Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skriver her i håp om å få noen gode råd til innlæring av apport, både til lydighet og til henting av dummys i jakt. Vi går på retrieverjaktkurs nå og har litt utfordringer med apporten. Når vi trener inne har vi trent mye på å holde, uten å få noen gjennombrudd. Han skjønner at jeg belønner at han tar apporten, men slipper med en gang. Vi trener med klikker. Hun som holder kurset mener at han spytter ut apporten/dummyen fordi han vil ha godis. Ute sliter vi med at han stikker av med dummyen og vil kose seg med den alene, så vi trener med langline. Jeg må taue han inn hver gang og da slipper han apporten. Jeg prøver virkelig alt jeg kan med positiv stemme og mye tjooohei og hurra når han tar dummyen ute, men jeg klarer visst ikke være kulere enn det å stikke. Han har god innkalling uten apporten ? Noen som har hatt lignende utfordringer og hvordan knakk dere koden? Har noen noen gode tips? 

Skrevet

Kan han omvendt lokking og/eller target? :) 

Det finnes nok mange tips rundt omkring vedrørende seiersrunder, da det er en nokså vanlig problemstilling med leker ol. Poenget er vell å ikke stå i ro og kreve dem skal komme inn, men være i bevegelse og gjøre det mer morro hos deg.

Noen bruker to leker/apporter av lik verdi, hurra og fest når de griper den første og setter retning mot deg, så kastes den andre ut motsatt vei - ideelt sett skal den første da slippes og nummer to gripes osv. Læringa er at om du kommer i retning meg med den skatten, så får du en ny skatt OG happy fører. Andre løper i stikk motsatt retning slik at hunden må jage føreren, gjerne i kombinasjon med situasjon over her. Med løpe og jage, så menes det da LØPE :lol: 

Med min minste frøken har det vært en greie at hun ikke liker å bli fratatt leka, altså det syntes hun er kjedelig og veit at da mister hun jo skatten sin. Vi kan ikke stå og bytte i evigheter, så innimellom snor jeg henne for byttet, eventuelt hiver en godis eller fire litt vekk fra leka slit at hun må slippe den for å spise. 

Både seiersrunder og holding av apport er slike ting som bare plutselig faller på plass, etter min erfaring. Det er en prosess de på et tidspunkt bare forstår, innimellom er det kjekt å ta litt pause fra akkurat jobbing av disse punktene, for så å ta det opp litt seinere - kanskje mest for å ikke skape dårlige mønster.

  • Thanks 1
Skrevet (endret)
10 minutter siden, maysofie skrev:

Kan han omvendt lokking og/eller target? :) 

Det finnes nok mange tips rundt omkring vedrørende seiersrunder, da det er en nokså vanlig problemstilling med leker ol. Poenget er vell å ikke stå i ro og kreve dem skal komme inn, men være i bevegelse og gjøre det mer morro hos deg.

Noen bruker to leker/apporter av lik verdi, hurra og fest når de griper den første og setter retning mot deg, så kastes den andre ut motsatt vei - ideelt sett skal den første da slippes og nummer to gripes osv. Læringa er at om du kommer i retning meg med den skatten, så får du en ny skatt OG happy fører. Andre løper i stikk motsatt retning slik at hunden må jage føreren, gjerne i kombinasjon med situasjon over her. Med løpe og jage, så menes det da LØPE :lol: 

Med min minste frøken har det vært en greie at hun ikke liker å bli fratatt leka, altså det syntes hun er kjedelig og veit at da mister hun jo skatten sin. Vi kan ikke stå og bytte i evigheter, så innimellom snor jeg henne for byttet, eventuelt hiver en godis eller fire litt vekk fra leka slit at hun må slippe den for å spise. 

Både seiersrunder og holding av apport er slike ting som bare plutselig faller på plass, etter min erfaring. Det er en prosess de på et tidspunkt bare forstår, innimellom er det kjekt å ta litt pause fra akkurat jobbing av disse punktene, for så å ta det opp litt seinere - kanskje mest for å ikke skape dårlige mønster.

Takk for gode tips :D Han kan target med labber på matte og snute i hånd. Tror nok jeg må begynne med to apporter av lik verdi ja, også heller drite i at han slipper tidlig, for så lenge han kommer nokså nærme så er det bedre enn det han driver med nå ? Har løpt rundt som en gærning med hopp og sprett for å gjøre meg morsom, men føles litt håpløst når han bare står og ser dumt på meg ? 

Det er nok noe i det du sier at det plutselig faller på plass. Det var sånn det gikk med min eldste hund, og han her er bare 9mnd, så han er jo fortsatt en tullete valp ?

