Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for å vurdere kastrering av tispe?


Malen
 Share

Recommended Posts

Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Malen skrev:

Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?

For meg er dette nok til å vurdere kastrering, ut fra bildet du skisserer.
Det er å foretrekke at hunden er frisk, foruten trøbbel med å håndtere hormoner. 
Man må ikke nødvendigvis ha en medisinsk diagnose for at kastrering vil være best for hunden.
Snakk med veterinær om dette, da du uansett trenger dennes vurdering også. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Malen skrev:

Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?

Ville nok tatt dette med veterinæren og sagt at du rett og slett vil dette for at hunden din skal få fred. Det må jo være utrolig slitsomt for henne. 

 

Hadde en hannhund jeg kastrerte, selv om jeg egentlig var i mot det. Angra ikke ett sekund, han ble en ny hund og bedre hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Er av den oppfatning at løpetid er en del av det å ha tispe, så godt å få bekreftelse på at dette ikke er normalt. Utrolig slitsomt for henne. Tar en telefon til veterinær til uka. 

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malen skrev:

Takk for svar! Er av den oppfatning at løpetid er en del av det å ha tispe, så godt å få bekreftelse på at dette ikke er normalt. Utrolig slitsomt for henne. Tar en telefon til veterinær til uka. 

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Har stilt kastrert tispe. 
Hun ble kastrert grunnet hormoner som tok litt av (hun fløy i beina på selv medlemmer av husstanden, så hun hadde det svært lite godt med seg selv ifb. med løp/innbilt).
Som regel vi det ikke vises på en tispe om hun er kastrert, men om du nå skulle ønske å ha bekreftelse på at kastreringen er gjort på medisinsk grunnlag, så får du sikkert attest hos veterinæren. 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vurdert kastrering på dette grunnlaget, ja. Høres fryktelig slitsomt ut for både deg og henne.

NKK gikk for noen år siden ut med ny regel om at hunder som var kastrert uten gyldig medisinsk grunnlag ikke kunne delta i konkurranser. Dette trakk de fort tilbake igjen etter stor motstand fra medlemmene. Så det er ikke noe problem. Jeg konkurrerer selv med kastrert hannhund (kastrert pga atferdsproblemer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Malen skrev:

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Hunder som er fysisk kastrert i Norge har lov å starte på prøver og konkurranser. Dvs hannhunder som er kjemisk kastrert kan ikke starte (=doping), og hannhunder som er kastrert kan ikke stille på utstillinger.

I Norge må det være en god grunn for å få lov å kastrere hunder. Men det må ikke være fysiske grunner. Hvis en hund sliter psykisk pga hormoner, er det også en godkjent grunn til kastrering. Og selvfølgelig dyrevelferd. (Som i mine øyne er en veldig god grunn).

Så når man starter en kastrert hund trenger man ikke ta med dokumentasjon på hvilke grunnlag hunden er kastrert. Så lenge en veterinær har gjort det så er grunnen god nok. 

Jeg har startet kastrerte hunder. Det har aldri vært et tema i noen konkurranser.

Og jeg støtter deg veldig i å kastrere tispa di. Dyrevelferd ❤️

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Malen skrev:

Takk for svar! Er av den oppfatning at løpetid er en del av det å ha tispe, så godt å få bekreftelse på at dette ikke er normalt. Utrolig slitsomt for henne. Tar en telefon til veterinær til uka. 

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Vil tørre å påstå du stiller under medisinsk årsak. Det er ikke sunt at hun har det sånn :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare føye meg inn i rekken, enig i at dette høres ut som gode grunner til å vurdere kastrering! Ta diskusjonen og den endelige vurderingen i samråd med veterinær, selvfølgelig, men slik du skisserer situasjonen kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er godt innenfor dagens regelverk og at det helt klart vil være til hundens eget beste.

Jeg har for øvrig tenkt at min tispe blir relativt hormonell i forbindelse med løpetid, ihvertfall noe mer enn det som er «normalen», men hun er altså ikke i nærheten av så voldsomme reaksjoner og plager som du beskriver. Bare for å støtte oppunder at dette nok er mer enn hva man som tispeeier skal og bør tåle (for ikke å snakke om hunden selv, da!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt i samme bane selv...Har ei gordon setter tispe på 2.5 år selv. Hun har løpetid hver 6 mnd da men,helt siden første løpetid har hun vært svært plaget med innbilt svangerskap. Det blir bare verre for hver gang.Får ikke melk da så,det er da noe?Men,hun er en tispe andre hunder synes lukter godt i utgangspunktet,under innbilt tar det helt av mer som populær ja! Så varer det jo i flere mnd.Hun vil ingen ting,veldig hormon påvirket og rar...Eneste som «skremmer» meg litt om velger kastrere er om blir inkontinens forrige hunden min ble det svært kort tid etterpå.Hun måtte opereres pga lukket livmorbetennelse. Det gikk jo fint med medisin da. Så er det en stor operasjon men,går jo som regel bra da. Lykke til med valget! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte i våres å kastrere min tispe på langt mindre grunnlag enn dette og veterinæren mente det var godt innenfor regelverket. Hun var nedstemt, usosial og rar etter hver løpetid, to ganger i året.

