Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor brukshund


inaboe
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg og kjæresten er i fasen der vi vurderer å skaffe oss hund. Han har ingen tidligere erfaring med hund, men jeg hadde en border collie da jeg var liten. I tillegg til det har jeg alltid hatt en brennende interesse for hunder og lest alt jeg har kommet over av hundebøker om trening ol, prøver alltid å få med meg utstilling/agility hvis det er i område og passer ofte på andres hunder. Nå som jeg ser etter ny hund ser jeg etter en hund som kan være med meg over alt og fylle hverdagen min med morsomme aktiviteter. 

Krav:

  • Kan gå løs
  • Lite lyd
  • Lett å trene
  • Gjerne kunne bli brukt til lydighet og agility
  • Er med på det meste av tur og trening 

I tillegg har jeg sett på litt raser jeg vurderer selv, hadde vært supert hvis andre kunne komme med innspill. ?

Jaktgolden, toller, aussie, bc, finsk lapphund, staff

Endret av inaboe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt lettere å anbefale noe om du forteller litt hva du kan tilby en hund :) Hvor mye tur i det daglige? Mental trening? Hva tenker du om pelsstell?

Rasene du nevner er vel stort sett ganske aktive. Ikke noe problem det om det er det du er på jakt etter. Border collie f.eks krever nok at den får brukt seg, enten via gjetning, lydighet eller på andre måter hvor den må bruke hodet litt. 

Har inntrykk av at finsk lapphund har en del lyd i seg, men virker ellers som fine hunder. Med på det meste og lette å trene (de jeg kjenner til hvertfall). 

På Staff ville jeg vært obs på samkjønnsagressjon. Tror nok ikke de er de mest lettlærte heller, uten at jeg kjenner så godt til rasen. 

 

Retrieverrasene er vel generelt aktive og liker å være med på ting. Krever gjerne endel de første to årene, men synes de virker som enkle og greie hunder når de blir voksne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, laikamor skrev:

Litt lettere å anbefale noe om du forteller litt hva du kan tilby en hund :) Hvor mye tur i det daglige? Mental trening? Hva tenker du om pelsstell?

Rasene du nevner er vel stort sett ganske aktive. Ikke noe problem det om det er det du er på jakt etter. Border collie f.eks krever nok at den får brukt seg, enten via gjetning, lydighet eller på andre måter hvor den må bruke hodet litt. 

Har inntrykk av at finsk lapphund har en del lyd i seg, men virker ellers som fine hunder. Med på det meste og lette å trene (de jeg kjenner til hvertfall). 

På Staff ville jeg vært obs på samkjønnsagressjon. Tror nok ikke de er de mest lettlærte heller, uten at jeg kjenner så godt til rasen. 

 

Retrieverrasene er vel generelt aktive og liker å være med på ting. Krever gjerne endel de første to årene, men synes de virker som enkle og greie hunder når de blir voksne. 

Tusen takk for svar! Jeg er ute etter en aktiv hund, og vil bruke den til både lydighet og gjerne agility hvis den trives med det. Ellers så tenker jeg en langtur på 2 timer i ukedagene er noe som blir null problem for min del (+lufte/tisseturer ellers). Gjerne lengre skogsturer ol. i helgene. Har lyst til å få en hund man kan trene opp til å lære alle mulige triks og en hund jeg generelt kan bruke mye tid å jobbe med. Synes mental trening virker veldig gøy og er virkelig noe jeg synes virker kult å bruke tiden min på. 

Pelsstell er sånn sett ikke noe jeg har krav om, hundene jeg vil ha røyter og null problem for meg. Bare å bruke støvsugeren flittig :)

Endret av inaboe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, inaboe skrev:

Krav:

  • Kan gå løs
  • Lite lyd
  • Lett å trene
  • Er med på det meste av tur og trening 

Det er sikkert andre raser som passer også, men dette beskriver veldig godt en retriever. Akkurat hvilken retriever og om det er en god idé å gå for jaktlinjer av disse kommer litt an på hva dere ser for dere av bruk. Ser du for deg noe organisert trening/aktivitet? Har du evt noen ambisjoner eller bare for gøy? I tillegg til (jakt)golden og toller som du nevner, så bør vel både labrador og flat være aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker alle de du nevner kan passe fint, kanskje utenom staff og lapphund. Staff kan ha samkjønnsaggresjon og ikke nødvendigvis enkle å ha løse overalt. Uansett rase kommer det selvfølgelig an på trening. Om du vil nå langt i agility så tror jeg toller blir for tung ift størrelsesklassen, men til hobbynivå er det helt fint.

