Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor krevende er BC sammenlignet med andre "sportshundraser"?


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer border collie som min neste konkurransehund, men sliter med å finne ut av hvor krevende de egentlig er sammenlignet med andre raser som normalt velges til diverse hundesporter som f.eks (jakt)retriever, belger, kelpie, aussie, collie osv.

Jeg forstår jo at dette ikke er den mest naturlige rasen å velge om man bare skal ha en tur- og familiehund liksom, men jeg ser stadig at folk som ønsker en hund å trene og konkurrere med også blir rådet å velge en annen rase. Er det slik at bc'en er mye mer krevende enn de andre "typiske hundesportsrasene" og bare bør eies av helt spesielt interesserte og aktive folk?

Og; er det slik at det er skikkelig bingo å finne en bra BC? Har inntrykk av at det er mye dårlig mentalitet og helse på dem? Er det noen som har tips til gode oppdrettere?

(Jeg konkurrerer i hovedsak agility, men trener en del spor/annet søk og lydighet som avveksling.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok mange rett og slett er litt "lei" av bc, samtidig som at det har vært en del stress og dårlig mentalitet der. Jeg har inntrykk av at det ikke er altfor vanskelig å finne en god bc hvis man jobber litt med research på oppdrett og ikke kjøper en tilfeldig bc på finn.

De andre rasene du nevner er heller ikke problemfrie, jeg føler ihvertfall ikke at det er noe mer bingo å kjøpe bc enn en av disse rasene. Bc dominerer jo også fortsatt i høye klasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sålenge man ønsker en hund å trene med regelmessig, så er BC et godt valg for de fleste.

Jeg opplever ikke mine tre noe mer krevende enn endel andre vi trener med, men de er mye mer intensive i arbeidet - og trenger å bli brukt regelmessig. De klarer fint en uke eller tre med bare tur, men etter det begynner de å kjede seg.

Vi har en drøss med fine og dyktige hunder og oppdrettere. Norge er dog sløv med helsetesting, helt generelt, selv om det fortsatt finnes de av oss som gjør det. Ang. sykdom så ville jeg påsett at foreldredyrene er HD-røntget, øyelyst og gjerne har gjennomført et DNA-panel av noe slag. Man burde forhøre seg om OCD og epilepsi hos oppdretter. Svenske Vallhundsklubben har en kjempefin oversikt over affiserte hunder av OCD og epilepsi, verdt å ta en titt da vi har mye samme linjer her i Norge.

Svenskene har krav til HD-status, øyelysing ikke eldre enn et år, samt godkjent gjeterhundprøve for å få registrert valper - således er det kanskje ‘enklere’ å finne valp med litt krav til oppdretter der.

Ville dog påsett at foreldredyrene er aktive gjeterhunder med godkjent prøve, selv om man ikke skal ha en gjeterhund selv. Arbeidslinjene er de som har bygd rasen, og da har gitt oss også den fantastiske sportshunden. Samtidig sier det noe om kapasiteten til arbeid, intensitet, fokus og ikke minst samarbeid, som vi så også trenger i sportshunden. Ikke gå i fella av å kjøpe fra et oppdrett hvor det reklameres med gjeterlinjer, uten at foreldredyra selv har vist at de har egenskapene iboende. Og slettes ikke gå i fella av å kjøpe en hund med fine farger bare pga. det, dessverre innavles det på feks. merle og dilute her til lands.

Vil anbefale Facebook-gruppene Formidling av gjeterhund og Vallhundsgruppen - Kjöp och sälj i søken etter kull og oppdrettere. NSG og SVaK har også valpeformidling på deres hjemmesider.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er man aktiv og trener litt i tillegg så kan man vell strengt tatt ha hvilken som helst hund, sånn hva aktivitetsnivå angår. Spm er vell om resten av pakken er det man vil ha eller takler å ha. Det er vell stort sett det som skiller og som avgjør hvor krevende en hund er eller oppleves for den enkelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg vil ikke påstå at BC er noe mer krevende når det kommer til akivitetsnivå enn de andre brukshundrasene, men det er et utrykk som går i at for hver gode BC ligger det ti i jorda. Så det handler nok mer om mentalitet enn aktivitetsnivå.

Dette uttrykket har jeg aldri hørt, så lurer på hvilke arena det er vanlig å høre?

At det er vanlig å kvitte seg med dårlige arbeidshunder (gjeterhunder) i rasen stemmer dessverre, men det har ingenting med mentaliteten å gjøre.

———

Det sagt, mye av det som oppstår av dårlig mentalitet er direkte knyttet til dårlig aktivisering og oppdragelse.

