Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolig og barnevennlig hund


Aselia
 Share

Recommended Posts

Er på utkikk etter en liten/mellomstor hund som er glad i barn, som er relativt fredelig innendørs, men samtidig glad i raske turer. Den må kunne løpes med. Helst lite røyting/pelsstell om mulig. Har tidligere hatt en engelsk cockerspaniel som var usikker/aggressiv mot barn og veldig mye pelsstell var det jo. Samtidig verdens beste turkamerat. Noen erfaringer? Har sjekket ut veldig mange raser, men vil gjerne høre litt erfaringer fra folk med hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ofte at mengden pelsstell og røyting er motsatt. Hunder som ikke røyter har som oftest pels som krever en del stell. Kan jo f.eks. anbefale mellompuddel, men den må da klippes jevnlig. Men pelsen er ganske grei når den holdes kort.

Korthårede hunder som f.eks. dansk/svensk gårdshund røyter korte hår som setter seg fast "overalt", samtidig er det absolutt null pelsstell (min badet sist for 4 år siden).

Du må nok påregne enten noe røyting eller pelsstell, så spørsmålet er litt hva du foretrekker der? Og det er lettere å anbefale rase om du kan si litt mer om hverdagen deres, hvordan dere tenker at aktiviteten med hunden vil bli (hvor mye tur, hundesport, osv?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker klipping fremfor røyting. Forrige hunden vår både røyta og måtte klippes jevnlig, det ble litt for mye. Børsting osv er ingen problem. Ift turer, tenker jeg at jeg skal få til en 30-60min gå/løpetur daglig, i tillegg små lufteturer. Har også god plass til at den kan få snuse rundt i hagen. Har to barn på 2 og 4 år, så akkurat nå er dette det jeg kan få til. Jobber turnus og har litt fridager, så noen dager kan turene blir lengre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du jo nede på de "klassiske allergivennlige rasene" som puddel, lagotto, portugisisk og spansk vannhund osv. Litt usikker på om det er i knappeste laget med opptil en time tur daglig for disse. Husk også at valpetiden krever ekstra mye i form av miljøtrening, oppdragelse, hustrening, alenetrening osv.

Men det er flere her inne som har både puddel og vannhund, og unger, som kan si litt mer om hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel og portugisisk er nok de "tryggeste" rasene, rent mentalt. Lagottoen og spanjolen (jeg har sistnevnte) er magiske når de er stødige, men hos begge må du bruke litt tid på å finne seriøse oppdrettere. Det har vært mye rusk på den mentale siden. Fine innad i familien uansett, som regel, men kan bli mye vokt og utrygghet i møte med fremmede hunder og mennesker (sistnevnte er det jo gjerne en del av i en småbarnsfamilie). Mitt inntrykk er at det er lettere å sondere oppdretterterrenget hos portis og puddel (men kan ta feil!).

For de fleste spanjoler vil jeg driste meg til å påstå at aktivitetsnivået du skisserer kan være litt underkant, men det viktigste er å sette av tid til mental trening hvis man må prioritere mellom fysisk vs. mental. Man kommer langt med å inkludere dem i hverdagslivet - å få være med familien så mye som mulig - jevnlig god mosjon (30-60 minutter løpetur er jo veldig innafor!) og en grei dose hjernetrim. Det finnes en del tråder som tar opp og sammenligner alle fire rasene eller et par av dem, hvis du søker litt :)

Pelsmessig er spanjolen den enkleste, om du holder den nokså kortklipt. Skal ikke børstes, har ingen frisyre og helklippes med maskin 1-4 ganger i året (avhengig av hvilken pelslengde du foretrekker). Ellers må du kun stusse under poter og nappe ørehår jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington Terrier er liten og røytefri, og jeg har aldri møtt et individ som var usikker på barn. Tvert imot- de jeg har møtt som har blitt vant til barn fra tidlig alder er veldig barnevennlige, og vår ville beskyttet barna i familien fra hva som helst. 

De har jevnt over få diller og issues, men er gjerne ikke så voldsomt glad i hunder av samme kjønn, da kan de hisse seg opp ganske bra.

Men jevnt over veldig greie fine hunder som takler det meste på strak arm. De er lite nervøse, noe som gjør at barn og hund som regel fungerer veldig bra.

Bedlingtonen må klippes, men absolutt ikke i rasetypisk sveis!

Ellers er pudler et flott alternativ. Vannhundene synes jeg blir veldig uforutsigbare i gemyttet, de er så mye dårlige og nervøse individer ute der (etter min mening).

 

Endret av Woola
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville frarådet deg å kjøpe Lagotto når du har to så små barn. Lagottoen er etter min erfaring en super hund, livlig, morsom, glad i tur og trening og veldig kosete og grei. Men den har utrolig mye energi, og det første året er veldig krevende. Både har jeg opplevd dette selv, og andre som har hatt flere hunderaser sier også at det første året med Lagottoen var mest intenst. 

Det kan selvfølgelig hende det er slik for alle valper, men har liksom fått et inntrykk at det er litt mer hos Lagottoen (kanskje andre vannhunder og?) og jeg husker jeg tenkte at jeg er glad jeg ikke har små barn når vi sto midt oppi det.

Den største utfordringa var vel mer det at vår valp aldri sov i lengre perioder, men veldig rykk og napp. Kunne leke i en halvtime, sove i 20 minutter, leke litt og sove litt mer. Så vi fikk aldri tid til så mye annet enn valpen de første to-tre månedene. Dette bedret seg selvfølgelig etterhvert og med god ro-trening, men det er jo greit at du tar det med i betraktning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...