Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?

Skrevet
30 minutter siden, Malen skrev:

Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?

For meg er dette nok til å vurdere kastrering, ut fra bildet du skisserer.
Det er å foretrekke at hunden er frisk, foruten trøbbel med å håndtere hormoner. 
Man må ikke nødvendigvis ha en medisinsk diagnose for at kastrering vil være best for hunden.
Snakk med veterinær om dette, da du uansett trenger dennes vurdering også. 
 

Skrevet
48 minutter siden, Malen skrev:

Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?

Ville nok tatt dette med veterinæren og sagt at du rett og slett vil dette for at hunden din skal få fred. Det må jo være utrolig slitsomt for henne. 

 

Hadde en hannhund jeg kastrerte, selv om jeg egentlig var i mot det. Angra ikke ett sekund, han ble en ny hund og bedre hund. 

Skrevet

Takk for svar! Er av den oppfatning at løpetid er en del av det å ha tispe, så godt å få bekreftelse på at dette ikke er normalt. Utrolig slitsomt for henne. Tar en telefon til veterinær til uka. 

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Skrevet
Akkurat nå, Malen skrev:

Takk for svar! Er av den oppfatning at løpetid er en del av det å ha tispe, så godt å få bekreftelse på at dette ikke er normalt. Utrolig slitsomt for henne. Tar en telefon til veterinær til uka. 

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Har stilt kastrert tispe. 
Hun ble kastrert grunnet hormoner som tok litt av (hun fløy i beina på selv medlemmer av husstanden, så hun hadde det svært lite godt med seg selv ifb. med løp/innbilt).
Som regel vi det ikke vises på en tispe om hun er kastrert, men om du nå skulle ønske å ha bekreftelse på at kastreringen er gjort på medisinsk grunnlag, så får du sikkert attest hos veterinæren. 
 

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville vurdert kastrering på dette grunnlaget, ja. Høres fryktelig slitsomt ut for både deg og henne.

NKK gikk for noen år siden ut med ny regel om at hunder som var kastrert uten gyldig medisinsk grunnlag ikke kunne delta i konkurranser. Dette trakk de fort tilbake igjen etter stor motstand fra medlemmene. Så det er ikke noe problem. Jeg konkurrerer selv med kastrert hannhund (kastrert pga atferdsproblemer).

Skrevet
25 minutter siden, Malen skrev:

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Hunder som er fysisk kastrert i Norge har lov å starte på prøver og konkurranser. Dvs hannhunder som er kjemisk kastrert kan ikke starte (=doping), og hannhunder som er kastrert kan ikke stille på utstillinger.

I Norge må det være en god grunn for å få lov å kastrere hunder. Men det må ikke være fysiske grunner. Hvis en hund sliter psykisk pga hormoner, er det også en godkjent grunn til kastrering. Og selvfølgelig dyrevelferd. (Som i mine øyne er en veldig god grunn).

Så når man starter en kastrert hund trenger man ikke ta med dokumentasjon på hvilke grunnlag hunden er kastrert. Så lenge en veterinær har gjort det så er grunnen god nok. 

Jeg har startet kastrerte hunder. Det har aldri vært et tema i noen konkurranser.

Og jeg støtter deg veldig i å kastrere tispa di. Dyrevelferd ❤️

  • Like 3
Skrevet

Kastrering uten grunn, eller for eiers lettvinthet, er ikke greit. Når hunden har helsemessige/hormonelle plager som gjør at den har dårligere livskvalitet er det helt greit å vurdere det.

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, Malen skrev:

Takk for svar! Er av den oppfatning at løpetid er en del av det å ha tispe, så godt å få bekreftelse på at dette ikke er normalt. Utrolig slitsomt for henne. Tar en telefon til veterinær til uka. 

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Vil tørre å påstå du stiller under medisinsk årsak. Det er ikke sunt at hun har det sånn :)

 

Skrevet

Kan bare føye meg inn i rekken, enig i at dette høres ut som gode grunner til å vurdere kastrering! Ta diskusjonen og den endelige vurderingen i samråd med veterinær, selvfølgelig, men slik du skisserer situasjonen kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er godt innenfor dagens regelverk og at det helt klart vil være til hundens eget beste.

Jeg har for øvrig tenkt at min tispe blir relativt hormonell i forbindelse med løpetid, ihvertfall noe mer enn det som er «normalen», men hun er altså ikke i nærheten av så voldsomme reaksjoner og plager som du beskriver. Bare for å støtte oppunder at dette nok er mer enn hva man som tispeeier skal og bør tåle (for ikke å snakke om hunden selv, da!).

Skrevet

Jeg tenker litt i samme bane selv...Har ei gordon setter tispe på 2.5 år selv. Hun har løpetid hver 6 mnd da men,helt siden første løpetid har hun vært svært plaget med innbilt svangerskap. Det blir bare verre for hver gang.Får ikke melk da så,det er da noe?Men,hun er en tispe andre hunder synes lukter godt i utgangspunktet,under innbilt tar det helt av mer som populær ja! Så varer det jo i flere mnd.Hun vil ingen ting,veldig hormon påvirket og rar...Eneste som «skremmer» meg litt om velger kastrere er om blir inkontinens forrige hunden min ble det svært kort tid etterpå.Hun måtte opereres pga lukket livmorbetennelse. Det gikk jo fint med medisin da. Så er det en stor operasjon men,går jo som regel bra da. Lykke til med valget! 

