Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med apporten


litchi
 Share

Recommended Posts

Jeg skriver her i håp om å få noen gode råd til innlæring av apport, både til lydighet og til henting av dummys i jakt. Vi går på retrieverjaktkurs nå og har litt utfordringer med apporten. Når vi trener inne har vi trent mye på å holde, uten å få noen gjennombrudd. Han skjønner at jeg belønner at han tar apporten, men slipper med en gang. Vi trener med klikker. Hun som holder kurset mener at han spytter ut apporten/dummyen fordi han vil ha godis. Ute sliter vi med at han stikker av med dummyen og vil kose seg med den alene, så vi trener med langline. Jeg må taue han inn hver gang og da slipper han apporten. Jeg prøver virkelig alt jeg kan med positiv stemme og mye tjooohei og hurra når han tar dummyen ute, men jeg klarer visst ikke være kulere enn det å stikke. Han har god innkalling uten apporten ? Noen som har hatt lignende utfordringer og hvordan knakk dere koden? Har noen noen gode tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan han omvendt lokking og/eller target? :) 

Det finnes nok mange tips rundt omkring vedrørende seiersrunder, da det er en nokså vanlig problemstilling med leker ol. Poenget er vell å ikke stå i ro og kreve dem skal komme inn, men være i bevegelse og gjøre det mer morro hos deg.

Noen bruker to leker/apporter av lik verdi, hurra og fest når de griper den første og setter retning mot deg, så kastes den andre ut motsatt vei - ideelt sett skal den første da slippes og nummer to gripes osv. Læringa er at om du kommer i retning meg med den skatten, så får du en ny skatt OG happy fører. Andre løper i stikk motsatt retning slik at hunden må jage føreren, gjerne i kombinasjon med situasjon over her. Med løpe og jage, så menes det da LØPE :lol: 

Med min minste frøken har det vært en greie at hun ikke liker å bli fratatt leka, altså det syntes hun er kjedelig og veit at da mister hun jo skatten sin. Vi kan ikke stå og bytte i evigheter, så innimellom snor jeg henne for byttet, eventuelt hiver en godis eller fire litt vekk fra leka slit at hun må slippe den for å spise. 

Både seiersrunder og holding av apport er slike ting som bare plutselig faller på plass, etter min erfaring. Det er en prosess de på et tidspunkt bare forstår, innimellom er det kjekt å ta litt pause fra akkurat jobbing av disse punktene, for så å ta det opp litt seinere - kanskje mest for å ikke skape dårlige mønster.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, maysofie skrev:

Kan han omvendt lokking og/eller target? :) 

Det finnes nok mange tips rundt omkring vedrørende seiersrunder, da det er en nokså vanlig problemstilling med leker ol. Poenget er vell å ikke stå i ro og kreve dem skal komme inn, men være i bevegelse og gjøre det mer morro hos deg.

Noen bruker to leker/apporter av lik verdi, hurra og fest når de griper den første og setter retning mot deg, så kastes den andre ut motsatt vei - ideelt sett skal den første da slippes og nummer to gripes osv. Læringa er at om du kommer i retning meg med den skatten, så får du en ny skatt OG happy fører. Andre løper i stikk motsatt retning slik at hunden må jage føreren, gjerne i kombinasjon med situasjon over her. Med løpe og jage, så menes det da LØPE :lol: 

Med min minste frøken har det vært en greie at hun ikke liker å bli fratatt leka, altså det syntes hun er kjedelig og veit at da mister hun jo skatten sin. Vi kan ikke stå og bytte i evigheter, så innimellom snor jeg henne for byttet, eventuelt hiver en godis eller fire litt vekk fra leka slit at hun må slippe den for å spise. 

Både seiersrunder og holding av apport er slike ting som bare plutselig faller på plass, etter min erfaring. Det er en prosess de på et tidspunkt bare forstår, innimellom er det kjekt å ta litt pause fra akkurat jobbing av disse punktene, for så å ta det opp litt seinere - kanskje mest for å ikke skape dårlige mønster.

Takk for gode tips :D Han kan target med labber på matte og snute i hånd. Tror nok jeg må begynne med to apporter av lik verdi ja, også heller drite i at han slipper tidlig, for så lenge han kommer nokså nærme så er det bedre enn det han driver med nå ? Har løpt rundt som en gærning med hopp og sprett for å gjøre meg morsom, men føles litt håpløst når han bare står og ser dumt på meg ? 

Det er nok noe i det du sier at det plutselig faller på plass. Det var sånn det gikk med min eldste hund, og han her er bare 9mnd, så han er jo fortsatt en tullete valp ?

