Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden vs. Labrador(evt. jaktvariantene)


Recommended Posts

Skrevet

Det er mye mer likt enn ulikt. Jeg har vansker for å se at noen som trives med en golden ikke vil trives med en labrador, og motsatt. Det kan være vel så store forskjeller mellom forskjellige linjer innen rasene som mellom disse to rasene.

Om jeg skulle forsøke meg så vil jeg kanskje si at golden er litt større tøyeskopper og klovnete av seg enn labrador, om det gir noen mening. At labrador kan være litt mer samlet og seriøse. Det er KANSKJE litt mer motor i den gjengse labradorene enn i en av dagens typiske showgoldener, men her er det enorme forskjeller i linjer. Blant hannene ser jeg en tendens til at labradorene KAN bli noen skikkelige hormontroll, av typen som du til slutt ser deg nødt til å kastrere, i større grad enn hos golden. Helsemessig vet jeg ikke, men jeg er usikker på om labber kanskje har litt mindre sjanse for allergi/eksem enn golden.

Tar vi jaktvariantene så ser jeg det samme totalbilde mellom golden labbe, men begge har jo motor og energi sammenlignet med standardvariantene. Jeg har imidlertid hørt mer piping hos jaktlabber enn hos jaktgolden, samtidig som at det kanskje koker litt lettere over for jaktgolden enn for jaktlabber slik at det kan bli litt mye armer og bein. Men, og dette kan ikke understrekes nok, her er det store forskjeller i linjer. Jaktvariantene er som regel vesentlig mindre og nettere en standardvariantene, det gjelder begge raser. Det kan heller ikke understrekes nok at det avles i hele spekteret mellom rolige showvarianter og høymotors jakt/bruksvarianter. 

Hadde jeg skulle valgt mellom disse to rasene så ville jeg kun tenkt linjer og oppdretter og ikke rase. Besøkt foreldrene og oppdretter og se om det blir kjemi. Høre hva slekta er brukt til, hva målet med kombinasjonen var og om det passer overens med dine ønsker og behov. Har du tanker om forskjeller i pels og utseende blir det selvsagt andre betraktninger. 

  • Like 1
Skrevet

Det er nok mange flere likheter enn ulikheter. Men min personlige erfaring (hadde lab før mens «resten av slekta» hadde Golden) var at det nok var mer futt i labbene de første årene. At labradoren rett og slett var mer vilter og all-over-the-place.

  • Like 1
Skrevet

På jaktvarianten er mine erfaringer:

Golden:

mye armer og bein særlig de første årene

kan slite med allergi og pelsproblemer

happygolucky hunder hele tiden

kan ha litt for mye stress

kan ha for mye lyd for jakt

 

labrador:

mer samlet

mindre lyd

dårligere mentalitet, mer nervøsitet

generelt ikke så lett å finne gode individer som på golden

 

 

  • Like 1
Skrevet

Vi har nok mye forskjellige erfaringer også basert på hva vi har selv og hvilke raser som preger miljøet der en er. Jeg har erfaring med (jakt)labrador, og kan ikke tenke meg noe annet. Synes helt klart de har gjort seg "best" jevnt over på de treninger og prøver jeg har sett. Samtidig er har det vært en betydeligere større andel labber enn goldens på de prøver og treninger jeg har vært på. Så det er kanskje ikke så rart. eg opplever labradoren som mer seriøs og forutsigbar i jaktsammenheng. Med bedre impulskontroll, samarbeidsvillighet og generell "drive". For meg er det mye enklere å finne meg en god labbevalp enn en golden feks. 

Når det kommer til show variantene har jeg ikke så mye, men det deltar endel labber og goldens som ikke er jaktavla på nybgynner kurs og BK prøver, så jeg har jo sett noen. Der har jeg sett tendenser til "mer av alt" hos labrador. Mer fart, mer apporteringslyst, mer svømmevillig, men også kanskje mer egenrådig, mindre impulskontroll, enig i kjønnsdrift hos endel hanner. For show avla labradorer har jeg sett mye egenrådighet og knallapportering ? MEN jeg har også sett vanvittig flotte hunder som hevder seg fint, og som kommer til å hevde seg. Som er samarbeidsvillige, gode apportører som går å dirigere. 
Av show goldens jeg har sett har de virket mer samlet, beina på jorden, roliger, men med mindre fart og arbeidslyst. Men alt jeg skriver må tas med en klype salt. Det er vanskelig å bedømme hunder en ikke har sett i trening over tid. Hva er egenskaper, hva er trening.

Tror valget bør styres av hva du skal bruke hunden til og hva du liker.   Finn en oppdretter som har verdier du setter pris på og snakk med vedkommende. Mange skal/bør klare å si noe om hva de ser for seg er styrkene til et kull, og hva som blir utfordrende. 
 

Lykke til! Uansett hva du velger, så er retriever et godt valg!