Skrevet

Jeg valgte i våres å kastrere min tispe på langt mindre grunnlag enn dette og veterinæren mente det var godt innenfor regelverket. Hun var nedstemt, usosial og rar etter hver løpetid, to ganger i året.

Hadde ingen komplikasjoner og er fornøyd med avgjørelsen.

Kan dog anbefale å sjekke rundt for prisforskjellene er STORE. Jeg er kunde hos tre klinikker jeg stoler på, og prisene der var 6000, 14000 og 26000 ?? sistnevnte var kikhullsoperasjon da, men likevel...

Skrevet

Takk for svar! Ser ut som det blir kastrering på oss. Sikkert gamle artikler jeg har kommet over da, fra da man ikke kunne konkurrere. Men, helsen og velværen til hunden ville uansett vært viktigere enn å konkurrere ?

På 9/16/2019 at 9:02 PM, Gåsa skrev:

Jeg tenker litt i samme bane selv...Har ei gordon setter tispe på 2.5 år selv. Hun har løpetid hver 6 mnd da men,helt siden første løpetid har hun vært svært plaget med innbilt svangerskap. Det blir bare verre for hver gang.Får ikke melk da så,det er da noe?Men,hun er en tispe andre hunder synes lukter godt i utgangspunktet,under innbilt tar det helt av mer som populær ja! Så varer det jo i flere mnd.Hun vil ingen ting,veldig hormon påvirket og rar...Eneste som «skremmer» meg litt om velger kastrere er om blir inkontinens forrige hunden min ble det svært kort tid etterpå.Hun måtte opereres pga lukket livmorbetennelse. Det gikk jo fint med medisin da. Så er det en stor operasjon men,går jo som regel bra da. Lykke til med valget! 

Ja, det er ikke fritt for bivirkninger uansett, så må veie det opp mot hverandre. For oss kjenner jeg det viktigste er å få mindre hormoner i hus, både for hundens del og vår del. Lykke til med valget dere også! 

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Vi fikk kastrert tispe med grunnlag i at hun hadde innbilsk drektighet etter hver løpetid, og ble da veldig nedstemt da valpene aldri kom. Nå er hun så mye mer avslappa og virker glad hele tiden. Vi tok en liten sjanse da hun er engstelig og fryktsom fra før, og dyrlegen sa hun kunne bli værre. Men vi opplevde tilbakegang i treninga ved hver løpetid og innbilske drektighet, og det gjør vi ikke nå lengre. Nå kan vi endelig bare trene og trene uten noe hinder. 

Skrevet

Min ene tispe ble kastrert med litt samme historie som din. Hun ble en helt annen hund! Gikk fra å være et hormonelt monster til en bedagelig tilfreds frøken :)

Skrevet
På 10/12/2019 at 9:50 PM, Schnauzernoob skrev:

Vi fikk kastrert tispe med grunnlag i at hun hadde innbilsk drektighet etter hver løpetid, og ble da veldig nedstemt da valpene aldri kom. Nå er hun så mye mer avslappa og virker glad hele tiden. Vi tok en liten sjanse da hun er engstelig og fryktsom fra før, og dyrlegen sa hun kunne bli værre. Men vi opplevde tilbakegang i treninga ved hver løpetid og innbilske drektighet, og det gjør vi ikke nå lengre. Nå kan vi endelig bare trene og trene uten noe hinder. 

Samme vi tenker, vi har også hørt at f eks passeringstrening, som vi har jobbet mye med, kan bli mye værre. Men vi tenker som deg at da vet vi ihvertfall hva vi har å jobbe med, og slipper denne berg og dalbanen av medgang og motgang hele tiden. 

På 10/12/2019 at 9:53 PM, Kristin_nord skrev:

Hvordan gikk det @Malen

Det skjedde brått så mye her hjemme at vi har ikke kommet lenger i selve prosessen, men det som skjedde var at løpetiden kom ca en månede før vi forventet denne gangen. Rett etter jeg skrev denne tråden, og da altså like etter perioden med innbilt hadde gitt seg. Vi hadde vel rett under en uke som var rolig før løpetiden var i gang. Det gjorde oss mye sikrere på at kastrering er riktig. Nå er løpetiden akkurat over, og hun er tilbake til sitt glade selv, elsker å trene og være med på alt som er gøy. ? 

På 10/14/2019 at 6:58 PM, Kaja skrev:

Min ene tispe ble kastrert med litt samme historie som din. Hun ble en helt annen hund! Gikk fra å være et hormonelt monster til en bedagelig tilfreds frøken :)

Åh, høres ut som drømmen. Håper det er den veien det går her også ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...