Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

10 år mellom puddel m røket fremre korsbånd. Er i tvil om operasjon er d rette versus ikke noe og litt smerte behandling. Vet jo at lang rekonvalesens etter operasjon og mye bur tid. Anbefaling/Erfarimger ? Går, løper  spiser og er glad, men halter.

 

 

Skrevet

Ingenting bør ikke være et alternativ. Hvis hunden ellers er frisk og sprek så ville jeg vurdert operasjon tross alderen, hunden kan ha flere gode år igjen. Men det kommer jo litt an på rekonvalesenstid og opptrening, såklart.

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet (endret)

Hunden min på 11 år har operert bakbeina sine x flere grunnet patella luksasjon og har brukt mye tid av livet sitt i ro. I mai i år røk korsbåndet hennes, og i og med at hun er en livsglad hund var det ingen tvil om hva som var det rette å gjøre til tross for alderen. Hun har dessverre fortsatt mye problemer med beina og leddene grunnet artrose, men korsbåndoperasjoen er vellykket. Hadde henne til fysioterapi noen ganger etter det grunnet alderen. Lykke til

 

Edit: jeg ser nå at innlegget ikke var spesielt nytt

Endret av Linemoora
  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei når hunden min røk akillisena ble hun operert hun var nesten 10år det gikk veldig fint. Fikk gips helt opp til låret.

Når vi kom hjem første uken måtte vi bære henne ut og det var nederlag, glansen forsvant i øynene, så trist hun ble! dette var en Irsk setter tispe.

Jeg gikk i tenkeboksen prøvde å finne ut hvordan hun skulle få bli med ut på tur.

Jeg hadde en gammel dypvogn som jeg tenkte å bruke la ekstra madrass pute i nakken og pute til å ha beinet på, hadde på henne sele og bånd i tilfelle hun skulle prøve å komme ut av den.

Vet du hun forsto jeg gikk i 8 uker og trillet henne rundt i vogna hun ble jo midtpunktet for alle hunder :) de lurte jo på hva det var :) men hilste på hverandre sto på to bein og hilste på henne hun så glad.

Folk synes først jeg var gal med alle forsto når de så gipsen det første jeg gjorde var å ta henne ut så hun fikk gjøre fra seg flere ganger så gikk vi tur.

Hun virkelig elsket barnevogna hun forsto at den hjalp henne. 

Når vi kom hjem ville hun sove i dypvogna etter hvert ville hun i sofan jeg passet på hele tiden,

Jeg ville gjort det igjen når jeg ,når jeg så den gleden fra Bonnie vet jeg at jeg gjorde det rette.

Jeg er ikke den typen som bryr meg om hva folk sier så lenge det hjalp min Bonnie.

Jeg råder alle til å prøve det.

God bedring til alle hunder med forskjellig brudd.

Fra Bente M

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvor ofte blir det valper sånn ca. Etter hver parring? Skjønner det er umulig å vite men sånn ca.    Vet at det ofte går tom også.
    • Så fin hun er gratulerer! Moro med sjelden rase. Har kun truffet 1 her i Trondheim jeg. 
    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...