Finsk lapphund kan ha en del lyd, særlig under arbeid, og er nok en del tyngre å trene enn de andre du nevner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Det er sikkert andre raser som passer også, men dette beskriver veldig godt en retriever. Akkurat hvilken retriever og om det er en god idé å gå for jaktlinjer av disse kommer litt an på hva dere ser for dere av bruk. Ser du for deg noe organisert trening/aktivitet? Har du evt noen ambisjoner eller bare for gøy? I tillegg til (jakt)golden og toller som du nevner, så bør vel både labrador og flat være aktuelle.

Ser for meg organisert trening og bruk (ikke jakt), men søker det lille ekstra som jeg føler en vanlig golden mister. Dermed føler jeg en jaktgolden kan gi meg det lille ekstra som jeg digger med brukshunder ❤️ Har ambisjoner om å kunne drive skikkelig med konkurranser og få en hund som når langt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker alle de du nevner kan passe fint, kanskje utenom staff og lapphund. Staff kan ha samkjønnsaggresjon og ikke nødvendigvis enkle å ha løse overalt. Uansett rase kommer det selvfølgelig an på trening. Om du vil nå langt i agility så tror jeg toller blir for tung ift størrelsesklassen, men til hobbynivå er det helt fint.

Finsk lapphund kan ha en del lyd, særlig under arbeid, og er nok en del tyngre å trene enn de andre du nevner.

Da burde nok finsk lapphund kanskje bli krysset ut fra listen. Er veldig redd for å få en litt daffen hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retriever høres ikke dumt ut, men Sunnivas forslag var ikke dumt. Jeg har en portis og det er en veldig morsom hund å trene! For meg som er vandt til en utstillingsgolden som elsket å trene, men ting gikk litt roligere i toppen, er portisen full fart :lol: Veldig snill men mye mer på og koker over innimellom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, inaboe skrev:

Ser for meg organisert trening og bruk (ikke jakt), men søker det lille ekstra som jeg føler en vanlig golden mister. Dermed føler jeg en jaktgolden kan gi meg det lille ekstra som jeg digger med brukshunder ❤️ Har ambisjoner om å kunne drive skikkelig med konkurranser og få en hund som når langt. 

Nå er ikke jeg en av dem som mener man må ha store ambisjoner, konkurrere eller i det hele tatt trene organisert for å anskaffe seg en jaktgolden eller en annen brukshund med mye motor, bare så det er sagt. Høy energi og masse entusiasme i  hverdagen (litt forenklet sagt) - om det er det man ønsker - kan være god nok grunn det, selv om jeg vet mange er uenig. Men man må selvsagt ha en plan for hvordan en slik hund skal få brukt seg på et eller annet vis, og gjennomføre det med lyst og glede hele hundens levetid. Og det har jeg har jeg ingen grunn til å tro du ikke har altså, vil bare nevne det.

Du er kanskje tidlig i prosessen enda, for det blir ikke helt klart for meg hvilke mål du har og hva du ønsker i en hund. Det er langt fra en toller eller jaktgolden til en staff liksom. En ting er at hverken staff eller lapphund er det første man tenker på om man ønsker å «få en hund som når langt» i lydighet eller agility. En annen er at staffer og retrievere er veldig forskjellig typer hunder ellers også (lynne). Hvilken type hund liker du? Er du fast bestemt på lydighet og agility, og hva er evt viktigst? Er det viktigst for deg å oppfylle dine generelle krav (de fire punktene du nevnte over) eller er det å nå langt i en eller annen hundesport? For hvis det er veldig viktig for deg å «få en hund som når langt» så snevres nok utvalget av raser, linjer og oppdrettere ganske mye ned. Men det er mulig vi har en forskjellig definisjon av hva å nå langt er ... hva legger du i det?