Endret av litchi
Skrevet
39 minutter siden, litchi skrev:

Takk for gode tips :D Han kan target med labber på matte og snute i hånd. Tror nok jeg må begynne med to apporter av lik verdi ja, også heller drite i at han slipper tidlig, for så lenge han kommer nokså nærme så er det bedre enn det han driver med nå ? Har løpt rundt som en gærning med hopp og sprett for å gjøre meg morsom, men føles litt håpløst når han bare står og ser dumt på meg ? 

Det er nok noe i det du sier at det plutselig faller på plass. Det var sånn det gikk med min eldste hund, og han her er bare 9mnd, så han er jo fortsatt en tullete valp ?

Det var noen som så fint sa til en treningsvenninne av meg som hadde hund på seiersrunde med apporten i kjeften: «det spiller ingen rolle om den slipper tidlig, aller først må hunden ha intensjon om å faktisk bringe deg apporten» :lol: 

Noen lærer hold og avlevering med å kombinere apport (plukk/grip) og håndtarget. Det kan være litt knotete i starten, men om hunden har en god target, så er det endel som raskt skjønner poenget.

Har også en slik frøken som står og titter dumt på meg om jeg bare hoier, hopper og har fest, men med én gang hun får jage meg, så er hun med på partyet! For å forhindre at de løper forbi og tar en til runde, så snur man bare med det samme de har tatt deg igjen, og prøver finte dem ut/holde dem i lek. Det krever selvsagt en hel del energi fra fører, og er en typisk greie jeg ikke orker gjøre på dager hvor jeg kjenner at det er nok med å bare stappe godis i bikkja og minimal deltakelse fra meg :) 

Skrevet

Maui har vært sånn at han løper runde på runde med ting i munnen. Det løste seg når jeg begynte med håndtarget. Startet med å trene det uten å ha noe i munnen, så gikk jeg over til å vise håndflaten når han har noe i munnen. Hvis han slipper det før han kommer inn tar jeg vekk hånden. Han må dytte snuten i hånden med tingen i munnen. Jeg har også trent med klikker og i starten klikker jeg når han plukker opp, så venter jeg til han er på vei inn før jeg klikker, da kan han slippe når jeg klikker. Tilslutt måtte han dytte nesa i hånden med apporten i munnen. Har du prøvd å presentere en leke når han har løftet opp apporten? Altså sånn at han løper inn og slipper den for å ta leken? 

Skrevet

Ville jobbet med to ting hver for seg 1. holde lengre og 2. få forventning til å komme inn med apporten.

1. Jeg bruker å shape det inn for det meste. Når de begynner å skjønne ca hva de skal med apporten så legger jeg den på bakken/gulvet, belønner at de plukker opp. Tar ikke bort apporten, de bare slipper den selv når godis blir slengt ut. Så venter jeg ut og de må selv gå å plukke den opp igjen. Og gjentar. Begynner de å slippe med en gang så venter jeg bare på de får prøve på nytt. Bruker å gå greit å få strukket tiden da. Omvendtlokking kan være veldig bra for å få de til å klipe igjen til de får belønningssignalet. Og det går an å holde i apporten selv og holde litt motstand, da er det ofte at de holder bedre og lengre. 

2. Når hunden holder bedre kan du legge på i samme øvelse som over at du holder hunden relativt nært, og noe hunden plukker apporten så beveger du deg bakover for å trekke hunden med deg/mot deg, og belønn det. Om hunden ikke selv følger med på kan man bare ha på et bånd. Når hunden både holder godt og er komfortabel med å gå i mot deg og begynner å gjøre det selv av vane kan du begynne å baklengskjede øvelsen, sett hunden foran deg ganske nært og enten gi den apporten i munnen eller legg den på bakken i mellom dere, og kall inn. Håndtarget kan være veldig kjekt til avleveringen? neste steg kan være å legge apporten ut, Ikke så fryktelig langt unna og ikke skjult så hunden må søke, og se om innkomst og avlevering sitter like godt når hunden er på vei bort fra deg og kanskje føler seg litt friere.  Når det sitter og hunden villig kommer for å levere, også fra litt større avstander så tester du er vanlig søk, ha en kul leke på deg, søk i et område hvor det er litt oversiktlig og når du ser hunden plukke noe så roper du i vill jubel og løper andre veien mens du veiver med en leke hunden liker godt. Glem at hunden ikke kommer inn med apporten i starten, bare hjernevask den på at rett etter den plukker en apport så er det bare å tverrsnu for å komme til deg ? gjør dette én god stund for å befeste adferden. Og de kan selvsagt tørrtrene dette på treningsbagen eller hjemme i stua og. Etter hvert kan du forsøke å drøye litt før du får belønningssignalet. Kanskje er det nok et hunden ser at du løper motsatt vei, selv om du ikke gir frisignal. Slik at du både får dratt hunden inn og kanskje med apporten også? så får du evt jobbe inn innkomst og avlevering etterpå igjen, men det er mye lettere når hunden har motivasjon og vil komme til deg?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...