Gå til innhold
Hundesonen.no

Varsler i tide og utide - treningstips?


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Heisann! Jeg og Milo har nylig flyttet til Odense i Danmark og stortrives. Men her har vi støtt på et problem som ikke var så stort hjemme i Norge. I Norge bodde vi landlig til i en leilighet som var godt isolert og du hørte nesten ikke at det bodde folk ovenfor og rundt oss (bodde altså i et ganske tett nabolag, men ute på landet). Når vi fikk besøk kunne han bjeffe en gang for å varsle, men ikke stort mer enn det. Her derimot, er det ganske lytt (vi bor i en blokk) og han reagerer mye på lyder med boffing, noe som forsåvidt ikke er det verste. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel, så DSGen har nok litt av æren for varslingen.

Men når f.eks. roomien min kommer hjem, bjeffer han ganske høyt og opp til flere ganger. Han kan fortsette å bjeffe helt til «situasjonen» har roet seg og de får hilse. Hvis roomie tar med seg en venn som er fremmed for Milo, så bjeffer han enda mer og kan til og med få bust på ryggen. Virker som om han blir usikker på enkelte, og dette er ofte menn selv om han ikke har hatt negative opplevelser med menn før. Jeg har konkludert med at det spørs hvordan de kommer inn i leiligheten (trampete, snakker høyt, bråkete eller om de er mer stille og rolige av seg). 

Hovedspørsmålene mine er egentlig: er det noe jeg kan gjøre for å redusere denne boffingen/bjeffingen på lyder utenfor, og lyder av mennesker som går/snakker i trappene utfor? Hvordan håndterer jeg situasjonen som bjeffing ved besøk (selv bare av roomie)? 

Til nå har jeg hatt en god blanding mellom å bare si navnet hans rolig og holde litt i han så han får sett besøket, eller å kjefte, noe jeg ikke foretrekker. Godbiter for avledning har jeg ikke prøvd enda, da roomie og eventuelt besøk kommer uventet. Det samme gjelder forsåvidt folk som går i trapper utfor osv. Skal nevnes at han er hjemme alene her og da sover han bare eller går litt rundt og pusler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. at folk kommer inn døra, så ville jeg bedt de som kommer inn om å ignorere hunden totalt, ikke se på den eller snakke til den. Så kan de heller hilse senere når hunden er rolig. Det kan også være lurt å ha en skål med godbiter i nærheten av inngangsdøra, så kan de som kommer inn gi det til hunden kanskje etter at den verste bjeffinga er over. Om hunden er litt usikker er det nok best at de også da bare setter seg på huk med siden mot hunden og ikke fronten mot hunden når de gir godbit, eller at de bare hiver godbit på gulvet. Da kanskje du kan snu det til noe positivt at det kommer noen og er du heldig får du snudd det til forventning istede for usikkerhet. Når det gjelder bjeffing på lyder ville jeg avledet, eller bedt hunden om å gå og legge seg. Eventuelt rettet oppmerksomheten på deg og trent litt lydighet eller noe for å få oppmerksomheten over på noe annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd godis, avledning og tålmodighet. Akkurat sånn der varsling og usikkerhet er vanskelig å få bort, men å kjefte hjelper iallefall ikke. Ingen dømming altså, man er nå bare menneskelig å kan bli både sliten og lei osv. Men ja, heller prøv å skap positive assosiasjoner og evt betinge adferd. Se om du får avbrutt og skiftet fokus ved å kalle henne til deg eller lage en lyd hun lær seg fenge av eller noe ta frem godis og be henne gjøre noe annet, sitt/ligg/kontakt med deg eller hva du nå føler fungerer for din hund. Beløn det ognprøv å hold fokus på deg og oppgaven til situasjonen har roet seg nok til at hun ikke tar av igjen når distraksjonen forsvinner. I beste fall så greier du jo å skape en forventning til deg når hun høre lyder eller folk. At hun helt slutter å bjeffe og heller kommer til deg for å få godis. Samtidig så blir jo situasjonen positiv og hun kan oppleve at det ikke skjer noe ekkelt/skummelt knyttet til de lydene og er du heldig så kan det jo hende varslingen forsvinner helt, også når du ikke er tilstede osv. I verste fall så blir det ingen endring eller du får avbrutt der og da, antagelig raskere enn om man ignorerer eller kjefter, men kanskje ikke noen permanent bedring, du må kanskje bruke denne metoden hver gang bare for å få avbrutt tidligere og sånn sett få mindre bråk. Vanskelig å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/10/2019 at 1:53 PM, jma skrev:

Ang. at folk kommer inn døra, så ville jeg bedt de som kommer inn om å ignorere hunden totalt, ikke se på den eller snakke til den. Så kan de heller hilse senere når hunden er rolig. Det kan også være lurt å ha en skål med godbiter i nærheten av inngangsdøra, så kan de som kommer inn gi det til hunden kanskje etter at den verste bjeffinga er over. Om hunden er litt usikker er det nok best at de også da bare setter seg på huk med siden mot hunden og ikke fronten mot hunden når de gir godbit, eller at de bare hiver godbit på gulvet. Da kanskje du kan snu det til noe positivt at det kommer noen og er du heldig får du snudd det til forventning istede for usikkerhet. Når det gjelder bjeffing på lyder ville jeg avledet, eller bedt hunden om å gå og legge seg. Eventuelt rettet oppmerksomheten på deg og trent litt lydighet eller noe for å få oppmerksomheten over på noe annet. 

