Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okay.. Så Ymse (Vorsteh, 5 år) har alltid vært glad i kos og folk - det er jo koselig. 
Men i det siste har han vært E K S T R E M T klengete. 

Før så koste vi litt nå og da ila. dagen, men han sov stort sett i "sitt" hjørne i sofan. Han sov også på stua (han har aldri likt å sove i senga mi)
på natta, og kom gjerne innom på morgenen for litt kos. 

Men nå, nå er han plaster. Han er med meg på do, på kjøkkenet, på soverommet.. overalt hele tiden. Han er jo relativt lydig så jeg kan be han bli liggende, og jeg kan be han gå å legge seg. Men han slapper ikke av med mindre han får sove oppå meg. Han er tung, så jeg syns ikke denne nyfunnede kjærligheten for meg er spesielt hyggelig, hvertfall ikke over tid. I skrivende stund ligger han med hodet sitt på armen min. Han sover også inntil meg i senga, alltid med hodet sitt på meg. JEG er ikke så glad i kos, men jeg har ikke hjerte til å nekte han det, han slapper som sagt ikke av og ligger å venter på å få komme å legge seg på meg igjen. 

På kontoret på jobb sitter han også klistret inntil meg, helst på fanget, i stedet for å ligge på plassen sin som han pleide før.

Jeg klarer ikke helt sette fingeren på akkurat når han ble sånn, men det er kanskje 2-3 uker siden. 

Så begynner jeg jo å lure. Er han syk? Føler han seg dårlig? Han er like glad i mat som før, drikker normalt, leker og herjer som en valp (det har han alltid gjort). Avføringen er fin. Han kaster opp gul gugge i perioder, men det har han alltid gjort og har jo med maten å gjøre. Han er ekstremt sensitiv for mat, og blir fort dårlig i magen. Men det er jo ikke nytt. 

Så tanke to, jeg er jo blitt syk. Nå har jeg vært syk i ca. 5 mnd, de tre første sengeliggende, litt bedre nå. Det har ikke gått så veldig utover han, rent treningsmessig. Jeg har folk som går tur med han og aktiviserer han. Han trekker meg på ski/sykkel og er med på snøscooterturer. Så han får mosjonen han er vant til. Vi e rjo mer sammen, da for tiden ikke gjør noe annet enn 8 timer på jobb i uka (som han er med på) og ellers ligger på sofan. Merker han at jeg er syk? Og i såffal hvorfor har han blitt sånn nå, når jeg er hakket bedre enn jeg var? 


Det er jo ikke et stort problem, litt slitsomt bare :P Men har noen andre opplevd noe lignende? 

Skrevet

At du er syk kan godt være en årsak. Jeg ville også sjekket syn og hørsel. Han er jo forholdsvis ung, men Odin har blitt stadig mer kosete med alderen. Usikker på om det har noe med redusert syn og gjøre eller bare alder, det er vel umulig å si.

Skrevet
Just now, simira said:

At du er syk kan godt være en årsak. Jeg ville også sjekket syn og hørsel. Han er jo forholdsvis ung, men Odin har blitt stadig mer kosete med alderen. Usikker på om det har noe med redusert syn og gjøre eller bare alder, det er vel umulig å si.

Hmm ja kanskje ikke så dumt å tenke i de retninger, han virker til å høre og se som før, men det er jo vanskelig å vite. Han har alltid vært litt selektiv i hørselen ? 

Skrevet

Mens jeg leste første del av innlegget tenkte jeg på om du selv kunne være syk. Så jeg tror absolutt det kan ha noe å gjøre med at han kjenner at du ikke er i form ?

Skrevet

Det første jeg tenkte var at han merker at du er syk (egentlig tenkte jeg først at kanskje du er gravid?(for da har jeg opplevd litt sånt fra mine), men det ville du vel visst?

Skrevet
44 minutes ago, *Marianne* said:

Det første jeg tenkte var at han merker at du er syk (egentlig tenkte jeg først at kanskje du er gravid?(for da har jeg opplevd litt sånt fra mine), men det ville du vel visst?

Haha, nei jeg tror ikke jeg er det. *kjøper test for sikkerhetsskyld*

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...