Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Klarte ikke helt å finne en bedre tittel, så det får gå.

Har INGEN peiling på avl og genetikk, men et kull jeg "ser på" skal tispen parres med onkelen sin. Altså broren til moren.

Blir ikke det veldig mye felles? Er sånt bra? Så vidt jeg kan se på stamtavlen er det kun disse som går igjen i 5 generasjoner bakover, ikke flere felles stamfedre og mødre. Det har kanskje også noe å si?

Dette er en relativt frisk rase, lite/ingen arvelige sykdommer.

Skrevet

Det er selvfølgelig bra at det er få «gjengangere» forøvrig, men personlig ville jeg styrt unna. Det har også mye å si hvor mange generasjoner du ser på, det kan være mange som går igjen lenger bak i stamtavla. Man må også se på om rasen har utgangspunkt i få individer, noen raser kommer jo fra fem-seks individer som ble funnet på landsbygda etter andre verdenskrig eller sånn, og da er jo det genetiske materialet ganske lite i utgangspunktet. NKKs etiske grunnregler sier: 

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås. Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 5 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 3-5 generasjoner.
 
Jeg tenker onkel/niese er helt på grensen. 
Skrevet
Akkurat nå, Quack skrev:

Det er selvfølgelig bra at det er få «gjengangere» forøvrig, men personlig ville jeg styrt unna. Det har også mye å si hvor mange generasjoner du ser på, det kan være mange som går igjen lenger bak i stamtavla. Man må også se på om rasen har utgangspunkt i få individer, noen raser kommer jo fra fem-seks individer som ble funnet på landsbygda etter andre verdenskrig eller sånn, og da er jo det genetiske materialet ganske lite i utgangspunktet. NKKs etiske grunnregler sier: 

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås. Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 5 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 3-5 generasjoner.
 
Jeg tenker onkel/niese er helt på grensen. 

Takk for svar!

Dette er en rase som det tidligere har vært lite stambokføring, slik at lignende raser har gått for denne rasen. Kan dessverre ikke se lengre bak, men er ganske sikker på at det er spredte gener bakover.

Jeg stusset litt på denne kombinasjonen, jeg "kjenner" oppdretteren og vedkommende har alltid vært veldig motivert til å fremme rasen og velge bra individer til avl, tenker ikke på penger i det hele tatt, men lever og ånder for rasen.

Skrevet

Av det lite avlsgrunnlag, vanskelig å finne gode kombinasjoner? Hvis det er en veldig liten rase, og dette er gode, friske hunder, så kan det gi mening. Om det er fordi oppdretter ikke gidder å ta turen til Sverige for å finne en hanhund der, så dropp det.

Skrevet
35 minutter siden, simira skrev:

Av det lite avlsgrunnlag, vanskelig å finne gode kombinasjoner? Hvis det er en veldig liten rase, og dette er gode, friske hunder, så kan det gi mening. Om det er fordi oppdretter ikke gidder å ta turen til Sverige for å finne en hanhund der, så dropp det.

Nei altså, jeg vil ikke påstå det. Det er ganske mange individer nå, rundt om. Dette er for øvrig ikke i Norge. Men så hvis oppdretter mener dette gagner rasen, så er det greit? Da er det ikke for nært?

Skrevet
Just now, Smartingen said:

Nei altså, jeg vil ikke påstå det. Det er ganske mange individer nå, rundt om. Dette er for øvrig ikke i Norge. Men så hvis oppdretter mener dette gagner rasen, så er det greit? Da er det ikke for nært?

Det skal være ganske gode grunner for en så nær paring, så jeg mener ikke det er greit om avlsgrunnlaget ellers er stort nok.

Skrevet

Dess mer felles genmateriale, dess større odds for sykdom og da særlig immunrelatert sykdom.

Hva som er for nært er uansett vanskelig å svare på. Det avhenger av hva slags sykdom som forekommer på linjene og hvor mye innavl som er gjort lenger bak. Er det noen av de samme problemene som går igjen på linjene bør man unngå denne typen innavl. Har det forekommet problemer med immunsystem eller fertilitet på linjene ville jeg også vært skeptisk. På en så tett innavlsparring som onkel/niese bør du også sjekke hva mer de har felles bakover i stamtavla, lenger bak enn 5 generasjoner.

