Gå til innhold
Hundesonen.no

Underlagssvakhet


Wilhelmina
 Share

Recommended Posts

Vi har plutselig fått et kjempeproblem, viser det seg... For et par år siden hadde frøkna problemer med en ustabil skulder, som gjorde at hun ikke klarte å gå på glatte underlag. Skuldra er fin igjen for lenge siden, og fysisk er det ikke noe i veien for å gå på et hvilket som helst underlag - men psykisk sitter det igjen at hun skled mye (som sikkert var smertefullt) i den perioden hun sleit med skuldra. Hver gang vi kommer inn i et nytt rom bruker hun litt tid på å forsikre seg selv om at gulvet ikke er glatt (noe det aldri er, andre steder enn inni hodet hennes). Det har ikke vært noe stort problem hittil - men så skulle vi konkurrere i nosework, og romsøkene gikk i dass på grunn av dette... Vi har rett og slett ikke tid til å bruke to minutter på å bli komfortabel med underlaget, når makstiden på søket er to og et halvt minutt... Hvordan i alle dager skal vi bli kvitt denne underlagssvakheten? Må bare presisere at dette problemet oppstod etter at hun fik ustabil skulder, hun har ikke vært sånn hele livet så det er ikke en arvelig mental brist i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du skriver "hver gang", men vil bare spørre likevel: Gjelder det uansett underlag? Eller er det typer underlag som går igjen? Farge, materiale, gjennskinn fra belysning eller vinduer? Store eller små flater?

Min har et snev av underlagssvaket (vel, det kan være ille når det slår inn, men stedene det slår inn er ekstremt få), dog nok sannsynligvis mest medfødt. Det er imidlertid åpenbart redsel for at det er glatt som er problemet hos min også. 

Det aller verste jeg kan gjøre er å presse henne på noe vis - hun må få bruke all den tid hun trenger. Ideelt sett er hun løs og om hun er i bånd må jeg sørge for at det ikke er stramt - hun er ekstremt var på om båndet strammes og søker umiddelbart mot underlaget om det skjer. Og så tror jeg det er viktig at om man skal trene på slike situasjoner - noe som vel er veien å gå - så er det ikke nok at hunden klarer å bevege seg normalt på underlaget, men at den er helt ferdig avreagert før man drar videre. 

Jeg tror også det kan være verdt å tenke på om det er slik at når hunden skal gjøre en oppgave i et slikt rom, noe som motiverer den, så gjør den det kanskje på tross av at den fremdeles ikke er helt trygg på underlaget, og at det ikke er hensiktsmessig. Legger jeg på nok stimuli så er det sjelden min ikke våger seg utpå, men det blir ikke bedre til neste gang om hun ikke får gjort seg ferdig på eget initiativ, uten slikt "press". Det ser du selvsagt best på din egen hund, men det er i alle fall noe å tenke på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, tillien said:

Ser du skriver "hver gang", men vil bare spørre likevel: Gjelder det uansett underlag? Eller er det typer underlag som går igjen? Farge, materiale, gjennskinn fra belysning eller vinduer? Store eller små flater?

Det er litt vanskelig å bedømme, for det er ikke så ofte hun er med på nye steder innendørs. Men jeg har i alle fall sett at hun sliter på gulvbelegg, parkett/tre og fliser. Farge eller belysning ser ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke størrelsen på rommet. Betong og den type underlag er ikke noe problem (f.eks. garasjer/parkeringshus), og ute kan hun gjerne løpe på isen uten å bry seg i det hele tatt. Slik jeg ser det begrenser problemet seg til det første besøket i et nytt rom/lokale. Jeg lokker eller presser henne aldri inn i sin egen frykt, hun får ta det i sitt eget tempo og finne ut selv at underlaget ikke er noe problem. Påfølgende besøk på samme sted går greit, da husker hun at gulvet var "trygt" der.

