Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og tid


Katharina
 Share

Recommended Posts

Det tok ca. et år fra jeg bestemte meg for whippet før jeg fikk første i hus. Schäfer hadde jeg bestemt meg for ca. hele livet og bruksschäfer hadde jeg et ønske om i noen år før det ble en realitet. Første schäferen ble egentlig kjøpt ganske så på impuls etter at jeg flytta hjemmefra og endelig fikk bestemme selv hva slags hund jeg ville ha. Fant et kull på finn.no med en ledig tispevalp. Schäfer nr. to var planlagt ca. et halvt år før jeg sa ja til en oppdretter som ventet kull. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hund var ikke bare mitt valg. Tipper jeg ikke brukte lang tid på å bestemme meg hva jeg kunne tenke meg da, kanskje 10 sekunder ? Kjærlighet ved første blikk eller noe slikt. Jeg ønsker meg en papillon eller pomeranian. Ettersom jeg var 12 år gammel da, så bestemte foredrene mine rase, og det ble en papillon, en rase de kunne tenke å eventuelt også ha om jeg en dag ikke var like hunde interessert og de måtte ta ansvar for henne.

Hund nummer 2 tenkte jeg vel på kort tid etter at jeg fikk henne, men bestemte meg ikke for rase før hun var kanskje 7 år gammel. Så jeg tenker jeg brukte 6 år på å bestemme meg. Men det var ikke bare fordi det tok så lang tid å bestemme seg, men også fordi jeg ikke kunne få hund nummer 2 før etter jeg hadde flyttet hjemmefra blant annet.

Edit: Oy jeg leste visst feil på spørsmålet ditt ?. Vel, jeg ønsket meg papillon/pomeranian et år før jeg fikk henne. Valget om kelpie ble tatt ca 2 år før jeg fikk valpen i hus. 

Endret av MegaMarie
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den korte versjonen er at det tok nøyaktig 4 måneder. Jeg hadde så flaks at jeg nesten ikke tror på det den dag i dag. Paring omtrent akkurat når jeg fant oppdretter, det ble kull og av en eller annen grunn fikk jeg valp.

Den lengre versjonen inkluderer at jeg ca 6 måneder før det igjen hadde bestemt meg for en annen rase (hvit gjeter), fant oppdretter, nylig paring der også, det ble kull, men jeg fikk ikke valp. Fant flere oppdrettere av samme rase, men ble aldri helt fornøyd. Tok noen runder med meg selv og utvidet søket til å inkludere flat, golden og labbe - jeg visste at det ville være ekstremt gode matcher for meg, men hadde liksom fått for meg at det var for traust og kjedelig. Noe som selvsagt bare var tull. Når jeg fikk vite at jeg fikk en goldenvalp fra førstevalget, så hadde jeg fremdeles følere ute på de andre rasene og fikk senere tilbud. Så det lå ikke et helt spesifikt rasevalg bak - det var en litt sånn omvendt førstemann til mølla-variant. Jeg er glad det ble som det ble, men det hadde jeg kanskje tenkt  uansett hvordan det ble. Det er vanskelig å se for seg at jeg ikke skulle hatt akkurat henne hos meg. Skal jeg forsøke å se nøkternt på det, så tror jeg labbe eller flat hadde vært gode alternativer og med det jeg vet i dag så vet jeg ikke helt hvorfor jeg ble så opphengt i hvit gjeter. Men om jeg hadde fått en som virket så hadde det sikkert blitt veldig fint det også, men vi hadde jo holdt på med andre ting.

