Gå til innhold
Hundesonen.no

Får hannhunden din lov til å markere overalt?


Isbjørn
 Share

Recommended Posts

Har en valp på 7 mnd som akkurat har begynt å markere litt. Han tisser overalt, spesielt etter å ha lukta noe spennende, og har såvidt begynt å løfte foten noen ganger. (Han er så søt når han står der og prøver å balansere, hehe.)

Så kom jeg på at jeg har lest noe om at man bør bestemme hvor hannhundene får lov til å markere og ikke. At de f.eks. har en fast stolpe de tisser på, men at de ikke får lov å tisse på hvert eneste tre langs veien.

Hvordan gjør dere andre dette? Hvis dere ikke lar hunden tisse der han vil - hvordan hindrer dere det?

Føler vi nettopp var der at vi hadde full fest for hver runde med tissing ute. Tida går fort :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke. Kun lov på gress/grøftekanter/busker (men ikke pent opparbeidede hekker eller inne på andres plen). Og ikke annenhver meter. Synes det er en uting med hund som markerer overalt, og synes det er grisete å la de markere på ting som gjerder, lyktestolper, søppelkasser osv. 

Har avbrutt hunden og sagt "nei" når jeg har sett han har vurdert å tisse på noe jeg ikke tenker er greit. Og evt sluppet opp og sagt "gå tisse" når det er ok. Han lærte seg fort hva som var greit og ikke, og jeg måtte ikke krangle med ham da vi gikk steder som hadde få egnede steder å tisse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får ikke tisse på "ting" som hekk, søppelkasser, skur, blomsterkasser etc 
Da drar jeg de bare med videre. Men ellers får de stort sett tisse på hva de vil av busker/trær på tur. Er mer plaget av at de vil snuse i en evighet på gode flekker enn at de skal markere overalt. Så ofte må jeg bare dra de med videre fordi jeg ikke gidder vente. Går tur med 3 hannhunder så vi kan ikke stoppe overalt.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han får gjøre som han vil så markerer han mye, men så lenge han går i bånd så regulerer jeg det. Han får tisse noen ganger i begynnelsen av turen (selvsagt ikke på private gjerder, postkasser, biler etc), men så må han gå uten å snuse eller markere til jeg gir han lov til å gjøre det. Det høres litt ufint ut, og jeg vet en del argumenterer for å la hunder snuse på tur, men for oss fungerer dette best. Jeg opplever en roligere hund på tur når han får ikke gå med snuten i bakken og ruse seg på alle mulige lukter. Nå skal det også sies at 8 av 10 turer foregår i skogen og stort sett uten bånd, og da får han snuse og tisse så mye han vil (nesten i alle fall, det er ikke lov å nislikke på tisseflekker da heller). Jeg har lært inn en "nok" kommando som jeg bruker på båndturene, det signaliserer at han må gå fint, "værsegod" gir han lov til å gå i grøfta/tisse igjen. 

Endret av MarieR
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minien er en omplasseringshund, så litt uvisst hva han var vant med, men han ville helst markere overalt. Nå må jeg snakke med ham hele tiden, og det nytter. selv når han har fått foten opp og jeg sier: nei, vi tisser ikke i bed, så tar han ned foten og går videre. Men godbiten er aldri langt  unna, og han vet når han syns han fortjener en;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Bali said:

Vi la ikke ned arbeid på dette, og angrer. Våre vil helst markere på det meste utendørs og skal snuse på alt når vi går tur. Skal vi ha hannhund igjen så skal det ikke tillates markering på alt av brøytestikker, tær osv. 

Det går fint ann å lære dem å ikke markere på alt. Jeg hadde bare dratt dem med meg videre og samtidig sagt et klart og tydelig NEI ? Det bør jo funke ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg tispe, men da jeg hadde hannhund fikk han ikke lov til å tisse på "ting" eller hjørner av innkjørsler o.l (som hovedregel). Jeg er også ganske nøye med ingen tissing på for eksempel thujahekker (som tåler dårlig hundetiss. Jeg er landskapsarkitekt og sikkert mer opptatt av sånt enn gjennomsnittet) og andre hekker og bed som virker private (selv om de kanskje hører til vegkanten). Det er ikke noe problem for en hund å bli litt begrenset i hvor de får tisse, de MÅ ikke tisse hver femte meter (som noen hannhunder gjerne kan gjøre hvis de får velge). Jeg har bare sagt nei, og tatt han med meg. Det er lurt å være litt i forkant. Hannhunder er ganske forutsigbare, så når du kjenner igjen tegnene på at han kommer til å løfte på beinet, evt ser ting som gjerne er fristende å tisse på, kan det være lurt å legge inn et "kom igjen" eller "kom her", og ta han med seg. Også har jeg også som regel skilt veldig tydelig på type tur. Skal vi bare tusle, har jeg ofte latt han få lov til å gå i grøfta, og tisse der han ønsker (med unntak av det nevnt ovenfor her), så lenge han rekker det innenfor lengden av båndet mens vi går;) Men som regel har vi gått mer effektive og raske turer, og da er det ikke rom for å stoppe opp for tissing, annet enn når jeg stopper og gir beskjed om at det er greit. Lurt å legge på et "gå å tiss" når du ser han skal tisse, etter hvert vil han kunne koble den kommandoen, og du kan gi han beskjed om å tisse når det passer på turen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mardina skrev:

Det går fint ann å lære dem å ikke markere på alt. Jeg hadde bare dratt dem med meg videre og samtidig sagt et klart og tydelig NEI ? Det bør jo funke ?

Ja, det funger greit på tur. Utfordringen er når de er løse. De har heldigvis forstått at barnesykler ikke er ok, men huskestativ, gressklipper osv er fair go i følge dem ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar min hann tisse på alt av gresstuer, busker og trær. Er ikke egentlig så streng med ham, han er lav og treffer ikke annet enn gress uansett om han skulle snike seg til å markere ved en påle eller lyktestolpe. Å tisse på ting som sykler, biler, søppelbokser, blomsterpotter ol. er ikke lov.

Noen turer har vi god tid og han får snuse markere så mye han vil, på andre turer gidder jeg ikke vente og sier bare "kom" og går videre. Når han er løs markerer han ikke på annet enn busker og trær, han har aldri vært en "pissenisse" som tisser på alt mulig.

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...