Endret av litchi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, litchi skrev:

Takk for gode tips :D Han kan target med labber på matte og snute i hånd. Tror nok jeg må begynne med to apporter av lik verdi ja, også heller drite i at han slipper tidlig, for så lenge han kommer nokså nærme så er det bedre enn det han driver med nå ? Har løpt rundt som en gærning med hopp og sprett for å gjøre meg morsom, men føles litt håpløst når han bare står og ser dumt på meg ? 

Det er nok noe i det du sier at det plutselig faller på plass. Det var sånn det gikk med min eldste hund, og han her er bare 9mnd, så han er jo fortsatt en tullete valp ?

Det var noen som så fint sa til en treningsvenninne av meg som hadde hund på seiersrunde med apporten i kjeften: «det spiller ingen rolle om den slipper tidlig, aller først må hunden ha intensjon om å faktisk bringe deg apporten» :lol: 

Noen lærer hold og avlevering med å kombinere apport (plukk/grip) og håndtarget. Det kan være litt knotete i starten, men om hunden har en god target, så er det endel som raskt skjønner poenget.

Har også en slik frøken som står og titter dumt på meg om jeg bare hoier, hopper og har fest, men med én gang hun får jage meg, så er hun med på partyet! For å forhindre at de løper forbi og tar en til runde, så snur man bare med det samme de har tatt deg igjen, og prøver finte dem ut/holde dem i lek. Det krever selvsagt en hel del energi fra fører, og er en typisk greie jeg ikke orker gjøre på dager hvor jeg kjenner at det er nok med å bare stappe godis i bikkja og minimal deltakelse fra meg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maui har vært sånn at han løper runde på runde med ting i munnen. Det løste seg når jeg begynte med håndtarget. Startet med å trene det uten å ha noe i munnen, så gikk jeg over til å vise håndflaten når han har noe i munnen. Hvis han slipper det før han kommer inn tar jeg vekk hånden. Han må dytte snuten i hånden med tingen i munnen. Jeg har også trent med klikker og i starten klikker jeg når han plukker opp, så venter jeg til han er på vei inn før jeg klikker, da kan han slippe når jeg klikker. Tilslutt måtte han dytte nesa i hånden med apporten i munnen. Har du prøvd å presentere en leke når han har løftet opp apporten? Altså sånn at han løper inn og slipper den for å ta leken? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville jobbet med to ting hver for seg 1. holde lengre og 2. få forventning til å komme inn med apporten.

1. Jeg bruker å shape det inn for det meste. Når de begynner å skjønne ca hva de skal med apporten så legger jeg den på bakken/gulvet, belønner at de plukker opp. Tar ikke bort apporten, de bare slipper den selv når godis blir slengt ut. Så venter jeg ut og de må selv gå å plukke den opp igjen. Og gjentar. Begynner de å slippe med en gang så venter jeg bare på de får prøve på nytt. Bruker å gå greit å få strukket tiden da. Omvendtlokking kan være veldig bra for å få de til å klipe igjen til de får belønningssignalet. Og det går an å holde i apporten selv og holde litt motstand, da er det ofte at de holder bedre og lengre. 

2. Når hunden holder bedre kan du legge på i samme øvelse som over at du holder hunden relativt nært, og noe hunden plukker apporten så beveger du deg bakover for å trekke hunden med deg/mot deg, og belønn det. Om hunden ikke selv følger med på kan man bare ha på et bånd. Når hunden både holder godt og er komfortabel med å gå i mot deg og begynner å gjøre det selv av vane kan du begynne å baklengskjede øvelsen, sett hunden foran deg ganske nært og enten gi den apporten i munnen eller legg den på bakken i mellom dere, og kall inn. Håndtarget kan være veldig kjekt til avleveringen? neste steg kan være å legge apporten ut, Ikke så fryktelig langt unna og ikke skjult så hunden må søke, og se om innkomst og avlevering sitter like godt når hunden er på vei bort fra deg og kanskje føler seg litt friere.  Når det sitter og hunden villig kommer for å levere, også fra litt større avstander så tester du er vanlig søk, ha en kul leke på deg, søk i et område hvor det er litt oversiktlig og når du ser hunden plukke noe så roper du i vill jubel og løper andre veien mens du veiver med en leke hunden liker godt. Glem at hunden ikke kommer inn med apporten i starten, bare hjernevask den på at rett etter den plukker en apport så er det bare å tverrsnu for å komme til deg ? gjør dette én god stund for å befeste adferden. Og de kan selvsagt tørrtrene dette på treningsbagen eller hjemme i stua og. Etter hvert kan du forsøke å drøye litt før du får belønningssignalet. Kanskje er det nok et hunden ser at du løper motsatt vei, selv om du ikke gir frisignal. Slik at du både får dratt hunden inn og kanskje med apporten også? så får du evt jobbe inn innkomst og avlevering etterpå igjen, men det er mye lettere når hunden har motivasjon og vil komme til deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...