Hadde ingen komplikasjoner og er fornøyd med avgjørelsen.

Kan dog anbefale å sjekke rundt for prisforskjellene er STORE. Jeg er kunde hos tre klinikker jeg stoler på, og prisene der var 6000, 14000 og 26000 ?? sistnevnte var kikhullsoperasjon da, men likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Ser ut som det blir kastrering på oss. Sikkert gamle artikler jeg har kommet over da, fra da man ikke kunne konkurrere. Men, helsen og velværen til hunden ville uansett vært viktigere enn å konkurrere ?

På 9/16/2019 at 9:02 PM, Gåsa skrev:

Jeg tenker litt i samme bane selv...Har ei gordon setter tispe på 2.5 år selv. Hun har løpetid hver 6 mnd da men,helt siden første løpetid har hun vært svært plaget med innbilt svangerskap. Det blir bare verre for hver gang.Får ikke melk da så,det er da noe?Men,hun er en tispe andre hunder synes lukter godt i utgangspunktet,under innbilt tar det helt av mer som populær ja! Så varer det jo i flere mnd.Hun vil ingen ting,veldig hormon påvirket og rar...Eneste som «skremmer» meg litt om velger kastrere er om blir inkontinens forrige hunden min ble det svært kort tid etterpå.Hun måtte opereres pga lukket livmorbetennelse. Det gikk jo fint med medisin da. Så er det en stor operasjon men,går jo som regel bra da. Lykke til med valget! 

Ja, det er ikke fritt for bivirkninger uansett, så må veie det opp mot hverandre. For oss kjenner jeg det viktigste er å få mindre hormoner i hus, både for hundens del og vår del. Lykke til med valget dere også! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi fikk kastrert tispe med grunnlag i at hun hadde innbilsk drektighet etter hver løpetid, og ble da veldig nedstemt da valpene aldri kom. Nå er hun så mye mer avslappa og virker glad hele tiden. Vi tok en liten sjanse da hun er engstelig og fryktsom fra før, og dyrlegen sa hun kunne bli værre. Men vi opplevde tilbakegang i treninga ved hver løpetid og innbilske drektighet, og det gjør vi ikke nå lengre. Nå kan vi endelig bare trene og trene uten noe hinder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/12/2019 at 9:50 PM, Schnauzernoob skrev:

Vi fikk kastrert tispe med grunnlag i at hun hadde innbilsk drektighet etter hver løpetid, og ble da veldig nedstemt da valpene aldri kom. Nå er hun så mye mer avslappa og virker glad hele tiden. Vi tok en liten sjanse da hun er engstelig og fryktsom fra før, og dyrlegen sa hun kunne bli værre. Men vi opplevde tilbakegang i treninga ved hver løpetid og innbilske drektighet, og det gjør vi ikke nå lengre. Nå kan vi endelig bare trene og trene uten noe hinder. 

Samme vi tenker, vi har også hørt at f eks passeringstrening, som vi har jobbet mye med, kan bli mye værre. Men vi tenker som deg at da vet vi ihvertfall hva vi har å jobbe med, og slipper denne berg og dalbanen av medgang og motgang hele tiden. 

På 10/12/2019 at 9:53 PM, Kristin_nord skrev:

Hvordan gikk det @Malen

Det skjedde brått så mye her hjemme at vi har ikke kommet lenger i selve prosessen, men det som skjedde var at løpetiden kom ca en månede før vi forventet denne gangen. Rett etter jeg skrev denne tråden, og da altså like etter perioden med innbilt hadde gitt seg. Vi hadde vel rett under en uke som var rolig før løpetiden var i gang. Det gjorde oss mye sikrere på at kastrering er riktig. Nå er løpetiden akkurat over, og hun er tilbake til sitt glade selv, elsker å trene og være med på alt som er gøy. ? 

På 10/14/2019 at 6:58 PM, Kaja skrev:

Min ene tispe ble kastrert med litt samme historie som din. Hun ble en helt annen hund! Gikk fra å være et hormonelt monster til en bedagelig tilfreds frøken :)

Åh, høres ut som drømmen. Håper det er den veien det går her også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...