Gå til innhold
Hundesonen.no

Dømmer du folk etter utseendet?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ja, det tror jeg at jeg gjør. Men jeg er blitt flinkere til å ikke gjøre det. Uansett, om jeg gjør meg opp en mening om folk pga utseendet deres så betyr det ikke at jeg fortsetter å tro det :lol: Jeg prøver gjerne å finne ut av om det stemmer før jeg bestemmer meg for om det er sant. Så jeg avskyr ikke noen pga utseendet, det gjør jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja desverre blir det sånn. Ikke hele tiden da, men man får jo inntrykk. Det første man ser er utseendet, så da er det naturlig å danne seg et førsteinntrykk ut fra det. De i Big Brother i år er et godt eksempel på hvem jeg dømmer etter utseendet.. Og store gutter med tattisser og piercinger får jeg også et visst inntrykk av. Og skikkelige pene guttet også.. Da tenker jeg rundbrenner med en gang. :lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste mennesker danner seg et bilde av et menneske på de 7 første sekundene de møtes. Dette bildet er vanskelig og endre etterpå. Verdt og huske til en jobbsamtale. Tror faktisk folk bruker enda kortere tid jeg.

De fleste bedømmer en hjemmeside på 0.5 sekunder - og finner ut om de vil bruke mer tid på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt ubevist. Har vært en del ganger at eg har tatt fullstendig feil av folk når det gjelder første inntrykk.

Personlig får eg ofte høre om kor grei eg egentlig er i forhold til det folk trodde. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, egentlig ikke, mine nærmeste synes jeg grenser til å være naiv - vil alltid tro det beste om alle... :lol:

Men opplever innimellom at enkelte er litt raske med å dømme meg selv noen ganger, hehe...

Jeg har nemlig den forbannelsen over meg å være (naturlig) blond, samtidig som at jeg har litt mer enn bomull mellom øra! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å la være.

Det har hendt at jeg har måttet "tatt meg sjøl i nakken", men i det store og det hele, så har jeg blitt mye flinkere enn da jeg var yngre og liker å tro selv at jeg ikke dømmer en persone etter utseendet.

Som mange har nevnt, så er nok "bimbo" det som er mest utsatt. Men det går ikke bare på utseendet, det er også hvordan de snakker med hverandre. Hvis man sitter bak noen venninner på bussen, så kan man høre mye rart. Allikevel velger jeg å tro at mange av dem er mye smartere enn det de vil gi uttrykk for..

Personlig har jeg aldri blitt dømt som "bimbo" til tross for at jeg er naturlig blond, folk oppfatter meg heller som litt kald og avvisende.... B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg gjør nok ofte det, og det er en av mine svakheter. Flau over å gjøre det, for jeg liker ikke at andre gjør det. Eller... jeg putter folk i bås, kan jeg vel heller si. Det jeg har lettest for å tenke er at folk som ser ustelte ut er uintelligente, og at folk som er tykke ikke har selvdisiplin. :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg danner et bilde i hodet etter noen sekunder, men dette kan endre seg veldig fort når jeg begynner å snakke med personen.

Jeg kan f.eks tenke "bimbo" men så starter vi å snakke så blir bildet endret til "knallkoselig"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver iherdig å la være, og tror jeg klarer det ganske bra..

Men tror nok det er endel som dømmer meg på forhånd, som bimbo.. Har fått noen blikk noen ganger som jeg tolker til: Herregud, typisk bimbo med liten pelsdott... :rolleyes: Da skulle de sett meg for noen år siden når jeg hadde 2 Schäfere! :icon_redface: Hadde vel blitt forhåndsdømt da også! :lol:

Svar meg ÆRLIG nå, hva slags inntrykk har dere av meg...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*åh det tør jeg ikke si her* neida tulla bare! :) Syns at du ser ut som en utadvendt og glad person. Lett og komme i kontakt med. Virker populær, men ikke på noen bimbo måte. kanskje jeg hadd følt meg underdannig. loL

Hva mener du med følt deg underdanig...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...