I det daglige fremstår egentlig ikke dette som et stort problem, det er begrenset hvor ofte jeg har henne med inn i nye lokaler. Men i går skulle vi besøke en ny dyrebutikk for første gang, der hun først måtte over fliser, og deretter inn på parkett/tre. Begge deler var kjempeskummelt på vei inn, og uproblematisk på vei ut. Hun bruker ikke veldig lang tid på denne utredningen av gulv, så det er strengt tatt bare i konkurransesammenheng at dette er et "problem". For da vil det jo nødvendigvis være et nytt, fremmed lokale for hvert romsøk, og søket går på tid. Sist helg, for eksempel, skulle vi søke i hytter på en campingplass. Vi bodde på plassen i en campinghytte som på alle måter var identisk med hytten det skulle søkes i, samme innredning og nøyaktig samme gulvbelegg, men allikevel fikk hun problemer. Vår egen hytte hadde hun "klarert", men generaliserte det altså ikke til en identisk hytte. 

Det jeg ønsker meg er jo at hun skal kunne gå inn i et hvilket som helst nytt rom uten å bry seg om underlaget, men jeg vet rett og slett ikke om det er mulig å trene på ettersom hun ikke ser ut til å generalisere hva som er "trygt" :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Wilhelmina said:

Vi har plutselig fått et kjempeproblem, viser det seg... For et par år siden hadde frøkna problemer med en ustabil skulder, som gjorde at hun ikke klarte å gå på glatte underlag. Skuldra er fin igjen for lenge siden, og fysisk er det ikke noe i veien for å gå på et hvilket som helst underlag - men psykisk sitter det igjen at hun skled mye (som sikkert var smertefullt) i den perioden hun sleit med skuldra. Hver gang vi kommer inn i et nytt rom bruker hun litt tid på å forsikre seg selv om at gulvet ikke er glatt (noe det aldri er, andre steder enn inni hodet hennes). Det har ikke vært noe stort problem hittil - men så skulle vi konkurrere i nosework, og romsøkene gikk i dass på grunn av dette... Vi har rett og slett ikke tid til å bruke to minutter på å bli komfortabel med underlaget, når makstiden på søket er to og et halvt minutt... Hvordan i alle dager skal vi bli kvitt denne underlagssvakheten? Må bare presisere at dette problemet oppstod etter at hun fik ustabil skulder, hun har ikke vært sånn hele livet så det er ikke en arvelig mental brist i dette tilfellet.

Har du forsøkt å kaste ut en neve med supergode godbiter idet du går inn i ett fremmed rom- FØR hun rekker å tenke på om det kan være skummelt?
Kanskje du rett å slett bare må begynne å trene på å gå inn i masse ulike rom. Og evnt ta ett par konkurranser som trening. Starte sist, og gjøre det som skal til  så hun blir trygg, belønne/ha det gøy også gå ut igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, AussieAllTheWay said:

Har du forsøkt å kaste ut en neve med supergode godbiter idet du går inn i ett fremmed rom- FØR hun rekker å tenke på om det kan være skummelt?
Kanskje du rett å slett bare må begynne å trene på å gå inn i masse ulike rom. Og evnt ta ett par konkurranser som trening. Starte sist, og gjøre det som skal til  så hun blir trygg, belønne/ha det gøy også gå ut igjen?

Det kunne absolutt vært noe å prøve, å belønne såpass i forkant at hun ikke rekker å gå inn i den lille psykosen sin. Ellers er det ingenting i veien for å bruke konkurranser som trening, konsekvensen ved å gå ut på tid er bare at man ikke får poeng i akkurat det søket. Hunden får uansett jobbe seg ferdig.

I dag har vi gått gjennom inngangspartiet på et kjøpesenter, som er en slags sluse med tre "avdelinger" adskilt med glassdører. Og hvert nye "rom" var altså like skummelt, selv om gulvet var nøyaktig det samme som på forrige "rom" (og som hun hadde jobbet seg gjennom og blitt trygg på). Det er så sprøtt at det nesten er fascinerende...