  • Like 3
Skrevet
32 minutes ago, LinL said:

Vi har nok mye forskjellige erfaringer også basert på hva vi har selv og hvilke raser som preger miljøet der en er. Jeg har erfaring med (jakt)labrador, og kan ikke tenke meg noe annet. Synes helt klart de har gjort seg "best" jevnt over på de treninger og prøver jeg har sett. Samtidig er har det vært en betydeligere større andel labber enn goldens på de prøver og treninger jeg har vært på. Så det er kanskje ikke så rart. eg opplever labradoren som mer seriøs og forutsigbar i jaktsammenheng. Med bedre impulskontroll, samarbeidsvillighet og generell "drive". For meg er det mye enklere å finne meg en god labbevalp enn en golden feks. 

Når det kommer til show variantene har jeg ikke så mye, men det deltar endel labber og goldens som ikke er jaktavla på nybgynner kurs og BK prøver, så jeg har jo sett noen. Der har jeg sett tendenser til "mer av alt" hos labrador. Mer fart, mer apporteringslyst, mer svømmevillig, men også kanskje mer egenrådig, mindre impulskontroll, enig i kjønnsdrift hos endel hanner. For show avla labradorer har jeg sett mye egenrådighet og knallapportering ? MEN jeg har også sett vanvittig flotte hunder som hevder seg fint, og som kommer til å hevde seg. Som er samarbeidsvillige, gode apportører som går å dirigere. 
Av show goldens jeg har sett har de virket mer samlet, beina på jorden, roliger, men med mindre fart og arbeidslyst. Men alt jeg skriver må tas med en klype salt. Det er vanskelig å bedømme hunder en ikke har sett i trening over tid. Hva er egenskaper, hva er trening.

Tror valget bør styres av hva du skal bruke hunden til og hva du liker.   Finn en oppdretter som har verdier du setter pris på og snakk med vedkommende. Mange skal/bør klare å si noe om hva de ser for seg er styrkene til et kull, og hva som blir utfordrende. 
 

Lykke til! Uansett hva du velger, så er retriever et godt valg!

Du nevner det jo litt selv, at aktivitet og hvilket miljø man tilhører kan farge en. Så hvis vi tar høyde for at du (om jeg skjønner deg rett) driver med retrieverjakt så er jeg ikke så sikker på at erfaringene våre er så forskjellige. Det er åpenbart at labrador har vært et førstevalg i mange år der, og derfor kan det godt tenkes det er mye lettere å finne en hund til den bruken blant labbene. Men i fjor var det en golden oppe på pallen igjen i årets jaktretriever (med en labrador foran og bak seg), og jeg synes jeg ser et økende antall golden som deltar i elite.

Jaktgoldenoppdrettere har i større grad fokusert på feks LP, i alle fall i Norge. Ser man feks på retrievermesterskapet for 2018 (lp, rally, agility og bruks) så er det vel knapt en labrador på lista (ok, jeg fant 3), mens alle de andre tre vanligste retrieverene er godt representert (lenke til komplett liste nederst her:https://retrieverklubben.no/retrievermestere-2018/). Nå er det ikke opplyst om det er jaktavlede goldener eller ikke, men etter kennelnavnet så er i alle fall majoriteten det. Det rimer dårlig med at jaktgolden generelt har dårligere samarbeidsevner, feks, men at det er "noe annet" som eventuelt får det til å se slik ut under retrieverjakt. Det KAN være så enkelt som at de mest drevne førerne velger labbe for retrieverjakt, siden de har fått ord på seg for å gjøre det best i retrieverjakt. Det blir et selvoppfyllende profeti. Det KAN også være noe med akkurat jaktsituasjonen som gjør at goldener i større grad koker over og mister fokus, feks (ikke min erfaring, men kan ikke se bort fra det heller). Men det er åpenbart ikke noe man nødvendigvis kan generalisere til andre aktiviteter.

Dette var ikke et forsøk på å motsi deg eller å starte en "hvilken er best" - diskusjon. Jeg ville bare poengtere litt det du sa om at treningsmiljøet kan avgjøre både hva man får muligheten til å se og hvilke briller man har på når man ser det. Og at det man ser i en en gitt situasjon ikke nødvendigvis er direkte overførbart til andre situasjoner. Noe som er viktig å ha i bakhodet siden trådstarter ikke har nevnt hva de skal holde på med. 

Når det kommer til de ikke jaktavlede linjene og retrieverjakt, så er jeg enig i det du beskriver om mer motor i den gjengse labbe enn golden. Jeg har sett noen goldens som er avlet til å åpenbart ikke synes det er gøy en gang, noe som er trist. Men det gjelder ikke alle. Så da sitter man igjen med, som vi jo er helt enige i, at man uansett må kartlegge hva man skal holde på med, hvilket ambisjonsnivå man har og gjøre hjemmeleksa si når man velger oppdretter.

