Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med dvergpinscher?


Lollipoppen
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har helt forelsket meg i dvergpinscher som rasevalg nr 2 (har en god porsjon erfaring med bruksraser, men ønsker meg nå en liten og energisk selskapsrase).
Vil gjerne ha andres meninger om hvordan rasemiljøet er, hvordan gemyttet og helse er jevnt over, fordeler og ulemper med denne rasen ellers.

Takker på forhånd for innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

www.hoppedill.weebly.com 
Har hatt dp tidligere. Står mye om det du spør om på hjemmesiden min. 
Nå har alle mine vært fra samme oppdretter. Ikke helt representativt for rasen, men greit å ta med i betraktning om du er interessert i å bruke litt tid på å finne rette oppdretteren/kullet/valpen.
Om du skulle ha noen spørsmål, så kan du sende meg en pm :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en dvergpinscher valp i 2 måneder. Så leverte vi den tilbake til oppdretter. Pga. det mentale. Hunden bjeffa til alle døgnets tider på alt og ingenting. Redd for folk, redd for andre hunder. Generelt veldig utrygg. 

Mitt inntrykk av de jeg treffer er at det er mye mentale utfordringer på rasen. Jeg tror kanskje jeg har truffet en som turte å komme bort å hilse på meg med en gang. Når de er trygge, så synes jeg de er veldig kule hunder. Klovnete og morsomme. Desverre synes jeg det mentale er en gjenganger på rasen. I tillegg er ofte oppdretters svar på dette at "de skal være sånn". Jeg kjenner flere som har hatt dvergpinscher, og gjenganger har vært at selv om jeg har vært på besøk mange ganger, så tørr de ikke komme bort til meg. Jeg fikk komme innpå en, men han var så ustabil at han kunne bite, hvis han fikk det for seg. Selv om du var "godkjent". 

Nå vet jeg ikke om det står så ille til over alt, jeg håper ikke det. Men av det jeg har sett av rasen er det ikke særlig sprekt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/24/2019 at 3:25 AM, Sprettballen skrev:

Vi hadde en dvergpinscher valp i 2 måneder. Så leverte vi den tilbake til oppdretter. Pga. det mentale. Hunden bjeffa til alle døgnets tider på alt og ingenting. Redd for folk, redd for andre hunder. Generelt veldig utrygg. 

Mitt inntrykk av de jeg treffer er at det er mye mentale utfordringer på rasen. Jeg tror kanskje jeg har truffet en som turte å komme bort å hilse på meg med en gang. Når de er trygge, så synes jeg de er veldig kule hunder. Klovnete og morsomme. Desverre synes jeg det mentale er en gjenganger på rasen. I tillegg er ofte oppdretters svar på dette at "de skal være sånn". Jeg kjenner flere som har hatt dvergpinscher, og gjenganger har vært at selv om jeg har vært på besøk mange ganger, så tørr de ikke komme bort til meg. Jeg fikk komme innpå en, men han var så ustabil at han kunne bite, hvis han fikk det for seg. Selv om du var "godkjent". 

Nå vet jeg ikke om det står så ille til over alt, jeg håper ikke det. Men av det jeg har sett av rasen er det ikke særlig sprekt. 

 

Så dere hadde egentlig bestemt dere for dvergpinscher men ombestemte dere? Så dere noen varseltegn på dårlig gemytt før dere fikk henne hjem og fikk se hvordan hunden var selv uten søskenflokken? Møtte dere foreldre til valpen? Jeg er i kontakt med flere oppdrettere nå og prøver å stille de riktige spørsmålene og sile ut de som ikke kan svare konkret på ting jeg lurer på. Jeg skal treffe flere på utstilling og får jo da sett hunder under håndtering i et krevende miljø (og får hilst og tatt på de selv), og håper det vil gi meg en god pekepinn på hva som er gode valg og hva som ikke er det... Møter jeg unnvikende hunder og oppdrettere med bortforklaringer så vet jo at det ikke er særlig bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Lollipoppen skrev:

