Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som passer for meg :)


Anna.
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har lest meg opp på masse forskjellige raser men er så vanskelig å finne en rase ?

Det jeg ønsker er en medium stor hund men ganske åpen på størrelse egt. Mellom 6 - 30 kg. I høyden ikke veldig mye mindre enn en katt samtidig som ikke alt for stor. Helst under 60cm mkh. 

Pelsstell er jeg ganske åpen. Om den er korthåret så kjøper jeg gjerne dekken og div så den ikke fryser. Er det pels som vokser kommer jeg nok til å klippe den kort så stellet blir enklere. Trenger den mye børsting så er jeg åpen for det også. Men tenker sånn ukentlig børsting er greit :)

Turer vil det bli flere dager med lang tur andre dager med kortere tur og mer hodetrim. Helst en rase som er forholdsvis lettlært og ikke alt for sta og egen, men heller ikke en hund som krever MASSE stimuli hver dag. 

Jeg ønsker å prøve å prøve ut diverse hundesporter som agility og lydighet, men jeg sikter ikke som mål å bli proff og delta på det vanskeligste men mer som gøy. 

Det er ett pluss om det er en rase som ikke er så vanskelig å ha løs (utenom båndtvang så klart). Vet det er trening som gjelder og individuelt men tenker eks beagle ikke er typisk å gå løs. Tenker da løs på tur i skogen osv. 

Hunden skal bo med katt. Kommer til å dra på valpekurs osv og passe på å sosialisere med andre hunder. Ønsker en hund som jeg kan ta med meg "overalt" når jeg reiser rundt, besøk hos venner osv. 

Jeg syns litt bjeffing er helt ok som varsling, men ønsker ingen hund som har lett for å gneldre og bjeffe på alt og alle som jeg syns det har lett for at mange mindre raser har. Vet at det har mye med trening å gjøre da. 

Jeg har vokst opp med hund, men dette vil bli den første hunden jeg skal ha ansvar for selv. Greit at det er en rase som kan være glad i barn. Jeg har ingen barn nå men en hund lever lenge og man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var jo veldig åpent. Du skriver labrador retriever i profilen din, er det det du har vokst opp med?

Dette med barn er gjerne tilvenningssak og individuelt, med mindre du har en spesielt sær eller krevende rase.

Jeg tenker at gode allroundere som generelt er lette å trene kan være retrieverene (jaktvarianter er ikke noe poeng med mindre du har store ambisjoner innen hundesport), springer spaniel, puddel (kan bjeffe litt), collie (kort eller langhåret), belgisk fårehund (groenendal/tervueren). Sikkert flere jeg ikke tenker på sånn umiddelbart, men du kan jo sjekke om noe av det virker spennende.

Kan også anbefale å ta en tur på utstilling eller stevne for noen av sportene du ser litt på, og se hvilke hunder som starter der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

 

Tusen takk for svar ? Ja det er labrador jeg var vokst opp med.  Har tittet litt på både puddel og collie faktisk? Har sett smått på spaniel også. 

På fårehundene er det riktig at groendael og tervuren er "enklere" enn laeknois og malinois? 

Bra tips å dra på utstilling/hundesport ?  Jeg var innom dogsforall som var i Lillestrøm faktisk men følte ikke at jeg ble så mye klokere egt. Jeg har så lett å bare forelske meg i alle hundene ? 

Har ingen store ambisjoner i hundesport. Lite erfaring på mye av det men veldig mye jeg har lyst til å prøve ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laekenois og malanois er ikke hunder for "folk flest", det er arbeidshunder som kan ha ganske heftige instinkter og som bør brukes ganske mye. De er ikke nødvendigvis omgjengelige og enkle å ha med "overalt", selv om jeg kjenner individer som er det. Groenendal og terv er ganske mye mildere, men viktig å være nøye på oppdretter og foreldrehunder når det kommer til gemytt her. Det er (eller har ihvertfall vært, jeg er ikke helt oppdatert på rasen) noe nervøsitet/svakt gemytt på noen av dem. Det gjelder forsåvidt også collie.

Jeg tenker at springer spaniel og labrador kanskje er de absolutt tryggeste valgene når det kommer til omgjengelighet og enkel hund å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Laekenois og malanois er ikke hunder for "folk flest", det er arbeidshunder som kan ha ganske heftige instinkter og som bør brukes ganske mye. De er ikke nødvendigvis omgjengelige og enkle å ha med "overalt", selv om jeg kjenner individer som er det. Groenendal og terv er ganske mye mildere, men viktig å være nøye på oppdretter og foreldrehunder når det kommer til gemytt her. Det er (eller har ihvertfall vært, jeg er ikke helt oppdatert på rasen) noe nervøsitet/svakt gemytt på noen av dem. Det gjelder forsåvidt også collie.