  • Like 2
Skrevet
16 timer siden, tillien skrev:

Du nevner det jo litt selv, at aktivitet og hvilket miljø man tilhører kan farge en. Så hvis vi tar høyde for at du (om jeg skjønner deg rett) driver med retrieverjakt så er jeg ikke så sikker på at erfaringene våre er så forskjellige. Det er åpenbart at labrador har vært et førstevalg i mange år der, og derfor kan det godt tenkes det er mye lettere å finne en hund til den bruken blant labbene. Men i fjor var det en golden oppe på pallen igjen i årets jaktretriever (med en labrador foran og bak seg), og jeg synes jeg ser et økende antall golden som deltar i elite.

Jaktgoldenoppdrettere har i større grad fokusert på feks LP, i alle fall i Norge. Ser man feks på retrievermesterskapet for 2018 (lp, rally, agility og bruks) så er det vel knapt en labrador på lista (ok, jeg fant 3), mens alle de andre tre vanligste retrieverene er godt representert (lenke til komplett liste nederst her:https://retrieverklubben.no/retrievermestere-2018/). Nå er det ikke opplyst om det er jaktavlede goldener eller ikke, men etter kennelnavnet så er i alle fall majoriteten det. Det rimer dårlig med at jaktgolden generelt har dårligere samarbeidsevner, feks, men at det er "noe annet" som eventuelt får det til å se slik ut under retrieverjakt. Det KAN være så enkelt som at de mest drevne førerne velger labbe for retrieverjakt, siden de har fått ord på seg for å gjøre det best i retrieverjakt. Det blir et selvoppfyllende profeti. Det KAN også være noe med akkurat jaktsituasjonen som gjør at goldener i større grad koker over og mister fokus, feks (ikke min erfaring, men kan ikke se bort fra det heller). Men det er åpenbart ikke noe man nødvendigvis kan generalisere til andre aktiviteter.

Dette var ikke et forsøk på å motsi deg eller å starte en "hvilken er best" - diskusjon. Jeg ville bare poengtere litt det du sa om at treningsmiljøet kan avgjøre både hva man får muligheten til å se og hvilke briller man har på når man ser det. Og at det man ser i en en gitt situasjon ikke nødvendigvis er direkte overførbart til andre situasjoner. Noe som er viktig å ha i bakhodet siden trådstarter ikke har nevnt hva de skal holde på med. 

Når det kommer til de ikke jaktavlede linjene og retrieverjakt, så er jeg enig i det du beskriver om mer motor i den gjengse labbe enn golden. Jeg har sett noen goldens som er avlet til å åpenbart ikke synes det er gøy en gang, noe som er trist. Men det gjelder ikke alle. Så da sitter man igjen med, som vi jo er helt enige i, at man uansett må kartlegge hva man skal holde på med, hvilket ambisjonsnivå man har og gjøre hjemmeleksa si når man velger oppdretter.

Jeg driver med jakt ja :) 

Jeg tror ikke det er uten grunn at labradoren er overrepresentert i jaktmiljøet, og jeg tror det handler om mer enn ryktet. Uten at jeg kan si det med sikkerhet, så har jeg jo inntrykk av at dette ikke gjelder kun i skandinavia, men også bredt utover landegrenser. Også er du inne på noe interessant. Jakttrening og LP, bruks, AG er veldig forskjellig I jakttrening så jobber man med/mot sterke instinkter hundene har, det er krevende for hundene. Man skal hele tiden kontrollere og ha kontroll på instinkter. I de andre grenene er man på detaljnivå innenfor hvert element, det krever annen konsentrasjon og forståelse.  

Jeg tror kanskje vi kommer til å få se flere goldens fremover, ettersom også jaktprøver har blitt mer konkurranserettet og populært. Det er ikke bare jegerne som viser seg frem på prøver lengre :) 

Jeg har også fått en forståelse av at det er langt flere jaktgoldens i alle de andre konkurransegrenene innenfor hundesport. Så jeg har ingen tanker om at det ikke er gode hunder, for det må det åpenbart være. Ser også at noen oppdrettere avler mer bruksrettet. På den andre siden er det ikke mange jaktlabbe oppdrettere som selger valper som ikke er tiltenkt jakt. Det blir en og annen, men jegere kommer først på lista. Iallefall var det slik for ikke så lenge siden. 

Jeg er enig i at vi er enige om at valget styres av hva man skal holde på med, men også hva man selv har av preferanser. For de har forskjellige væremåter. Så det kommer an på hva man liker tenker jeg. Skal man ha en trenings/konkurranse hund så kommer man et godt stykke uansett om det er en lab eller golden tenker jeg. Hunden skal være trenings/konkurransehund en bitteliten del av døgnet, uka og livet. Resten av tiden henger den på eier som en skygge, man skal bo sammen hunden. Det er viktig å trives med den biten, og jeg synes at dette bør styre valget med mindre man har landslagsplaner og internasjonale mesterskap som fremtidsplaner.

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...