Så dere hadde egentlig bestemt dere for dvergpinscher men ombestemte dere? Så dere noen varseltegn på dårlig gemytt før dere fikk henne hjem og fikk se hvordan hunden var selv uten søskenflokken? Møtte dere foreldre til valpen? Jeg er i kontakt med flere oppdrettere nå og prøver å stille de riktige spørsmålene og sile ut de som ikke kan svare konkret på ting jeg lurer på. Jeg skal treffe flere på utstilling og får jo da sett hunder under håndtering i et krevende miljø (og får hilst og tatt på de selv), og håper det vil gi meg en god pekepinn på hva som er gode valg og hva som ikke er det... Møter jeg unnvikende hunder og oppdrettere med bortforklaringer så vet jo at det ikke er særlig bra. 

Det var venninna mi som jeg bodde med som kjøpte valpen, så ikke min pr. def, men siden jeg bodde sammen med dem og vi gikk mye tur sammen, så så jeg jo hvordan den var. Jeg var ikke så rutinert på valpekjøp den gangen som jeg er nå, så vi tok ikke valpen med ut på tur uten mor og søsken før vi henta den. Det var veldig dumt. Det vi så av valpen sammen med mor og søsken så jo veldig bra ut. Det snudde dessverre tvert når valpen kom i hus. Jeg har fulgt valpen videre, da den endte i et nytt hjem ikke så langt her i fra, og det jeg har sett sliter hunden fortsatt med gemyttet og nå er den voksen. 

Når du stiller spørsmål til oppdretter, bør du stille veldig åpne spørsmål. Ikke si så mye hva du er ute etter, men heller be oppdretter forklare hvordan hundene reagerer på forskjellige ting som fremmede mennesker, fremmede hunder, fremmede miljø osv. Og om valpene sosialiseres og miljøtrenes hver for seg. F.eks. Hvordan oppfører mor/far/valp når de møter ukjente mennesker alene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre et dårlig inntrykk av dvergpinscheren. Kom til å tenke på en episode på veterinærklinikken hvor jeg jobbet før. To eiere møttes tilfeldigvis i resepsjonen, hvorav den ene holdt en dvergpinscher i bånd.

Eier 1: «Åååh! En dvergpinscher!»

Eier 2: «Ja, det stemmer. Men hold deg litt unna, han er ikke glad i folk.»

Eier 1: «Ja, jeg vet. Jeg har dvergpinscher selv.»

??‍♀️

Mulig jeg har vært litt uheldig når det gjelder de jeg har truffet og settingen jeg har truffet dem i, men anbefaler å gjøre litt research når det gjelder gemyttet til slektningene før du går til anskaffelse av en valp.

Endret av Artemis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får prøve å være litt motvekt her... jeg var en periode aktivt medlem i pinscherklubben, og var på en del turer og treff med både dp og mellom. Og ja, rasen lider dessverre av popularitetssyndromet, mye uvettig avl og dertil dårlig gemytt. Men, det finnes gode og tøffe dp også, og de er herlige! Jeg har alltid sagt at om jeg skal ha en liten brukshund så vil jeg ha dp. Makan til guts!

Men ja, research på oppdrettere, linjer, spør andre valpekjøpere osv... og selvfølgelig behandle hunden som en hund og ikke som en pyntegjenstand.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar alle som har innspill :)

@Simira, det er dette jeg også har inntrykket av. At det finnes mye rusk på rasen som med alle småhunder omtrent, men så lenge man klarer å luke ut disse useriøse oppdretterne (som sikkert kan gjøre det bra på utstilling likevel og som har alle papirer i orden og således fra utsiden virker seriøs nok for førstegangskjøpere hvert fall, men som ikke tenker på gemytt når de avler i den grad jeg synes er viktig), så bør jeg kunne finne en bra en. Jeg snakket med en oppdretter som sa at hun ikke avler på hunder som trekker seg fra dommer på utstilling feks, det er jo noe konkret og bra synes jeg. Jeg er også åpen med oppdrettere at jeg har inntrykk av at flere av rasen har dårlig gemytt. Dersom oppdrettere bare maler det rosenrødt og ignorerer det at jeg kommer med slik påstand, eller blir irritert når jeg nevner det, blir de utelukket for min del :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...