Jeg tenker at springer spaniel og labrador kanskje er de absolutt tryggeste valgene når det kommer til omgjengelighet og enkel hund å ha.

Føler meg ikke så mye klokere egt men har i værtfall en del raser å se på ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert mange hunderaser som passer deg. Skal vedde på at du ikke har sjekket dalmatiner enda ? Har en venninne som har en kjempetrivelig dalmis; går gjerne løs på tur (hun holder seg rett i nærheten). Elsker mat og å leke, Dvs er veldig motivert for å trene. Men verdensmester blir hun nok ikke ? En rase det er verd å sjekke opp ?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alltid jeg foreslår engelsk springer spaniel i disse trådene, nesten så jeg begynner å lure på om jeg begynner å bli raseblind fordi jeg har så lyst på en selv :lol: Men dine kriterier for hund er ganske lik mine, og her står springer høyt på lista over aktuelle raser.

Endret av Wilhelmina
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De umiddelbare rasene jeg tenker på som fyller alle kriteriene dine er labrador retriever, golden retriever og engelsk springer spaniel. Dalmatiner kan nok også passe. Tervueren og groenendael fra vanlige showlinjer er ofte greie treningshunder, men mitt inntrykk er at rasene ofte er reserverte, varsler mer enn eng. springer/retrievere og at de kan ha diverse utfordringer med mentaliteten.

Et råd er å lese deg opp på litt forskjellige raser og først når du har funnet noen du tenker er aktuelle for deg, drar du på utstilling eller lignende. Da har du noe spesifikt å se etter. Det er mange raser som kan passe til ditt bruk og din hverdag i teorien, men du skal jo like vesenet til hunden også i praksis. Noen raser er mer samlet og kalde i hodet, mens andre er impulsive og veldig årvåkne. Det er ganske stor forskjell mellom hvordan en tervueren og en labrador oppfører seg rundt deg, så oppsøk ulike raser du kan tenke deg og føl litt på hvordan de er. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også spaniel høres passende ut :) Ta gjerne en titt på spanielklubbens hjemmesider, der står det en liten presentasjon av hver rase, kanskje noen av de fanger interessen din. Mitt intrykk og erfaring med spaniel er at det er enkle og greie hunder, lettlærte, fine å ha løs, veldig milde. Ikke den som lager brål blandt andre hunder. Veldig ydmyke og snille. Og så sååå søte <3 Det er litt varierende grad av pelsstell, hvor amerikansk og engelsk cocker er de som krever mest pelsstell, der må man virkelig være innstilt på å bruke en del tid. Jeg har field selv og den krever minimalt med børsting, men må klippes på ører og poter regelmessig, det gjelder alle spaniel. Alle spaniel vil også samle snøballer om vinteren, selv når man skreller dem vil det kladde litt (og en skrelt spaniel er ikke pent), så kondomdress anbefales. Min har krevd lite påkledning på vinteren, stortsett greid seg godt i bevegelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/3/2019 at 6:01 PM, Orca skrev:

 

Jeg er veldig glad i de store rasene som har blitt nevnt her. Både dalmatiner, retriever og engelsk springer. Kjempefint med at de kanskje også kan være med å trekke litt på ski/sykkel. Men igjen så syns jeg når du nevner cocker spaniel at det er en veldig fin størrelse med tanke på at det er lett å ta med seg om man reiser. Så sånn sett liker jeg veldig godt den størrelsen. Så lenge den klarer å holde følge på joggeturer osv. Men det syns jeg det virker som at denne hunden gjør. Men en annen ting jeg tenker på er at det er jo egt en jakthund. Jeg jakter ikke, så vil en jakthund bli tilfredsstilt selv om man ikke jakter? ?

Er det noen fler som vet om forslag til hunder som er hakket mindre en retriever/dalmatiner osv?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De færreste spanielene brukes til jakt per i dag, og fungerer som oftest fint likevel. Spesielt noen fuglehundraser og drivende jakthunder bør absolutt brukes til jakt. Når det gjelder puddel, retriever og spaniel så er det veldig få av disse som brukes aktivt i jakt lengre, selv om retrieverjakt har hatt en oppsving.

Når det gjelder størrelse så husk at det er forskjell på kjønnene også. En dalmatiner eller retriever hann kan bli ganske stor i forhold til tispene for eksempel.