Moralen er at jeg tror av og til at spesielt mange førstegangskjøpere overtenker dette med rase og tror det finnes en perfekt en. Det var nok slik jeg endte opp med hvit gjeter til å begynne med. Det gjør livet lettere og ventetiden kortere å utvide søket noe og la tilfeldighetene hjelpe litt. Tror jeg :)

Endret av tillien
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen måneder! Skulle egentlig ha bichon frisé, men så satt jeg å bladde i hundebok og plutselig bladde jeg opp på siden om lundehund og falt pladask. Det var rett og slett det vakreste jeg hadde sett! Men de var ikke lette å finne informasjon om i 03-04. Men på magisk vis kom jeg over en oppdretter som hadde valper på rundt 4 uker der en var ledig. Det var ikke den i kullet jeg egentlig ville ha, men en måneds tid senere ramla Ulrik inn i livet mitt og endret alt:wub:

Med Banzai (krysningsprosjekthund, så bu/lunde) fulgte vi med på prosjektet noen uker før vi så at det var født et kull. Jeg og samboer så på hverandre og så sendte vi søknad. 8 uker senere ramlet Banzai inn i livet vårt:wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC har vært planen ‘’hele livet’’, har vært drømmerasa så lenge jeg kan huske. Hadde aldri veldig lyst på hund, men hadde alltid lyst på BC. Så dukket det opp blandingskull med border collie/langhåra collie som var leveringsklare om tre uker, så det gikk jo i grunn bare 3-4 uker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første tok ikke så lang tid, men jeg brukte mye tid på å bestemme meg for rase. Veldig mange jeg kunne tenkt meg på forskjellige grunnlag og ingen referanser selv ifht hva jeg ville ha av rasespesifike trekk osv. Når valget vår tatt gikk det ganske raskt, kullet jeg falt for vår vell planlagt iallefall, husker ikke om paring  var gjort eller om valpene var født kanskje, men iallefall 1-2 mnd for å vente på at valpen skulle bli leveringsklar. Hund nr 2 bestemte jeg meg for når jeg så kombinasjonen, valpene var født, men enda små, så måtte vente til de var leveringsklare. Hund 3 tok kanskje en uke eller noe etter jeg hadde bestemt meg(voksen omplsseringshund), men her og hadde jeg brukt en del tid på rasevalg(ny rase). Hund 4 tok lang tid,hadde rasevalget avgjort, Og hadde kull, men så kom de nye importreglene og det ble ikke noe av. Så ble det å vente litt ekstra siden jeg hadde litt utfordringer med den jeg hadde som jeg ikke ville at valpen skulle ta etter. Så 2 år etterpå ble det vell hentet hund omsider. Neste gikk også fort til bestemmelse, men igjen måtte jeg jo vente på at kullet skulle bli født og valpene leveringsklare. Neste skulle egentlig være voksen avlstispe siden hun forrige fikk noen diagnoser på helsetesting og utgikk som avlshund, men da det ikke ble noe av den tispa jeg ønsket å kjøpe og det dukket opp valper som var født etter min favoritt tispe med en bra far også ble det impulskjøp av valp. Valpene var født, men ikke alle solgt og jeg fikk andrevalg på tispe så da ble det det. Import fra Frankrike så måtte jo vente et par mnd før de var gamle nok og rabies og alt sånt var i orden.

Nå fremover blir det forhåpentligvis egenproduserte, men skal noe kjøpes inn så blir det nok snappet opp tidlig når det dukker opp bra kombinasjoner, sitter å titter jevnt enten jeg skal ha valp eller ikke så da får man tåle å vente litt. 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har drømt om ridgeback siden jeg var veldig liten, men tenkte lenge at det var uaktuelt. Så dukket det plutselig opp en i familien, og tanken på ridgeback dukket opp igjen for alvor. Ca 2 år senere ble det endelig bestemt at vi skulle ha hund, og da hadde vi i mellomtiden mer eller mindre bevisst redusert utvalget til 3 eller 4 raser. Bestemte oss for å besøke en oppdretter av ridgeback som vi likte godt uten å ha ekskludert andre raser 100%. Oppdretteren hadde et kull født et par dager før vi dro på besøk, men vi var egentlig mest på besøk for å vurdere rasen og oppdretter nærmere, og det føltes ganske fjernt at vi skulle få valp derfra. Men så ble det født 10 valper og 5 av dem hannhunder, vi fikk god kjemi med oppdretter og plutselig sto vi på lista og skulle ha en hannhund. Så vil si kanskje et års tid siden vi hadde begrenset rasevalget veldig, men valpene var født innen valget på rase ble tatt 100%. Angrer ikke et sekund, men er helt sikker på at vi hadde fått det veldig fint med de andre rasene også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...