Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og tid


Katharina
 Share

Recommended Posts

Det tok ca. et år fra jeg bestemte meg for whippet før jeg fikk første i hus. Schäfer hadde jeg bestemt meg for ca. hele livet og bruksschäfer hadde jeg et ønske om i noen år før det ble en realitet. Første schäferen ble egentlig kjøpt ganske så på impuls etter at jeg flytta hjemmefra og endelig fikk bestemme selv hva slags hund jeg ville ha. Fant et kull på finn.no med en ledig tispevalp. Schäfer nr. to var planlagt ca. et halvt år før jeg sa ja til en oppdretter som ventet kull. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hund var ikke bare mitt valg. Tipper jeg ikke brukte lang tid på å bestemme meg hva jeg kunne tenke meg da, kanskje 10 sekunder ? Kjærlighet ved første blikk eller noe slikt. Jeg ønsker meg en papillon eller pomeranian. Ettersom jeg var 12 år gammel da, så bestemte foredrene mine rase, og det ble en papillon, en rase de kunne tenke å eventuelt også ha om jeg en dag ikke var like hunde interessert og de måtte ta ansvar for henne.

Hund nummer 2 tenkte jeg vel på kort tid etter at jeg fikk henne, men bestemte meg ikke for rase før hun var kanskje 7 år gammel. Så jeg tenker jeg brukte 6 år på å bestemme meg. Men det var ikke bare fordi det tok så lang tid å bestemme seg, men også fordi jeg ikke kunne få hund nummer 2 før etter jeg hadde flyttet hjemmefra blant annet.

Edit: Oy jeg leste visst feil på spørsmålet ditt ?. Vel, jeg ønsket meg papillon/pomeranian et år før jeg fikk henne. Valget om kelpie ble tatt ca 2 år før jeg fikk valpen i hus. 

Endret av MegaMarie
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den korte versjonen er at det tok nøyaktig 4 måneder. Jeg hadde så flaks at jeg nesten ikke tror på det den dag i dag. Paring omtrent akkurat når jeg fant oppdretter, det ble kull og av en eller annen grunn fikk jeg valp.

Den lengre versjonen inkluderer at jeg ca 6 måneder før det igjen hadde bestemt meg for en annen rase (hvit gjeter), fant oppdretter, nylig paring der også, det ble kull, men jeg fikk ikke valp. Fant flere oppdrettere av samme rase, men ble aldri helt fornøyd. Tok noen runder med meg selv og utvidet søket til å inkludere flat, golden og labbe - jeg visste at det ville være ekstremt gode matcher for meg, men hadde liksom fått for meg at det var for traust og kjedelig. Noe som selvsagt bare var tull. Når jeg fikk vite at jeg fikk en goldenvalp fra førstevalget, så hadde jeg fremdeles følere ute på de andre rasene og fikk senere tilbud. Så det lå ikke et helt spesifikt rasevalg bak - det var en litt sånn omvendt førstemann til mølla-variant. Jeg er glad det ble som det ble, men det hadde jeg kanskje tenkt  uansett hvordan det ble. Det er vanskelig å se for seg at jeg ikke skulle hatt akkurat henne hos meg. Skal jeg forsøke å se nøkternt på det, så tror jeg labbe eller flat hadde vært gode alternativer og med det jeg vet i dag så vet jeg ikke helt hvorfor jeg ble så opphengt i hvit gjeter. Men om jeg hadde fått en som virket så hadde det sikkert blitt veldig fint det også, men vi hadde jo holdt på med andre ting.

