Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Åtte måneder sånn ca. Hadde planlagt hund i årevis, men tok meg en stund å bestemme meg for rase.

Endret av Artemis
  • Thanks 1
Skrevet

Det tok ca. et år fra jeg bestemte meg for whippet før jeg fikk første i hus. Schäfer hadde jeg bestemt meg for ca. hele livet og bruksschäfer hadde jeg et ønske om i noen år før det ble en realitet. Første schäferen ble egentlig kjøpt ganske så på impuls etter at jeg flytta hjemmefra og endelig fikk bestemme selv hva slags hund jeg ville ha. Fant et kull på finn.no med en ledig tispevalp. Schäfer nr. to var planlagt ca. et halvt år før jeg sa ja til en oppdretter som ventet kull. 

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Første hund var ikke bare mitt valg. Tipper jeg ikke brukte lang tid på å bestemme meg hva jeg kunne tenke meg da, kanskje 10 sekunder ? Kjærlighet ved første blikk eller noe slikt. Jeg ønsker meg en papillon eller pomeranian. Ettersom jeg var 12 år gammel da, så bestemte foredrene mine rase, og det ble en papillon, en rase de kunne tenke å eventuelt også ha om jeg en dag ikke var like hunde interessert og de måtte ta ansvar for henne.

Hund nummer 2 tenkte jeg vel på kort tid etter at jeg fikk henne, men bestemte meg ikke for rase før hun var kanskje 7 år gammel. Så jeg tenker jeg brukte 6 år på å bestemme meg. Men det var ikke bare fordi det tok så lang tid å bestemme seg, men også fordi jeg ikke kunne få hund nummer 2 før etter jeg hadde flyttet hjemmefra blant annet.

Edit: Oy jeg leste visst feil på spørsmålet ditt ?. Vel, jeg ønsket meg papillon/pomeranian et år før jeg fikk henne. Valget om kelpie ble tatt ca 2 år før jeg fikk valpen i hus. 

Endret av MegaMarie
  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Den korte versjonen er at det tok nøyaktig 4 måneder. Jeg hadde så flaks at jeg nesten ikke tror på det den dag i dag. Paring omtrent akkurat når jeg fant oppdretter, det ble kull og av en eller annen grunn fikk jeg valp.

Den lengre versjonen inkluderer at jeg ca 6 måneder før det igjen hadde bestemt meg for en annen rase (hvit gjeter), fant oppdretter, nylig paring der også, det ble kull, men jeg fikk ikke valp. Fant flere oppdrettere av samme rase, men ble aldri helt fornøyd. Tok noen runder med meg selv og utvidet søket til å inkludere flat, golden og labbe - jeg visste at det ville være ekstremt gode matcher for meg, men hadde liksom fått for meg at det var for traust og kjedelig. Noe som selvsagt bare var tull. Når jeg fikk vite at jeg fikk en goldenvalp fra førstevalget, så hadde jeg fremdeles følere ute på de andre rasene og fikk senere tilbud. Så det lå ikke et helt spesifikt rasevalg bak - det var en litt sånn omvendt førstemann til mølla-variant. Jeg er glad det ble som det ble, men det hadde jeg kanskje tenkt  uansett hvordan det ble. Det er vanskelig å se for seg at jeg ikke skulle hatt akkurat henne hos meg. Skal jeg forsøke å se nøkternt på det, så tror jeg labbe eller flat hadde vært gode alternativer og med det jeg vet i dag så vet jeg ikke helt hvorfor jeg ble så opphengt i hvit gjeter. Men om jeg hadde fått en som virket så hadde det sikkert blitt veldig fint det også, men vi hadde jo holdt på med andre ting.

Moralen er at jeg tror av og til at spesielt mange førstegangskjøpere overtenker dette med rase og tror det finnes en perfekt en. Det var nok slik jeg endte opp med hvit gjeter til å begynne med. Det gjør livet lettere og ventetiden kortere å utvide søket noe og la tilfeldighetene hjelpe litt. Tror jeg :)

Endret av tillien
  • Like 4
Skrevet

Noen måneder! Skulle egentlig ha bichon frisé, men så satt jeg å bladde i hundebok og plutselig bladde jeg opp på siden om lundehund og falt pladask. Det var rett og slett det vakreste jeg hadde sett! Men de var ikke lette å finne informasjon om i 03-04. Men på magisk vis kom jeg over en oppdretter som hadde valper på rundt 4 uker der en var ledig. Det var ikke den i kullet jeg egentlig ville ha, men en måneds tid senere ramla Ulrik inn i livet mitt og endret alt:wub:

