Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakte/besøke oppdrettere før rasevalg?


Milli123
 Share

Recommended Posts

Hvem er det hensiktsmessig å kontakte for å få treffe/besøke hunder av rasen man vurderer?

Sende mail til raseklubben? Eller er det like greit (eller bedre) å sende mail direkte til oppdrettere, om det er ok å spørre om å få komme på besøk for å treffe rasen, sjekke for ev. allergi mv.? Er det vanlig at oppdrettere tar imot folk sånn?..
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På store utstillinger får man jo som regel kommet i kontakt med folk som driver med rasen. Ellers går det jo an å sende Mail til raseklubben og spørre om de skal ha noe treff eller om det er noen oppdrettere de kan anbefale som følger klubbens retningslinjer. En seriøs oppdretter vil nok ta seg tid til besøk hvis du er interessert i rasen og er en potensiell fremtidig valpekjøper. Og noen raseklubber har stand på store utstillinger som feks Dogs4all 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ta direkte kontakt med oppdrettere for å få mer informasjon om rasen og evt. avtale et besøk. Hvis du virker som en aktuell valpekjøper er de fleste seriøse oppdrettere interessert i å bli kjent med deg uansett.

En annen fin arena å møte hunder på er utstillinger. Der er det ofte lett å komme i kontakt med folk og man får også sett flere individer enn bare en oppdretters hunder. De fleste liker å snakke om sin rase og sine hunder. :) Noen kan være litt avvisende rett før de skal inn i ringen da, så sjekk når rasen skal gå og ta kontakt etter eller en stund før.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere er jo like forskjellige som andre folk, men de fleste er vell glad i å snakke om og å vise frem sin rase. ? på generelt grunnlag så vil jeg kanskje si man har vell så mye igjen for å bare treffe vanlige hundeeiere og gjerne mer enn én pr rase for å få et litt generelt innblikk. Ikke alle oppdrettere(eller mannen i gata forsåvidt heller) er like gode på å være objektive og det kan jo fort bli litt mye fokus på å bare selge sin rase eller sitt oppdrett. 

Ville forsøkt å snevre inn så mye som mulig hvilke raser som er aktuelle og deretter truffet eller snakket med på facebook etc for å høre erfaringer og danne deg et godt bilde før du begynner å sikte deg inn på oppdrettere eller kull?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!? 

Er virkelig ikke lett å velge rase, er mange som kan passe, men så leser man som regel ett eller anna som trekker ned, og litt vanskelig å vite hvilke egenskaper man skal vektlegge mest og minst.. 

Har vært innom både puddel, bedlington, løwchen, wheaten, cocker spaniel, whippet, finsk lapphund..

Ang å teste for evt allergi, så funker vel ikke utstillinger så godt, når det er alle slags raser. Må nesten treffe én og én rase, og da blir det jo besøk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok kontakt med oppdrettere, vanlig hundeeiere og var på utstillinger. 

Det er for meg en veldig enkel måte å også luke ut oppdrettere, for alle som ikke tar imot besøk om du ikke nærmest skriver kontrakt på at du blir valpekjøper er nogo for min del. Men det er også viktig å komme overens med oppdretter for meg, så hvis jeg ikke liker mennesket bak kjøper jeg heller ikke hund der. 

Så, synes jeg det er fint å besøke forskjellige individer, se forskjeller og håpe de er ærlige ang oppførsel, hva de har gjort riktig og hva de evt har gjort feil. For hva DU skal med hunden din er jo noe annet. Møtte mange nervøse eurasiere, men ingen av de var sosialisert. Så de «overså» jeg.. 

og når jeg vet om oppdrettere dro jeg på utstillinger, hilste på oppdrettere. Snakket med dem face to face. Koste hunder rundt overalt. Fant ut litt om hundene mens jeg koste, alltid gøy å finne ut hva oppdretter produserer. Endte som oftest opp med håndtlanger eller hundepasser. Passa meg heeelt ypperlig ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å sose rundt på utstillinger og kose med tilfeldige hunder og snakke med eierene er at du også får kontakt med valpekjøperene. Selv om en del valpekjøpere uansett aldri ville sagt noe negativt om oppdretter så er det nok de som kanskje også kan si litt om erfaringer både med rasen, miljøet og oppdretter, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifht allergi så er det ikke sikkert besøk er nok heller. Om dere har allergi i husholdet så ville jeg minimum prøvd å passet en hund av aktuell rase over er par dager eller noe. Kanskje dere kan være hundevakt for noen som trenger det?? greit å ha i bakhodet at det er litt individuelle forskjeller her og så kan være greit å få testet mer enn én. Og aller helst kanskje "sikre" seg med en røytefri rase, så lenge det er pels/midd man reagerer på å ikke spytt. Aldri helt sikker selvsagt, men så sikker som mulig. Noen blir jo og mindre reaktive ovenfor egne dyr når de blir "vant", mens andre igjen blir verre over tid når kroppen utsettes for allergener. Så til en viss grad blir det nok å ta en sjans uansett om allergi er et tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...