Moralen er at jeg tror av og til at spesielt mange førstegangskjøpere overtenker dette med rase og tror det finnes en perfekt en. Det var nok slik jeg endte opp med hvit gjeter til å begynne med. Det gjør livet lettere og ventetiden kortere å utvide søket noe og la tilfeldighetene hjelpe litt. Tror jeg :)

Endret av tillien
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen måneder! Skulle egentlig ha bichon frisé, men så satt jeg å bladde i hundebok og plutselig bladde jeg opp på siden om lundehund og falt pladask. Det var rett og slett det vakreste jeg hadde sett! Men de var ikke lette å finne informasjon om i 03-04. Men på magisk vis kom jeg over en oppdretter som hadde valper på rundt 4 uker der en var ledig. Det var ikke den i kullet jeg egentlig ville ha, men en måneds tid senere ramla Ulrik inn i livet mitt og endret alt:wub:

Med Banzai (krysningsprosjekthund, så bu/lunde) fulgte vi med på prosjektet noen uker før vi så at det var født et kull. Jeg og samboer så på hverandre og så sendte vi søknad. 8 uker senere ramlet Banzai inn i livet vårt:wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC har vært planen ‘’hele livet’’, har vært drømmerasa så lenge jeg kan huske. Hadde aldri veldig lyst på hund, men hadde alltid lyst på BC. Så dukket det opp blandingskull med border collie/langhåra collie som var leveringsklare om tre uker, så det gikk jo i grunn bare 3-4 uker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første tok ikke så lang tid, men jeg brukte mye tid på å bestemme meg for rase. Veldig mange jeg kunne tenkt meg på forskjellige grunnlag og ingen referanser selv ifht hva jeg ville ha av rasespesifike trekk osv. Når valget vår tatt gikk det ganske raskt, kullet jeg falt for vår vell planlagt iallefall, husker ikke om paring  var gjort eller om valpene var født kanskje, men iallefall 1-2 mnd for å vente på at valpen skulle bli leveringsklar. Hund nr 2 bestemte jeg meg for når jeg så kombinasjonen, valpene var født, men enda små, så måtte vente til de var leveringsklare. Hund 3 tok kanskje en uke eller noe etter jeg hadde bestemt meg(voksen omplsseringshund), men her og hadde jeg brukt en del tid på rasevalg(ny rase). Hund 4 tok lang tid,hadde rasevalget avgjort, Og hadde kull, men så kom de nye importreglene og det ble ikke noe av. Så ble det å vente litt ekstra siden jeg hadde litt utfordringer med den jeg hadde som jeg ikke ville at valpen skulle ta etter. Så 2 år etterpå ble det vell hentet hund omsider. Neste gikk også fort til bestemmelse, men igjen måtte jeg jo vente på at kullet skulle bli født og valpene leveringsklare. Neste skulle egentlig være voksen avlstispe siden hun forrige fikk noen diagnoser på helsetesting og utgikk som avlshund, men da det ikke ble noe av den tispa jeg ønsket å kjøpe og det dukket opp valper som var født etter min favoritt tispe med en bra far også ble det impulskjøp av valp. Valpene var født, men ikke alle solgt og jeg fikk andrevalg på tispe så da ble det det. Import fra Frankrike så måtte jo vente et par mnd før de var gamle nok og rabies og alt sånt var i orden.

Nå fremover blir det forhåpentligvis egenproduserte, men skal noe kjøpes inn så blir det nok snappet opp tidlig når det dukker opp bra kombinasjoner, sitter å titter jevnt enten jeg skal ha valp eller ikke så da får man tåle å vente litt. 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har drømt om ridgeback siden jeg var veldig liten, men tenkte lenge at det var uaktuelt. Så dukket det plutselig opp en i familien, og tanken på ridgeback dukket opp igjen for alvor. Ca 2 år senere ble det endelig bestemt at vi skulle ha hund, og da hadde vi i mellomtiden mer eller mindre bevisst redusert utvalget til 3 eller 4 raser. Bestemte oss for å besøke en oppdretter av ridgeback som vi likte godt uten å ha ekskludert andre raser 100%. Oppdretteren hadde et kull født et par dager før vi dro på besøk, men vi var egentlig mest på besøk for å vurdere rasen og oppdretter nærmere, og det føltes ganske fjernt at vi skulle få valp derfra. Men så ble det født 10 valper og 5 av dem hannhunder, vi fikk god kjemi med oppdretter og plutselig sto vi på lista og skulle ha en hannhund. Så vil si kanskje et års tid siden vi hadde begrenset rasevalget veldig, men valpene var født innen valget på rase ble tatt 100%. Angrer ikke et sekund, men er helt sikker på at vi hadde fått det veldig fint med de andre rasene også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...