En cocker spaniel vil nok kunne følge med på løpeturer, men kanskje være litt begrenset i forhold til de større hundene. Springer spaniel er jo litt et sted mellom cocker og retrieverene? Når det gjelder dalmatiner så er den en god del "tyngre" å trene og ha løs i forhold til de andre som nevnes her. Ikke nødvendigvis et problem, men vær oppmerksom på at det er en vesentlig forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

De færreste spanielene brukes til jakt per i dag, og fungerer som oftest fint likevel. Spesielt noen fuglehundraser og drivende jakthunder bør absolutt brukes til jakt. Når det gjelder puddel, retriever og spaniel så er det veldig få av disse som brukes aktivt i jakt lengre, selv om retrieverjakt har hatt en oppsving.

Når det gjelder størrelse så husk at det er forskjell på kjønnene også. En dalmatiner eller retriever hann kan bli ganske stor i forhold til tispene for eksempel.

En cocker spaniel vil nok kunne følge med på løpeturer, men kanskje være litt begrenset i forhold til de større hundene. Springer spaniel er jo litt et sted mellom cocker og retrieverene? Når det gjelder dalmatiner så er den en god del "tyngre" å trene og ha løs i forhold til de andre som nevnes her. Ikke nødvendigvis et problem, men vær oppmerksom på at det er en vesentlig forskjell.

Takk for ett innholdsrikt svar! ? Det er en fordel syns jeg om hunden kan trenes til å være løs utenom båndtvang så jeg skal ha det i hodet med tanke på dalmatiner. Jeg tror faktisk at det er tispe jeg i utgangspunktet er ute etter. Jeg har tenkt på labrador som en ganske stor hund. Men han jeg har vokst opp med har vært 63 i mkh så ganske stor. Men om hunden er veldig fin på mange andre områder så skal jeg godta at hunden er litt stor ? Men har tenkt litt at det kanskje er greit med noe litt mindre. Skal lese mer om både springer og cocker :) Og lese og se om jeg finner fler raser å se på  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Anna. skrev:

Takk for ett innholdsrikt svar! ? Det er en fordel syns jeg om hunden kan trenes til å være løs utenom båndtvang så jeg skal ha det i hodet med tanke på dalmatiner. Jeg tror faktisk at det er tispe jeg i utgangspunktet er ute etter. Jeg har tenkt på labrador som en ganske stor hund. Men han jeg har vokst opp med har vært 63 i mkh så ganske stor. Men om hunden er veldig fin på mange andre områder så skal jeg godta at hunden er litt stor ? Men har tenkt litt at det kanskje er greit med noe litt mindre. Skal lese mer om både springer og cocker :) Og lese og se om jeg finner fler raser å se på  

Spaniels er som regel veldig uproblematiske å ha løse. Min field spaniel er mye løs, aldri noe problem. Hun kan stikke etter fugl om hun ser noen, vil gjerne jage dem, men hun  gir seg så snart hun ser hun ikke klarer ta dem igjen. I skogen har jeg sett at hun har fått ferten av noe spennende flere ganger, men har alltid kunnet kalle henne inn, så hun har aldri stukket av. Noen kan jo selvsagt ha mer jaktinstinkt enn andre, men at dem stikker på ordentlig vil jeg si er uvanlig. Cockere har fått helt enormt mye pels, så du må like pelsstell hvis du skal ha det. Hvis du vil ha noe mer moderat ville jeg sett på field spaniel, welsh springer spaniel eller engelsk springer spaniel. Stor forskjell. 

Du finner oversikt over de forskjellige spanielene på Spanielklubbens sider: 

https://spaniels.org/rasene/

 

Ellers kan det og være lurt å søke opp facebookgrupper og prate med folk også. Vær obs på at det ofte i slike grupper kan rosemales veldig da, mange er veldig opptatt av å skryte av rasen og glemmer eventuelle negative sider. Vet ikke med de andre spanielene, men i Norge har vi med field hvertfall egen gruppe, den heter Field Spaniels in Norway.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Orca skrev:

 

 

Tusen takk? Jeg ser på spanielrasene som veldig aktuell ? Welsh springer spaniel syns jeg etter noe søk at er helt nydelig ? Men må lese mer om forskjellene mellom welsh, engelsk og field. Men er godt mulig det blir en spaniel. Og det at hunden har noe jakt interesse må man jo nesten regne med når det er en jakthund :)

Skal lese om det på spanielsiden ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakt kan være litt forskjellige ting. Retrievere og spaniels er avlet for å jobbe sammen med og hjelpe fører, det er også en av grunnene til at de er lette å trene, det ligger i dem å samarbeide. Mens andre jakthunder skal jage mer selvstendig og er da ofte vanskeligere å ha løse når de IKKE skal jakte, for eksempel.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...