Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremre Korsbånd høyre bakfot helt avrevet


ketil
 Share

Recommended Posts

10 år mellom puddel m røket fremre korsbånd. Er i tvil om operasjon er d rette versus ikke noe og litt smerte behandling. Vet jo at lang rekonvalesens etter operasjon og mye bur tid. Anbefaling/Erfarimger ? Går, løper  spiser og er glad, men halter.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hunden min på 11 år har operert bakbeina sine x flere grunnet patella luksasjon og har brukt mye tid av livet sitt i ro. I mai i år røk korsbåndet hennes, og i og med at hun er en livsglad hund var det ingen tvil om hva som var det rette å gjøre til tross for alderen. Hun har dessverre fortsatt mye problemer med beina og leddene grunnet artrose, men korsbåndoperasjoen er vellykket. Hadde henne til fysioterapi noen ganger etter det grunnet alderen. Lykke til

 

Edit: jeg ser nå at innlegget ikke var spesielt nytt

Endret av Linemoora
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Hei når hunden min røk akillisena ble hun operert hun var nesten 10år det gikk veldig fint. Fikk gips helt opp til låret.

Når vi kom hjem første uken måtte vi bære henne ut og det var nederlag, glansen forsvant i øynene, så trist hun ble! dette var en Irsk setter tispe.

Jeg gikk i tenkeboksen prøvde å finne ut hvordan hun skulle få bli med ut på tur.

Jeg hadde en gammel dypvogn som jeg tenkte å bruke la ekstra madrass pute i nakken og pute til å ha beinet på, hadde på henne sele og bånd i tilfelle hun skulle prøve å komme ut av den.

Vet du hun forsto jeg gikk i 8 uker og trillet henne rundt i vogna hun ble jo midtpunktet for alle hunder :) de lurte jo på hva det var :) men hilste på hverandre sto på to bein og hilste på henne hun så glad.

Folk synes først jeg var gal med alle forsto når de så gipsen det første jeg gjorde var å ta henne ut så hun fikk gjøre fra seg flere ganger så gikk vi tur.

Hun virkelig elsket barnevogna hun forsto at den hjalp henne. 

Når vi kom hjem ville hun sove i dypvogna etter hvert ville hun i sofan jeg passet på hele tiden,

Jeg ville gjort det igjen når jeg ,når jeg så den gleden fra Bonnie vet jeg at jeg gjorde det rette.

Jeg er ikke den typen som bryr meg om hva folk sier så lenge det hjalp min Bonnie.

Jeg råder alle til å prøve det.

God bedring til alle hunder med forskjellig brudd.

Fra Bente M

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...