede rom er jo litt mer plunder å få til. Men det er kanskje det som må til? Stor nok mengde nye rom over en periode? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...