Gå til innhold
Hundesonen.no

Får hannhunden din lov til å markere overalt?


Isbjørn
 Share

Recommended Posts

Har en valp på 7 mnd som akkurat har begynt å markere litt. Han tisser overalt, spesielt etter å ha lukta noe spennende, og har såvidt begynt å løfte foten noen ganger. (Han er så søt når han står der og prøver å balansere, hehe.)

Så kom jeg på at jeg har lest noe om at man bør bestemme hvor hannhundene får lov til å markere og ikke. At de f.eks. har en fast stolpe de tisser på, men at de ikke får lov å tisse på hvert eneste tre langs veien.

Hvordan gjør dere andre dette? Hvis dere ikke lar hunden tisse der han vil - hvordan hindrer dere det?

Føler vi nettopp var der at vi hadde full fest for hver runde med tissing ute. Tida går fort :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke. Kun lov på gress/grøftekanter/busker (men ikke pent opparbeidede hekker eller inne på andres plen). Og ikke annenhver meter. Synes det er en uting med hund som markerer overalt, og synes det er grisete å la de markere på ting som gjerder, lyktestolper, søppelkasser osv. 

Har avbrutt hunden og sagt "nei" når jeg har sett han har vurdert å tisse på noe jeg ikke tenker er greit. Og evt sluppet opp og sagt "gå tisse" når det er ok. Han lærte seg fort hva som var greit og ikke, og jeg måtte ikke krangle med ham da vi gikk steder som hadde få egnede steder å tisse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får ikke tisse på "ting" som hekk, søppelkasser, skur, blomsterkasser etc 
Da drar jeg de bare med videre. Men ellers får de stort sett tisse på hva de vil av busker/trær på tur. Er mer plaget av at de vil snuse i en evighet på gode flekker enn at de skal markere overalt. Så ofte må jeg bare dra de med videre fordi jeg ikke gidder vente. Går tur med 3 hannhunder så vi kan ikke stoppe overalt.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han får gjøre som han vil så markerer han mye, men så lenge han går i bånd så regulerer jeg det. Han får tisse noen ganger i begynnelsen av turen (selvsagt ikke på private gjerder, postkasser, biler etc), men så må han gå uten å snuse eller markere til jeg gir han lov til å gjøre det. Det høres litt ufint ut, og jeg vet en del argumenterer for å la hunder snuse på tur, men for oss fungerer dette best. Jeg opplever en roligere hund på tur når han får ikke gå med snuten i bakken og ruse seg på alle mulige lukter. Nå skal det også sies at 8 av 10 turer foregår i skogen og stort sett uten bånd, og da får han snuse og tisse så mye han vil (nesten i alle fall, det er ikke lov å nislikke på tisseflekker da heller). Jeg har lært inn en "nok" kommando som jeg bruker på båndturene, det signaliserer at han må gå fint, "værsegod" gir han lov til å gå i grøfta/tisse igjen. 

Endret av MarieR
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minien er en omplasseringshund, så litt uvisst hva han var vant med, men han ville helst markere overalt. Nå må jeg snakke med ham hele tiden, og det nytter. selv når han har fått foten opp og jeg sier: nei, vi tisser ikke i bed, så tar han ned foten og går videre. Men godbiten er aldri langt  unna, og han vet når han syns han fortjener en;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Bali said:

Vi la ikke ned arbeid på dette, og angrer. Våre vil helst markere på det meste utendørs og skal snuse på alt når vi går tur. Skal vi ha hannhund igjen så skal det ikke tillates markering på alt av brøytestikker, tær osv. 

Det går fint ann å lære dem å ikke markere på alt. Jeg hadde bare dratt dem med meg videre og samtidig sagt et klart og tydelig NEI ? Det bør jo funke ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg tispe, men da jeg hadde hannhund fikk han ikke lov til å tisse på "ting" eller hjørner av innkjørsler o.l (som hovedregel). Jeg er også ganske nøye med ingen tissing på for eksempel thujahekker (som tåler dårlig hundetiss. Jeg er landskapsarkitekt og sikkert mer opptatt av sånt enn gjennomsnittet) og andre hekker og bed som virker private (selv om de kanskje hører til vegkanten). Det er ikke noe problem for en hund å bli litt begrenset i hvor de får tisse, de MÅ ikke tisse hver femte meter (som noen hannhunder gjerne kan gjøre hvis de får velge). Jeg har bare sagt nei, og tatt han med meg. Det er lurt å være litt i forkant. Hannhunder er ganske forutsigbare, så når du kjenner igjen tegnene på at han kommer til å løfte på beinet, evt ser ting som gjerne er fristende å tisse på, kan det være lurt å legge inn et "kom igjen" eller "kom her", og ta han med seg. Også har jeg også som regel skilt veldig tydelig på type tur. Skal vi bare tusle, har jeg ofte latt han få lov til å gå i grøfta, og tisse der han ønsker (med unntak av det nevnt ovenfor her), så lenge han rekker det innenfor lengden av båndet mens vi går;) Men som regel har vi gått mer effektive og raske turer, og da er det ikke rom for å stoppe opp for tissing, annet enn når jeg stopper og gir beskjed om at det er greit. Lurt å legge på et "gå å tiss" når du ser han skal tisse, etter hvert vil han kunne koble den kommandoen, og du kan gi han beskjed om å tisse når det passer på turen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mardina skrev:

Det går fint ann å lære dem å ikke markere på alt. Jeg hadde bare dratt dem med meg videre og samtidig sagt et klart og tydelig NEI ? Det bør jo funke ?

Ja, det funger greit på tur. Utfordringen er når de er løse. De har heldigvis forstått at barnesykler ikke er ok, men huskestativ, gressklipper osv er fair go i følge dem ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar min hann tisse på alt av gresstuer, busker og trær. Er ikke egentlig så streng med ham, han er lav og treffer ikke annet enn gress uansett om han skulle snike seg til å markere ved en påle eller lyktestolpe. Å tisse på ting som sykler, biler, søppelbokser, blomsterpotter ol. er ikke lov.

Noen turer har vi god tid og han får snuse markere så mye han vil, på andre turer gidder jeg ikke vente og sier bare "kom" og går videre. Når han er løs markerer han ikke på annet enn busker og trær, han har aldri vært en "pissenisse" som tisser på alt mulig.

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...