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Wilhelmina said:

Det er litt vanskelig å bedømme, for det er ikke så ofte hun er med på nye steder innendørs. Men jeg har i alle fall sett at hun sliter på gulvbelegg, parkett/tre og fliser. Farge eller belysning ser ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke størrelsen på rommet. Betong og den type underlag er ikke noe problem (f.eks. garasjer/parkeringshus), og ute kan hun gjerne løpe på isen uten å bry seg i det hele tatt. Slik jeg ser det begrenser problemet seg til det første besøket i et nytt rom/lokale. Jeg lokker eller presser henne aldri inn i sin egen frykt, hun får ta det i sitt eget tempo og finne ut selv at underlaget ikke er noe problem. Påfølgende besøk på samme sted går greit, da husker hun at gulvet var "trygt" der.

I det daglige fremstår egentlig ikke dette som et stort problem, det er begrenset hvor ofte jeg har henne med inn i nye lokaler. Men i går skulle vi besøke en ny dyrebutikk for første gang, der hun først måtte over fliser, og deretter inn på parkett/tre. Begge deler var kjempeskummelt på vei inn, og uproblematisk på vei ut. Hun bruker ikke veldig lang tid på denne utredningen av gulv, så det er strengt tatt bare i konkurransesammenheng at dette er et "problem". For da vil det jo nødvendigvis være et nytt, fremmed lokale for hvert romsøk, og søket går på tid. Sist helg, for eksempel, skulle vi søke i hytter på en campingplass. Vi bodde på plassen i en campinghytte som på alle måter var identisk med hytten det skulle søkes i, samme innredning og nøyaktig samme gulvbelegg, men allikevel fikk hun problemer. Vår egen hytte hadde hun "klarert", men generaliserte det altså ikke til en identisk hytte. 

Det jeg ønsker meg er jo at hun skal kunne gå inn i et hvilket som helst nytt rom uten å bry seg om underlaget, men jeg vet rett og slett ikke om det er mulig å trene på ettersom hun ikke ser ut til å generalisere hva som er "trygt" :icon_confused:

Ja, nå er det jo først og fremst leit at hundene skal plages med slikt (jeg skriver bare "leit" siden det vi snakker om her er relativt milde former), men det er ganske fascinerende også. For det er vanskelig å finne noen logikk i det. Jeg har nesten gitt opp å forutse hva som blir problematisk, ofte når jeg tenker "å å... her blir det trøbbel", så går det helt fint. Feks i den nye dyrebutikken du nevnte (går jeg ut i fra), men det gikk helt fint. Og her om dagen skulle vi inn på et hotell med flott og uglatt skifergulv - det måtte jo gå bra. Stein går hun jo på hele tiden. Men neida, totalfrys på en måte jeg nesten ikke har sett før. Og så er det denne tilsynelatende manglende evnen til generalisering som du nevner - det har jeg opplevd flere ganger. Så det er jo en eller annen måte hun ser verden på som ikke jeg med min menneskehjerne ikke helt klarer å få tak på. 

Og det er vel dette med generalisering man håper å få brukt på et eller annet vis. Jeg har hatt en følelse av at når jeg overhodet ikke har lokket på noe vis og hun da har fått finne ut av ting helt selv - så har det vært best. Hun likte ikke trebrygger, feks - da satte jeg meg ned ved en og etter en god stund gikk hun nå å vandret der og det har deretter virket å være generalisert til like trebrygger i lignende omgivelser. Mens de plassene hvor jeg feks har kastet godbiter (eller leke) utpå, så kan hun finne på og gå etter, men da er det ikke nødvendigvis "trygt" på selv den spesifikke  plassen neste gang. Av og til får jeg følelsen av at jeg bare har gjort det verre.

Det blir en del (mage)"følelse" rundt mine erfaringer som du ser, men det er fordi - litt som du beskriver - så er ikke dette et daglig problem. Ikke ukentlig eller månedlig heller. Så det har gjort noe med hvor systematisk og ofte jeg jobber med det. Det er jo også et praktisk problem - man må jo både identifisere problem"flater"og ha nok av dem å trene på, ofte nok til at man kan tenke seg at det er rimelig å få til en generalisering. En trebrygge finner man enkelt tilgjengelig, feks, mens mange hytter på kanskje flere campingplasser eller andre fremmede rom er jo litt mer plunder å få til. Men det er kanskje det som må til? Stor nok mengde nye rom over en periode? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...