Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolig og barnevennlig hund


Recommended Posts

Skrevet

Er på utkikk etter en liten/mellomstor hund som er glad i barn, som er relativt fredelig innendørs, men samtidig glad i raske turer. Den må kunne løpes med. Helst lite røyting/pelsstell om mulig. Har tidligere hatt en engelsk cockerspaniel som var usikker/aggressiv mot barn og veldig mye pelsstell var det jo. Samtidig verdens beste turkamerat. Noen erfaringer? Har sjekket ut veldig mange raser, men vil gjerne høre litt erfaringer fra folk med hund. 

Skrevet

Problemet er ofte at mengden pelsstell og røyting er motsatt. Hunder som ikke røyter har som oftest pels som krever en del stell. Kan jo f.eks. anbefale mellompuddel, men den må da klippes jevnlig. Men pelsen er ganske grei når den holdes kort.

Korthårede hunder som f.eks. dansk/svensk gårdshund røyter korte hår som setter seg fast "overalt", samtidig er det absolutt null pelsstell (min badet sist for 4 år siden).

Du må nok påregne enten noe røyting eller pelsstell, så spørsmålet er litt hva du foretrekker der? Og det er lettere å anbefale rase om du kan si litt mer om hverdagen deres, hvordan dere tenker at aktiviteten med hunden vil bli (hvor mye tur, hundesport, osv?).

Skrevet

Foretrekker klipping fremfor røyting. Forrige hunden vår både røyta og måtte klippes jevnlig, det ble litt for mye. Børsting osv er ingen problem. Ift turer, tenker jeg at jeg skal få til en 30-60min gå/løpetur daglig, i tillegg små lufteturer. Har også god plass til at den kan få snuse rundt i hagen. Har to barn på 2 og 4 år, så akkurat nå er dette det jeg kan få til. Jobber turnus og har litt fridager, så noen dager kan turene blir lengre. 

Skrevet

Da er du jo nede på de "klassiske allergivennlige rasene" som puddel, lagotto, portugisisk og spansk vannhund osv. Litt usikker på om det er i knappeste laget med opptil en time tur daglig for disse. Husk også at valpetiden krever ekstra mye i form av miljøtrening, oppdragelse, hustrening, alenetrening osv.

Men det er flere her inne som har både puddel og vannhund, og unger, som kan si litt mer om hverdagen.

Skrevet

Puddel og portugisisk er nok de "tryggeste" rasene, rent mentalt. Lagottoen og spanjolen (jeg har sistnevnte) er magiske når de er stødige, men hos begge må du bruke litt tid på å finne seriøse oppdrettere. Det har vært mye rusk på den mentale siden. Fine innad i familien uansett, som regel, men kan bli mye vokt og utrygghet i møte med fremmede hunder og mennesker (sistnevnte er det jo gjerne en del av i en småbarnsfamilie). Mitt inntrykk er at det er lettere å sondere oppdretterterrenget hos portis og puddel (men kan ta feil!).

For de fleste spanjoler vil jeg driste meg til å påstå at aktivitetsnivået du skisserer kan være litt underkant, men det viktigste er å sette av tid til mental trening hvis man må prioritere mellom fysisk vs. mental. Man kommer langt med å inkludere dem i hverdagslivet - å få være med familien så mye som mulig - jevnlig god mosjon (30-60 minutter løpetur er jo veldig innafor!) og en grei dose hjernetrim. Det finnes en del tråder som tar opp og sammenligner alle fire rasene eller et par av dem, hvis du søker litt :)

Pelsmessig er spanjolen den enkleste, om du holder den nokså kortklipt. Skal ikke børstes, har ingen frisyre og helklippes med maskin 1-4 ganger i året (avhengig av hvilken pelslengde du foretrekker). Ellers må du kun stusse under poter og nappe ørehår jevnlig.

Skrevet (endret)

Bedlington Terrier er liten og røytefri, og jeg har aldri møtt et individ som var usikker på barn. Tvert imot- de jeg har møtt som har blitt vant til barn fra tidlig alder er veldig barnevennlige, og vår ville beskyttet barna i familien fra hva som helst. 

De har jevnt over få diller og issues, men er gjerne ikke så voldsomt glad i hunder av samme kjønn, da kan de hisse seg opp ganske bra.

Men jevnt over veldig greie fine hunder som takler det meste på strak arm. De er lite nervøse, noe som gjør at barn og hund som regel fungerer veldig bra.

Bedlingtonen må klippes, men absolutt ikke i rasetypisk sveis!

Ellers er pudler et flott alternativ. Vannhundene synes jeg blir veldig uforutsigbare i gemyttet, de er så mye dårlige og nervøse individer ute der (etter min mening).

 

Endret av Woola
Skrevet

Jeg tror jeg ville frarådet deg å kjøpe Lagotto når du har to så små barn. Lagottoen er etter min erfaring en super hund, livlig, morsom, glad i tur og trening og veldig kosete og grei. Men den har utrolig mye energi, og det første året er veldig krevende. Både har jeg opplevd dette selv, og andre som har hatt flere hunderaser sier også at det første året med Lagottoen var mest intenst. 

Det kan selvfølgelig hende det er slik for alle valper, men har liksom fått et inntrykk at det er litt mer hos Lagottoen (kanskje andre vannhunder og?) og jeg husker jeg tenkte at jeg er glad jeg ikke har små barn når vi sto midt oppi det.

Den største utfordringa var vel mer det at vår valp aldri sov i lengre perioder, men veldig rykk og napp. Kunne leke i en halvtime, sove i 20 minutter, leke litt og sove litt mer. Så vi fikk aldri tid til så mye annet enn valpen de første to-tre månedene. Dette bedret seg selvfølgelig etterhvert og med god ro-trening, men det er jo greit at du tar det med i betraktning.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...