Gå til innhold
Hundesonen.no

Innpåsliten hannhund


spitz
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har to hannhunder, en på 5 år og en 5 måneder gammel valp. De siste ukene har 5 åringen begynt på bli veldig innpåsliten på valpen. Han er helt febrilsk og må slikke valpen på tissen hele tiden. Dette syntes riktignok valpen er helt ok og legger seg på ryggen med en gang, men de siste dagene har 5 åringen også begynt å ri på ryggen til valpen akkurat slik som de gjør ved parring. Dette syntes valpen er mindre greit og klarer ikke å komme seg unna av seg selv. Er dette normal oppførsel? Vi har tenkt at valpen har kommet i puberteten og dermed utstråler nye lukter og at det er derfor 5 åringen gjør det. Er det noen som har erfaring med dette, går det over etterhvert? Kjipt at vi nå må passe på dem hele tiden og holde dem adskilt når vi ikke er tilstedet. Vi sier selvfølgelig nei til begge handlingene, men det ser ikke ut til å hjelpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sikkert noe med alder(pubertet) å gjøre vil jeg tro om det ikke er noe annet åpenbart. Det vil nok roe seg etterhvert, men dere bor fortsette å avbryte det, sette grenser og regler. Både for å unngå at stresset den eldste opplever nå utvikler seg/setter seg og for å unngå at det blir bråk mellom de to. Det er jo  neppe hyggelig nå heller, men verre blir det nok fremover når yngste blir eldre og skal gjennom noen turbulente perioder hvor både usikkerhet og overdreven tro på egne evner kan bli et tema og hvor slikt fort kan blusse opp til en kjip konflikt. 

Men du skal ikke se bort fra at dette kan roe seg rimelig kjapt om dere setter noen helt enkle og tydelige krav til eldste om lov og ikke lov, gjør konstruktive ting som å gå tur sammen og skiller de når dere ikke har mulighet til å.følge med. Selv om lukt eller utstråling ikke endrer seg så kan han lære å håndtere det på en bedre måte ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det dobbeltpost, men glemte egentlig å svare på spørsmålet ditt. Det er jo ikke direkte unormal oppførsel, men det er ingen hyggelig eller "sunn" oppførsel. Det er jo en form for stress og fiksering. Kanskje pga usikkerhet ifht  at valpen begynner sin ferd mot voksen og kjønnsmoden. Kanskje han til en viss grad opplever det som en "trussel" eller kanskje det er bare usikkerhet rundt dem endringen som skjer, bare fordi han ikke skjønner det helt eller vet hva det er. Eller kanskje det er en lukt eller utstråling som er mer enn normalt akkurat nå eller noe slikt og at det trigger noe. Men uansett så vil nok litt rettleiing og erfaring med at det går bra, at dere har kontroll begge veier osv gjøre sitt til at dette faller fint på plass og at dere får to velfungerende hunder i hus? og om det ikke kom frem godt nok i det andre innlegget så er det ikke bare jokkingen jeg ville unngått, men all form for overdreven interesse eller fokus på valpen så den også føler seg trygg og ivaretatt, og for den voksne for å ikke la noe av dette "stresset" eskalere?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Malamuten skrev:

Nå blir det dobbeltpost, men glemte egentlig å svare på spørsmålet ditt. Det er jo ikke direkte unormal oppførsel, men det er ingen hyggelig eller "sunn" oppførsel. Det er jo en form for stress og fiksering. Kanskje pga usikkerhet ifht  at valpen begynner sin ferd mot voksen og kjønnsmoden. Kanskje han til en viss grad opplever det som en "trussel" eller kanskje det er bare usikkerhet rundt dem endringen som skjer, bare fordi han ikke skjønner det helt eller vet hva det er. Eller kanskje det er en lukt eller utstråling som er mer enn normalt akkurat nå eller noe slikt og at det trigger noe. Men uansett så vil nok litt rettleiing og erfaring med at det går bra, at dere har kontroll begge veier osv gjøre sitt til at dette faller fint på plass og at dere får to velfungerende hunder i hus? og om det ikke kom frem godt nok i det andre innlegget så er det ikke bare jokkingen jeg ville unngått, men all form for overdreven interesse eller fokus på valpen så den også føler seg trygg og ivaretatt, og for den voksne for å ikke la noe av dette "stresset" eskalere?

Takk for gode svar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...