Innpåsliten hannhund

[spitz]

Hei. Jeg har to hannhunder, en på 5 år og en 5 måneder gammel valp. De siste ukene har 5 åringen begynt på bli veldig innpåsliten på valpen. Han er helt febrilsk og må slikke valpen på tissen hele tiden. Dette syntes riktignok valpen er helt ok og legger seg på ryggen med en gang, men de siste dagene har 5 åringen også begynt å ri på ryggen til valpen akkurat slik som de gjør ved parring. Dette syntes valpen er mindre greit og klarer ikke å komme seg unna av seg selv. Er dette normal oppførsel? Vi har tenkt at valpen har kommet i puberteten og dermed utstråler nye lukter og at det er derfor 5 åringen gjør det. Er det noen som har erfaring med dette, går det over etterhvert? Kjipt at vi nå må passe på dem hele tiden og holde dem adskilt når vi ikke er tilstedet. Vi sier selvfølgelig nei til begge handlingene, men det ser ikke ut til å hjelpe.

[simira]

Kan valpen ha forhudskatarr eller noe slikt? Løpetid i nærheten?

[spitz]

1 minutt siden, simira skrev:

Kan valpen ha forhudskatarr eller noe slikt? Løpetid i nærheten?

Leste at det kom gul/grønn utflod når det er forhudskatarr og det gjør det ikke hos valpen, ser helt normalt ut hos han nedentil. Vi har heller ingen tisper som nabo ?

[Malamuten]

Har sikkert noe med alder(pubertet) å gjøre vil jeg tro om det ikke er noe annet åpenbart. Det vil nok roe seg etterhvert, men dere bor fortsette å avbryte det, sette grenser og regler. Både for å unngå at stresset den eldste opplever nå utvikler seg/setter seg og for å unngå at det blir bråk mellom de to. Det er jo  neppe hyggelig nå heller, men verre blir det nok fremover når yngste blir eldre og skal gjennom noen turbulente perioder hvor både usikkerhet og overdreven tro på egne evner kan bli et tema og hvor slikt fort kan blusse opp til en kjip konflikt. 

Men du skal ikke se bort fra at dette kan roe seg rimelig kjapt om dere setter noen helt enkle og tydelige krav til eldste om lov og ikke lov, gjør konstruktive ting som å gå tur sammen og skiller de når dere ikke har mulighet til å.følge med. Selv om lukt eller utstråling ikke endrer seg så kan han lære å håndtere det på en bedre måte ?

[Malamuten]

Nå blir det dobbeltpost, men glemte egentlig å svare på spørsmålet ditt. Det er jo ikke direkte unormal oppførsel, men det er ingen hyggelig eller "sunn" oppførsel. Det er jo en form for stress og fiksering. Kanskje pga usikkerhet ifht  at valpen begynner sin ferd mot voksen og kjønnsmoden. Kanskje han til en viss grad opplever det som en "trussel" eller kanskje det er bare usikkerhet rundt dem endringen som skjer, bare fordi han ikke skjønner det helt eller vet hva det er. Eller kanskje det er en lukt eller utstråling som er mer enn normalt akkurat nå eller noe slikt og at det trigger noe. Men uansett så vil nok litt rettleiing og erfaring med at det går bra, at dere har kontroll begge veier osv gjøre sitt til at dette faller fint på plass og at dere får to velfungerende hunder i hus? og om det ikke kom frem godt nok i det andre innlegget så er det ikke bare jokkingen jeg ville unngått, men all form for overdreven interesse eller fokus på valpen så den også føler seg trygg og ivaretatt, og for den voksne for å ikke la noe av dette "stresset" eskalere?

[spitz]

17 timer siden, Malamuten skrev:

Nå blir det dobbeltpost, men glemte egentlig å svare på spørsmålet ditt. Det er jo ikke direkte unormal oppførsel, men det er ingen hyggelig eller "sunn" oppførsel. Det er jo en form for stress og fiksering. Kanskje pga usikkerhet ifht  at valpen begynner sin ferd mot voksen og kjønnsmoden. Kanskje han til en viss grad opplever det som en "trussel" eller kanskje det er bare usikkerhet rundt dem endringen som skjer, bare fordi han ikke skjønner det helt eller vet hva det er. Eller kanskje det er en lukt eller utstråling som er mer enn normalt akkurat nå eller noe slikt og at det trigger noe. Men uansett så vil nok litt rettleiing og erfaring med at det går bra, at dere har kontroll begge veier osv gjøre sitt til at dette faller fint på plass og at dere får to velfungerende hunder i hus? og om det ikke kom frem godt nok i det andre innlegget så er det ikke bare jokkingen jeg ville unngått, men all form for overdreven interesse eller fokus på valpen så den også føler seg trygg og ivaretatt, og for den voksne for å ikke la noe av dette "stresset" eskalere?

Takk for gode svar?