Når det gjelder jaktgolden og det å trene lydighet så er det nok et godt valg. I agility vil man sikkert kunne komme langt, men jeg er usikker på om det er førstevalget til de som virkelig satser? Jeg vet for lite om agility. Når det er sagt så vil nok du som nybakt hundefører være den største begrensningen denne gangen. Og hvis du ønsker å prøve andre hundesporter også, så er retrievere gode allroundere. Om man får seg en retriever så vil jeg slå et slag for retrieverjakt - sporten altså, ikke praktisk jakt - det synes de stort sett er vanvittig morsomt. Morsomt for eier også! Og så synes jeg det er noe fint å med å la hundene få holde på med noe av det de i utgangspunktet var men for. Også med tanke på avlsarbeid, det å beholde retrieveren i retrieveren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, tillien skrev:

Nå er ikke jeg en av dem som mener man må ha store ambisjoner, konkurrere eller i det hele tatt trene organisert for å anskaffe seg en jaktgolden eller en annen brukshund med mye motor, bare så det er sagt. Høy energi og masse entusiasme i  hverdagen (litt forenklet sagt) - om det er det man ønsker - kan være god nok grunn det, selv om jeg vet mange er uenig. Men man må selvsagt ha en plan for hvordan en slik hund skal få brukt seg på et eller annet vis, og gjennomføre det med lyst og glede hele hundens levetid. Og det har jeg har jeg ingen grunn til å tro du ikke har altså, vil bare nevne det.

Du er kanskje tidlig i prosessen enda, for det blir ikke helt klart for meg hvilke mål du har og hva du ønsker i en hund. Det er langt fra en toller eller jaktgolden til en staff liksom. En ting er at hverken staff eller lapphund er det første man tenker på om man ønsker å «få en hund som når langt» i lydighet eller agility. En annen er at staffer og retrievere er veldig forskjellig typer hunder ellers også (lynne). Hvilken type hund liker du? Er du fast bestemt på lydighet og agility, og hva er evt viktigst? Er det viktigst for deg å oppfylle dine generelle krav (de fire punktene du nevnte over) eller er det å nå langt i en eller annen hundesport? For hvis det er veldig viktig for deg å «få en hund som når langt» så snevres nok utvalget av raser, linjer og oppdrettere ganske mye ned. Men det er mulig vi har en forskjellig definisjon av hva å nå langt er ... hva legger du i det?

Når det gjelder jaktgolden og det å trene lydighet så er det nok et godt valg. I agility vil man sikkert kunne komme langt, men jeg er usikker på om det er førstevalget til de som virkelig satser? Jeg vet for lite om agility. Når det er sagt så vil nok du som nybakt hundefører være den største begrensningen denne gangen. Og hvis du ønsker å prøve andre hundesporter også, så er retrievere gode allroundere. Om man får seg en retriever så vil jeg slå et slag for retrieverjakt - sporten altså, ikke praktisk jakt - det synes de stort sett er vanvittig morsomt. Morsomt for eier også! Og så synes jeg det er noe fint å med å la hundene få holde på med noe av det de i utgangspunktet var men for. Også med tanke på avlsarbeid, det å beholde retrieveren i retrieveren.

Staff og finsk lapphund kom mest som ønske fra typen, har skjønt nå at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg trenger ikke en hund som akkurat når veeldig langt, men vil ha en hund som elsker å bli brukt og vil jobbe for meg. Det å ha en hund løs er et viktig punkt for meg, men det kommer jo an på treningen man legger ned også. 

Hvordan synes du det er å ha en jaktgolden i hverdagen? Hvor mye og hva bruker du hunden til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, inaboe skrev:

Staff og finsk lapphund kom mest som ønske fra typen, har skjønt nå at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg trenger ikke en hund som akkurat når veeldig langt, men vil ha en hund som elsker å bli brukt og vil jobbe for meg. Det å ha en hund løs er et viktig punkt for meg, men det kommer jo an på treningen man legger ned også. 

Hvordan synes du det er å ha en jaktgolden i hverdagen? Hvor mye og hva bruker du hunden til? 

