Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremre Korsbånd høyre bakfot helt avrevet


ketil
 Share

Recommended Posts

10 år mellom puddel m røket fremre korsbånd. Er i tvil om operasjon er d rette versus ikke noe og litt smerte behandling. Vet jo at lang rekonvalesens etter operasjon og mye bur tid. Anbefaling/Erfarimger ? Går, løper  spiser og er glad, men halter.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hunden min på 11 år har operert bakbeina sine x flere grunnet patella luksasjon og har brukt mye tid av livet sitt i ro. I mai i år røk korsbåndet hennes, og i og med at hun er en livsglad hund var det ingen tvil om hva som var det rette å gjøre til tross for alderen. Hun har dessverre fortsatt mye problemer med beina og leddene grunnet artrose, men korsbåndoperasjoen er vellykket. Hadde henne til fysioterapi noen ganger etter det grunnet alderen. Lykke til

 

Edit: jeg ser nå at innlegget ikke var spesielt nytt

Endret av Linemoora
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Hei når hunden min røk akillisena ble hun operert hun var nesten 10år det gikk veldig fint. Fikk gips helt opp til låret.

Når vi kom hjem første uken måtte vi bære henne ut og det var nederlag, glansen forsvant i øynene, så trist hun ble! dette var en Irsk setter tispe.

Jeg gikk i tenkeboksen prøvde å finne ut hvordan hun skulle få bli med ut på tur.

Jeg hadde en gammel dypvogn som jeg tenkte å bruke la ekstra madrass pute i nakken og pute til å ha beinet på, hadde på henne sele og bånd i tilfelle hun skulle prøve å komme ut av den.

Vet du hun forsto jeg gikk i 8 uker og trillet henne rundt i vogna hun ble jo midtpunktet for alle hunder :) de lurte jo på hva det var :) men hilste på hverandre sto på to bein og hilste på henne hun så glad.

Folk synes først jeg var gal med alle forsto når de så gipsen det første jeg gjorde var å ta henne ut så hun fikk gjøre fra seg flere ganger så gikk vi tur.

Hun virkelig elsket barnevogna hun forsto at den hjalp henne. 

Når vi kom hjem ville hun sove i dypvogna etter hvert ville hun i sofan jeg passet på hele tiden,

Jeg ville gjort det igjen når jeg ,når jeg så den gleden fra Bonnie vet jeg at jeg gjorde det rette.

Jeg er ikke den typen som bryr meg om hva folk sier så lenge det hjalp min Bonnie.

Jeg råder alle til å prøve det.

God bedring til alle hunder med forskjellig brudd.

Fra Bente M

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...