Med Banzai (krysningsprosjekthund, så bu/lunde) fulgte vi med på prosjektet noen uker før vi så at det var født et kull. Jeg og samboer så på hverandre og så sendte vi søknad. 8 uker senere ramlet Banzai inn i livet vårt:wub:

  • Like 1
Skrevet

BC har vært planen ‘’hele livet’’, har vært drømmerasa så lenge jeg kan huske. Hadde aldri veldig lyst på hund, men hadde alltid lyst på BC. Så dukket det opp blandingskull med border collie/langhåra collie som var leveringsklare om tre uker, så det gikk jo i grunn bare 3-4 uker.

  • Like 1
Skrevet

Flere år til noen måneder.

Denne gangen bestemte jeg meg for denne rasen for et års tid siden og valpen er enda ikke kommet. Blir over et år fra rasevalg til valpen er i hus. :P

  • Like 1
Skrevet (endret)

Første tok ikke så lang tid, men jeg brukte mye tid på å bestemme meg for rase. Veldig mange jeg kunne tenkt meg på forskjellige grunnlag og ingen referanser selv ifht hva jeg ville ha av rasespesifike trekk osv. Når valget vår tatt gikk det ganske raskt, kullet jeg falt for vår vell planlagt iallefall, husker ikke om paring  var gjort eller om valpene var født kanskje, men iallefall 1-2 mnd for å vente på at valpen skulle bli leveringsklar. Hund nr 2 bestemte jeg meg for når jeg så kombinasjonen, valpene var født, men enda små, så måtte vente til de var leveringsklare. Hund 3 tok kanskje en uke eller noe etter jeg hadde bestemt meg(voksen omplsseringshund), men her og hadde jeg brukt en del tid på rasevalg(ny rase). Hund 4 tok lang tid,hadde rasevalget avgjort, Og hadde kull, men så kom de nye importreglene og det ble ikke noe av. Så ble det å vente litt ekstra siden jeg hadde litt utfordringer med den jeg hadde som jeg ikke ville at valpen skulle ta etter. Så 2 år etterpå ble det vell hentet hund omsider. Neste gikk også fort til bestemmelse, men igjen måtte jeg jo vente på at kullet skulle bli født og valpene leveringsklare. Neste skulle egentlig være voksen avlstispe siden hun forrige fikk noen diagnoser på helsetesting og utgikk som avlshund, men da det ikke ble noe av den tispa jeg ønsket å kjøpe og det dukket opp valper som var født etter min favoritt tispe med en bra far også ble det impulskjøp av valp. Valpene var født, men ikke alle solgt og jeg fikk andrevalg på tispe så da ble det det. Import fra Frankrike så måtte jo vente et par mnd før de var gamle nok og rabies og alt sånt var i orden.

Nå fremover blir det forhåpentligvis egenproduserte, men skal noe kjøpes inn så blir det nok snappet opp tidlig når det dukker opp bra kombinasjoner, sitter å titter jevnt enten jeg skal ha valp eller ikke så da får man tåle å vente litt. 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Skrevet

Jeg har drømt om ridgeback siden jeg var veldig liten, men tenkte lenge at det var uaktuelt. Så dukket det plutselig opp en i familien, og tanken på ridgeback dukket opp igjen for alvor. Ca 2 år senere ble det endelig bestemt at vi skulle ha hund, og da hadde vi i mellomtiden mer eller mindre bevisst redusert utvalget til 3 eller 4 raser. Bestemte oss for å besøke en oppdretter av ridgeback som vi likte godt uten å ha ekskludert andre raser 100%. Oppdretteren hadde et kull født et par dager før vi dro på besøk, men vi var egentlig mest på besøk for å vurdere rasen og oppdretter nærmere, og det føltes ganske fjernt at vi skulle få valp derfra. Men så ble det født 10 valper og 5 av dem hannhunder, vi fikk god kjemi med oppdretter og plutselig sto vi på lista og skulle ha en hannhund. Så vil si kanskje et års tid siden vi hadde begrenset rasevalget veldig, men valpene var født innen valget på rase ble tatt 100%. Angrer ikke et sekund, men er helt sikker på at vi hadde fått det veldig fint med de andre rasene også. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...