Ja, skål med godbiter var lurt! Han blir usikker med noen, uten at jeg helt kan se hva som trigger det eller hvorfor han reagerer på den måten. Skal sies at han aldri har opplevd noe vondt skjedd med han av mennesker, så for meg er det litt rart at han reagerer som han gjør. Merker allerede nå (siden jeg skrev denne posten) at han reagerer mindre og mindre på lyder, det er jo som sagt en ny plass og en plass der du kan høre alt i fra nøkler som klirrer til folk som snakker i oppgangen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/10/2019 at 3:24 PM, Malamuten skrev:

Jeg ville prøvd godis, avledning og tålmodighet. Akkurat sånn der varsling og usikkerhet er vanskelig å få bort, men å kjefte hjelper iallefall ikke. Ingen dømming altså, man er nå bare menneskelig å kan bli både sliten og lei osv. Men ja, heller prøv å skap positive assosiasjoner og evt betinge adferd. Se om du får avbrutt og skiftet fokus ved å kalle henne til deg eller lage en lyd hun lær seg fenge av eller noe ta frem godis og be henne gjøre noe annet, sitt/ligg/kontakt med deg eller hva du nå føler fungerer for din hund. Beløn det ognprøv å hold fokus på deg og oppgaven til situasjonen har roet seg nok til at hun ikke tar av igjen når distraksjonen forsvinner. I beste fall så greier du jo å skape en forventning til deg når hun høre lyder eller folk. At hun helt slutter å bjeffe og heller kommer til deg for å få godis. Samtidig så blir jo situasjonen positiv og hun kan oppleve at det ikke skjer noe ekkelt/skummelt knyttet til de lydene og er du heldig så kan det jo hende varslingen forsvinner helt, også når du ikke er tilstede osv. I verste fall så blir det ingen endring eller du får avbrutt der og da, antagelig raskere enn om man ignorerer eller kjefter, men kanskje ikke noen permanent bedring, du må kanskje bruke denne metoden hver gang bare for å få avbrutt tidligere og sånn sett få mindre bråk. Vanskelig å si.

Jeg merker allerede siden jeg skrev denne posten at det har roet seg og at hvis han hører en høy lyd (ikke bare klirring med nøkler eller stemmer), så er det for det meste boffing. Skal absolutt prøve dette med godis, får bare sette noen skåler rundt om i leiligheten slik at det alltid er lett tilgjengelig. Får prøve på best mulig måte å forklare roomien at det er hundetrening og er nå en del av interiøret, hehe.

Apropo det med når jeg ikke er tilstede, så er det noe jeg ikke helt skjønner. Den ene dagen var han hjemme alene i rundt 1-2 timer og han laget ikke en lyd, han bare flyttet plasser for å legge seg til å sove. Da hadde han fått god og lang tur, og var veldig trøtt og sliten. Mens når jeg dagen etterpå skulle ut i 1-2 timer, så ulte han rundt 2-3 ganger (med det lengste intervallet på 15 sek og det korteste på 4 sek). Det skal sies at jeg den dagen han ulte, gikk en kortere tur og han var kanskje ikke så sliten. Tenker at om han hadde syns det å være alene på denne nye plassen var helt grusom, så ville han laget lyd uansett? Eller må jeg rett og slett bare gå en skikkelig god og lang tur uansett? Han er forøvrig veldig vár på nye plasser og krever derfor at jeg tar det step-by-step når det kommer til tilvenning. Hjemme i Norge så kunne han få en 15-20 minutter før jeg reiste på skolen og han la seg ned og sov uansett, selv om han kanskje ikke var så utslitt. 

Edit: bare legger til at jeg har kamera som fanger både lyd og bilde, så jeg har kontroll.

Endret av Inevs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde vært helt krise så hadde han nok lagd lyd uansett ja. Han er nok fortsatt usikker, men ikke verre enn at det går å roe ned om han er sliten å sovner godt. Det er jo en bra ting. Det blir kanskje en periode nå der krever litt ekstra, men gjør du det riktig vil det nok gå veldig fint også på sikt. Kanskje ikke det er så lenge frem i tid heller? jeg ville definitivt prøvd en periode med en skikkelig tur før du drar. Det er min go to løsning på hjemme alene problematikk eller annet småtull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Om det hadde vært helt krise så hadde han nok lagd lyd uansett ja. Han er nok fortsatt usikker, men ikke verre enn at det går å roe ned om han er sliten å sovner godt. Det er jo en bra ting. Det blir kanskje en periode nå der krever litt ekstra, men gjør du det riktig vil det nok gå veldig fint også på sikt. Kanskje ikke det er så lenge frem i tid heller? jeg ville definitivt prøvd en periode med en skikkelig tur før du drar. Det er min go to løsning på hjemme alene problematikk eller annet småtull.

Ja heldigvis så er det noe ro over han i denne nye situasjonen. Igår når han ulte så la han seg også ned i sofaen og han sov litt, så jeg tenker at om han har ro nok til å legge seg ned så håper jeg virkelig det bare er en forbigående "fase" siden leiligheten fortsatt er ny. Jeg prøver imorgen med en god og lang tur + litt aktivisering, så ser jeg om han da lager lyd eller om han bare sover. Hvis han lager noe lyd da, bør jeg kutte ned på hvor lenge han er alene, for å så øke det gradvis igjen? Syns bare det er vanskelig å vite mtp at den ene dagen var 2 timer ingen problem, mens den neste dagen lagde han lyd etter rundt 40 min? Har ordnet hundepass noen dager nå neste uke slik at hvis han fortsatt syns det er ukult selv med mye tur, så slipper han å være alene i 8 timer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...