Skrevet
Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Dess mer felles genmateriale, dess større odds for sykdom og da særlig immunrelatert sykdom. 

Hva som er for nært er uansett vanskelig å svare på. Det avhenger av hva slags sykdom som forekommer på linjene og hvor mye innavl som er gjort lenger bak. Er det noen av de samme problemene som går igjen på linjene bør man unngå denne typen innavl. Har det forekommet problemer med immunsystem eller fertilitet på linjene ville jeg også vært skeptisk. På en så tett innavlsparring som onkel/niese bør du også sjekke hva mer de har felles bakover i stamtavla, lenger bak enn 5 generasjoner.

Takk for svar!

Nå har jeg ikke tenkt å få valp herfra, men kjenner oppdretter litt. Derfor stusset jeg på kombinasjonen. Men rasen er nokså frisk og sannsynligvis er det få om noen andre like stamfedre/mødre bakover.

Skrevet
På 4/30/2019 at 1:12 PM, Smartingen skrev:

Takk for svar!

Nå har jeg ikke tenkt å få valp herfra, men kjenner oppdretter litt. Derfor stusset jeg på kombinasjonen. Men rasen er nokså frisk og sannsynligvis er det få om noen andre like stamfedre/mødre bakover.

Bare lyst til å kommentere det jeg uthevet.

Akkurat denne måten å tenke på tror jeg mange oppdrettere har gjort, på raser som i dag kanskje ikke akkurat er så billige å forsikre lengre... 



 

Skrevet

Jeg synes det er alt for nært, spesielt om avlsgrunnlaget er tynt. Har rasen god genpool så er det både enklere å finne utavlmuligheter i senere generasjoner og (mer sannsynlig) mindre innavl hos disse individene. I min rase så er det normalen at man kan se flere hunder 2-3-4-5 ganger i stamtavla på 5 isj generasjoner. Når det så itillegg er en 3-4 stk som går igjen hos "alle" slik at sannsynligheten for at det er disse som dobles, tripples osv så er det selvsagt verre enn at to slektninger med lav innavlsgrad i utgangspunktet pares. Men bra, nei, fornuftig, nei, nødvendig, nei. Ikke etter min mening iallefall. Men folk har nå sine grunner og dem om det.

Skrevet
10 timer siden, Shokata skrev:

Bare lyst til å kommentere det jeg uthevet.

Akkurat denne måten å tenke på tror jeg mange oppdrettere har gjort, på raser som i dag kanskje ikke akkurat er så billige å forsikre lengre... 



 

Tviler ikke :) Dette er dog en rase det ikke er overflod av og ikke så høy populæritet.

Skrevet
5 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg synes det er alt for nært, spesielt om avlsgrunnlaget er tynt. Har rasen god genpool så er det både enklere å finne utavlmuligheter i senere generasjoner og (mer sannsynlig) mindre innavl hos disse individene. I min rase så er det normalen at man kan se flere hunder 2-3-4-5 ganger i stamtavla på 5 isj generasjoner. Når det så itillegg er en 3-4 stk som går igjen hos "alle" slik at sannsynligheten for at det er disse som dobles, tripples osv så er det selvsagt verre enn at to slektninger med lav innavlsgrad i utgangspunktet pares. Men bra, nei, fornuftig, nei, nødvendig, nei. Ikke etter min mening iallefall. Men folk har nå sine grunner og dem om det.

Takk for svar! Undrer mer og mer om hvorfor vedkommende har tatt dette valget...

Skrevet
2 timer siden, Smartingen skrev:

Tviler ikke :) Dette er dog en rase det ikke er overflod av og ikke så høy populæritet.

Da er det desto viktigere å "utavle" så mye som mulig for å beholde genetisk diversitet. Det er uhyre lett å gjenta tabbene fra 100 år siden da man visste mindre om effekten av lukket stambok enn man gjør i dag, om man (bare) tenker typelike og pene hunder.

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...