Aha ... ja det forklarer saken :)

Jaktgolden er ukompliserte hunder i hverdagen. God avknapp inne, glad i mennesker og hunder dyr, går fint løs - men må være oppmerksom der vi kan ventes å brått treffe på folk og andre hunder, førerorientert, ekstremt treningsvillig - i så stor grad at man må passe på å sette grenser. Helsen har vært upåklagelig så langt. Ukomplisert betyr imidlertid ikke at det ikke er en hund som «krever» sitt av aktivitet, kos og oppmerksomhet. Det er en hund som vil være med på alle daglige aktiviteter, veldig nysgjerrig. Den vil overhodet ikke ligge i en krok og vente på å bli tatt fram ved behov. Samtidig er det tilpasningsdyktige hunder og klager ikke om det blir rolige dager, men kjenner man hunden sin så ser man likevel tegn på at om dagene blir mange så savner de å få brukt seg. Aksept er ikke det samme som trivsel. Men jeg har sett et par som har blitt ødelagt av for store krav (for fort), for mye trening, for mye stress - og faktisk ingen som har blitt veldig vanskelig av for lite aktivitet (men det kan de helt sikkert bli, jeg tror bare faren for å ta i for hardt andre veien er større). For hunden kan jobbe til den stuper, og lar man ambisjonene ta overhånd så kan man få en hund som tipper over.

Jeg bruker et par timer på tur/trrening daglig, og trener ellers retrieverjakt i klubb, men har ingen store ambisjoner annet enn å komme meg videre fra nybegynnerstadiet nå i år. Har ellers tatt kurs i smeller (brukes som alternativ trening når det er skitvær, ingen ambisjoner der) og rundering (som jeg vil gå videre med om jeg finner et treningsmiljø). Ellers er det lengre turer i helgene ,når været gir meg lysten, og rypejakt om høsten.

Jeg skal på ingen måte advare deg mot å få deg en jaktgolden, hvor mye futt du ønsker i hverdagen må du finne ut selv, men ut fra det du skriver så vil jeg fremdeles påpeke at i tillegg til jaktgolden og toller, så vil både «vanlig» golden, labrador og flat oppfylle alle dine krav inkludert å elske å bli brukt og å jobbe for deg. Man må bare gjøre hjemmeleksa si og finne ut hva målene til oppdretter er, hva «slekta» er brukt til osv. Du kan jobbe deg langt opp i nivåene med en godt avlet, «vanlig» golden, flat eller labrador og en retriever som er slapp er ikke en godt avlet retriever. Hvorfor maser jeg om dette? Fordi det aldri skader å ha valgmuligheter. Det er ikke bare, bare å få napp på en jaktgolden (eller toller for den saks skyld, men det avles ikke mye jaktgolden i Norge) fra en god oppdretter («min» oppdretter har gjerne hatt mange titalls på blokka til hvert kull ... ETTER de uaktuelle var luket ut) og da er det greit å vite at det finnes gode alternativer.

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil trene agility, og på sikt konkurrere, så hadde jeg ikke gått for en "standard" retriever. For da har du allerede satt mange begrensninger i hvor langt dere kan nå, og man kjøper en hund som i utgangspunktet er litt for tung i kroppen for agility. 

Derimot, om du virkelig vil ha en standard retriever, og vil drive med agility (men ikke har noen ambisjoner om VM ol.), så er det ingenting i veien med å drive med agility for en standard retriever :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2/21/2019 at 11:40 AM, tillien skrev:

Nå er ikke jeg en av dem som mener man må ha store ambisjoner, konkurrere eller i det hele tatt trene organisert for å anskaffe seg en jaktgolden eller en annen brukshund med mye motor, bare så det er sagt. Høy energi og masse entusiasme i  hverdagen (litt forenklet sagt) - om det er det man ønsker - kan være god nok grunn det, selv om jeg vet mange er uenig. Men man må selvsagt ha en plan for hvordan en slik hund skal få brukt seg på et eller annet vis, og gjennomføre det med lyst og glede hele hundens levetid. Og det har jeg har jeg ingen grunn til å tro du ikke har altså, vil bare nevne det.

Dette her er jeg så innmari enig i, at jeg bare tenkte jeg ville si det :D 
Vær forberedt, og ønsk å leve sånn! (en annen forenklet måte å si det på) :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...