Jump to content
Hundesonen.no

Når hunden tror den er sjef...


Recommended Posts

eller noe i den duren?

Vi har en valp på 4 mnd som er helt fantastisk. Lettlært, god og snill.

Vi har også 2 unger på 8 og 12 år. Inne går valp & unger veldig godt sammen.

Men - 12åringen har så lyst til å gå tur med valpen ("gå tur" som i å være ute med henne, ikke nødvendigvis gå så veldig langt). Vi ønsker at 12åringen skal kunne lufte valpen av og til.

12åringen er fantastisk flink med dyr, også med hunden. Leser henne godt, er passe streng, flink til å leke med henne osv. Men valpen blir helt tullete når de to er ute sammen. Hopper, biter og er generelt lite trivelig. Med en gang jeg eller mannen går ut sammen med dem oppfører hun seg "normalt" til henne å være. Går vi inn, slik at 12åringen er alene med henne, er hun like tullete. Derfor er det vanskelig for oss å øve sammen med dem. 

Jeg vet ikke om valpen tror den kan bestemme over 12åringen, eller hva som skjer, men det er iallefall ganske kjedelig. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?

 

 

Link to post
Share on other sites

Jobb sammen med noen øvelser og håndteringsmetoder som ungen senere, når de sitter godt til både valp og avkom, kan iverksette når de er alene og valpen begynner å tulle. Det kan feks være en kontaktlyd eller en godt innarbeidet sitt eller noe slikt. 

Handler nok ikke om at den tenker den kan bestemme eller noe slikt, men forskjell i utstråling eller håndtering som på en eller annen måte trigger noe i valpen, være seg at den demper eller at den girer seg opp litt for mye. Om det vedvarer så er det nok en kamp ungen må ta selv til syvende og sist, men det trenger ikke å være noe større problem enn at de får jobbe litt rett i nærheten med enkle kommandoer som bryter adferden og etter en stund vil det nok roe seg. 

Nå er jo valpen inne i en alder som ofte kan være ganske "festlig" så det er jo fult mulig at dette vil roe seg selv også så lenge den ikke får masse erfaring med det.

En annen mulighet er jo at dere er med ut hele tiden nå i starten, men holder dere litt i bakgrunnen og lar ungen ta hunden. Det er mye lærdom i å ikke utøve adferd også, så bare det at den får for vane å gå sammen med ungen uten å tulle vil kunne bidra til at det også blir resultatet når dere evt ikke blir med ut senere. Og de to blir jo bedre kjent med hverandre og det kan også påvirke hvordan ungen er rundt og med hunden. Jo bedre kjent og tryggere jo mindre sjans for at h*n er annerledes i utstråling når dere etter hvert ikke er med ut og jo større sjans for at det ikke blir noe tull?

  • Like 4
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Jobb sammen med noen øvelser og håndteringsmetoder som ungen senere, når de sitter godt til både valp og avkom, kan iverksette når de er alene og valpen begynner å tulle. Det kan feks være en kontaktlyd eller en godt innarbeidet sitt eller noe slikt. 

Handler nok ikke om at den tenker den kan bestemme eller noe slikt, men forskjell i utstråling eller håndtering som på en eller annen måte trigger noe i valpen, være seg at den demper eller at den girer seg opp litt for mye. Om det vedvarer så er det nok en kamp ungen må ta selv til syvende og sist, men det trenger ikke å være noe større problem enn at de får jobbe litt rett i nærheten med enkle kommandoer som bryter adferden og etter en stund vil det nok roe seg. 

Nå er jo valpen inne i en alder som ofte kan være ganske "festlig" så det er jo fult mulig at dette vil roe seg selv også så lenge den ikke får masse erfaring med det.

En annen mulighet er jo at dere er med ut hele tiden nå i starten, men holder dere litt i bakgrunnen og lar ungen ta hunden. Det er mye lærdom i å ikke utøve adferd også, så bare det at den får for vane å gå sammen med ungen uten å tulle vil kunne bidra til at det også blir resultatet når dere evt ikke blir med ut senere. Og de to blir jo bedre kjent med hverandre og det kan også påvirke hvordan ungen er rundt og med hunden. Jo bedre kjent og tryggere jo mindre sjans for at h*n er annerledes i utstråling når dere etter hvert ikke er med ut og jo større sjans for at det ikke blir noe tull?

Tusen takk for svar! Du ga meg noe å tenke på; at valpen kan være inne i en alder som er "festlig": Problemet har eskalert i det siste, så det kan jo rett og slett være alderen som spiller inn. (Jeg visste ikke at 4-månedersalderen var utfordrende) Men godt poeng å ikke la valpen få for mye erfaring med å opppføre seg som en apekatt sammen med 12åringen. 

Det er vinterferie her nå, så de skal være mye sammen - jeg får prøve  å legge en strategi hvor valp (og 12åring! - i dag ville hun sende valpen tilbake til oppdretter, for valpen var helt på styr når de var ute en tur) får masse positiv erfaring med å være sammen (som i at jeg er med dem ut hver eneste gang). 

Har også meldt oss på kurs hvor 12åringen skal være med, i håp om at jo mer positive erfaringer de får sammen, jo bedre vil det gå også når de er alene. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg tenker jo at jeg ville lært 12-åringen å være konsekvent på de "vanlige" tingene. Snu ryggen til, stå på båndet, eventuelt feste hunden i en lyktestolpe og gå utenfor rekkevidde til den roer seg. Kombinert med kontakt- og sitt-trening. Sistnevnte kan de jo med fordel jobbe en del med inne ved siden av.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
20 hours ago, Colargol said:

Tusen takk for svar! Du ga meg noe å tenke på; at valpen kan være inne i en alder som er "festlig": Problemet har eskalert i det siste, så det kan jo rett og slett være alderen som spiller inn. (Jeg visste ikke at 4-månedersalderen var utfordrende) Men godt poeng å ikke la valpen få for mye erfaring med å opppføre seg som en apekatt sammen med 12åringen. 

Det er vinterferie her nå, så de skal være mye sammen - jeg får prøve  å legge en strategi hvor valp (og 12åring! - i dag ville hun sende valpen tilbake til oppdretter, for valpen var helt på styr når de var ute en tur) får masse positiv erfaring med å være sammen (som i at jeg er med dem ut hver eneste gang). 

Har også meldt oss på kurs hvor 12åringen skal være med, i håp om at jo mer positive erfaringer de får sammen, jo bedre vil det gå også når de er alene. 

4 måneder kan være ille. Mye som skjer i valpens hode og kropp. Oftest bedre etter en måneds tid.

Synes det høres ut som dere har en god plan jeg, og en fornuftig tilnærming, så dette greier dere nok. ? kan muligens være greit og drille datteren på at i starten nå og kanskje også senere om det dukker opp utfordringer(som det jo ofte gjør i en eller annen form) så må man forvente at det blir mer "trening" enn tur. At man får gå ut å jobbe med helt grunnleggende ting uten at man kanskje får gått så langt eller gjort det man egentlig har lyst til, for å justere forventningene hennes også. Men at det lønner seg for resultatet blir jo en kjekk og grei hund som man kan gjøre det man vil med uten problemer. ? kanskje holder det å starte i hagen med litt sitt, dekk, triks, kontakt og lek(alt ettersom hva hun vil og håndterer). Korte økter og pass på at det blir en balanse mellom lek og ro. ?

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Har en valp på 3 måneder, har trent litt på hjemme alene trening. Treningen så langt har vart i 20 min til 1 time. Han virker trygg og selvstendig, finnes ikke redd eller usikker ellers. Han fotfølger meg ikke til badet eller soverommet, kun for å finne på sprell og å utforske rommet. Jeg kan lukke dørene uten at han bryr seg, han er på stuen og leker med lekene sine eller biter i ledninger jeg ikke får sikret på stuen   Han har en hel avsperret og valpesikret gang når han er alene hjemme. Han bruker gangen om dagene også, leker og herjer der men det blir noe annet når stuen stenges av.  Jeg ser (med mine uprofesjonelle øyne) ingen tegn på stress, panikk eller separasjonsangst når han forlates helt alene.  Hva tenker dere om dette; Det første kvarteret så hopper han opp på døren (hopper på døren når vi skal gå tur også, må læres vekk) og syter høylytt etter meg, men ikke bjeffing og han virker ikke redd. Han kan så vandre litt mens han syter og klynker og synes synd på seg selv. Men det er som om at han er på utgikk etter noe å leke med, noe å ødelegge og å utforske og ikke panikk og frykt-vandring. Akkurat slik han gjør hele dagen mens jeg er hjemme også, alltid på utgikk etter pøbelstreker å finne på. Ene gangen gnagde han på foten på kommoden i ca 2 minutter før han gikk lei. Det fremsto ikke som panikk-gnaging eller noe, bare helt vanlig "skal bite og ødelegge alt jeg ser fordi jeg er en valp"-adferd, for det å bite på kommoden forsøker å han å gjøre ellers også. Etter 10-15 min med hopping på døren, syting og vandring så legger han seg ned ved døren og ligger der og venter til jeg kommer hjem. Etter det første kvarteret så kan det komme et bittelite klynk her og der en sjelden gang mens han ligger der, men ikke høylytt syting som i starten og ellers ingen lyder. Han ser og høres rolig ut.  Er dette et godt tegn på at han er klar for 3 timer alene? 1 time vs 3 timer, er det egentlig noe forskjell nå når han roer seg ned innen et kvarter hver gang han er alene?  
    • Jeg hadde en hund som var allergisk mot midd, og han fikk V&M og ris ved siden av så han ikke skulle bli så hard i magen.  Synes i dag at RAW funker bedre enn V&H. De blir ikke så harde i magen av det   Vet om noen som bruker kokt/stekt søtpotet som godbit. 
    • Støv og lagermidd er vanskelig. Veldig mange dyrleger og dyrebutikker selger allergifor, men lagermidd er noe som oppstår i alt tørrfor (og tørre godbiter). Jeg anbefaler vom og hundemat, samt ting som agurk og gulrot som godbiter. Her må man prøve seg frem til man finner noe hunden liker godt nok til å bruke som belønning. Man må også se på hvordan livet til hunden er. Hvis den sover på soverommet, så er det kjempeviktig å få den tilvendt å sove et annet sted, for det er den verste plassen en allergihund kan oppholde seg. Avhengig av hvor alvorlig allergien er, så må man kanskje ta en del grep rundt hundekurv, sofabruk, støvsuging og husarbeid. Dersom det er proteinkilder hunden reagerer på i tillegg, så er det bare utprøving/utelukking som funger for å finne ut nøyaktig hva som er problemet, sånn at man kan unngå det. Allergi hos hund er kjipt og kan være vanskelig å håndtere, men det er viktig å gjøre det man kan.  
    • Hun skulle ikke bruke det lengre når jeg sa hvor dårlig Frolic var. 😊
    • Det er iallefall støv allergi og midd også tror jeg.  Og mye annet. Husker ikke alt som sto på arket.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...