Syntes ikke man skal sky borderne mer enn noen annen brukshund pga. mentalitet, det er Norges med tallrike rase, og andelen gode hunder er atskillig høyere enn de dårlige :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutes ago, maysofie said:

 

Det sagt, mye av det som oppstår av dårlig mentalitet er direkte knyttet til dårlig aktivisering og oppdragelse.

 

Sikker på det? Hvorfor blir noen dårlige da, mens flust av andre lever som familiehunder med varierende grad av tur og that's it. Uavhengig av linjer og opphav. 

Jeg kan ikke si at aktivitetsmengde har påvirket noe som helst ifht adferd eller mentalitet på noen av mine. Ikke de som er stødige og ikke de som har vært dårlige. Ikke valper og ikke voksne.. Årevis med trening har gjort det bedre, men det er kun lydighet. Samme skrale hunden i bunn uansett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Sikker på det? Hvorfor blir noen dårlige da, mens flust av andre lever som familiehunder med varierende grad av tur og that's it. Uavhengig av linjer og opphav. 

Jeg kan ikke si at aktivitetsmengde har påvirket noe som helst ifht adferd eller mentalitet på noen av mine. Ikke de som er stødige og ikke de som har vært dårlige. Ikke valper og ikke voksne.. Årevis med trening har gjort det bedre, men det er kun lydighet. Samme skrale hunden i bunn uansett.

Jeg er enig med deg der. Jeg synes det blir litt for naivt å skulle skylde på aktivitetsnivå når hunden ikke er god. Man kan kontrollere mye med lydighet og ikke minst tilrettelegging i hverdagen, men en hund blir ikke en dårlig hund av mindre aktivitet eller å ikke være i aktiv trening mot sport. Det er jo ikke umenneskelige hunder å ha liksom. Flere av disse hundene er tiltenkt konkurranse, men er rett og slett for ødelagte enten pga. redsler eller stress til at de kan brukes.

Edit:
Jeg sitter med noe, som i mine øyne, er en god hund mentalt av brukshundrase. Hun blir mer dust og valp hvis hun kjeder seg. Biter mer, finner på ramp, plager de andre eller kan være mer bitete ovenfor besøkende, men hun er ikke mindre sosial og trygg for det om. Bare greiere å ha med å gjøre når hun har fått utløp for energien sin.

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Malamuten skrev:

Sikker på det? Hvorfor blir noen dårlige da, mens flust av andre lever som familiehunder med varierende grad av tur og that's it. Uavhengig av linjer og opphav. 

Jeg kan ikke si at aktivitetsmengde har påvirket noe som helst ifht adferd eller mentalitet på noen av mine. Ikke de som er stødige og ikke de som har vært dårlige. Ikke valper og ikke voksne.. Årevis med trening har gjort det bedre, men det er kun lydighet. Samme skrale hunden i bunn uansett.

Ser det kanskje ble litt dårlig formulert, men har ikke ment at lite aktivitet = dårlig hund i alle tilfeller. At det finnes skrapmentalitet på noen individer av alle raser, det er jo selvsagt. Kanskje vises de dårlige individene enda mer på vår rase som det finnes så mange av ifht. de fleste andre brukshundraser, især når det er blitt avlet i hytt og gevær i diverse kjøkkenoppdrett som selges som sportshunder.

Alle kommer med sine genetiske pakker og miljøpåvirkning, min opplevelse etter å ha vandret rasemiljøet i både sport- og gjeterhundsammenheng er helt klart at en hund som ikke får nok utfordringer og retningslinjer i livet sitt, kan himla fort bli dårlig selv om utgangspunktet er bra. Har sett mang en hund som har vært dårlig i noens hender, men helt fantastisk i andres. Har tydeligvis oppdrettet sådanne også selv.

Min opplevelse er også at man har større sjans til å finne en god hund etter ihugga arbeidshunder/fjøsbikkjer, enn såkalte sportsavlede. Hvis man vandrer rundt på en gjeterhundprøve, så får man et helt annet inntrykk av rasen enn om man vandrer rundt feks. en agilityring. Det er generelt trivelige, rolige og lydige hunder å finne, de fleste vandrer løs på området og omgås også andre hunder.

Syntes det blir like naivt å skulle skylde på dårlig mentalitet i alle tilfeller.

 

8 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg har hørt det i konkurransemiljøet. Lydighet/agility i hovedsak.

Aldri hørt i mine år i rasemiljøet rundt både konkurransering og prøvefelt, iallefall ikke spesifikk om borderen, men hørt brukt om brukshunder generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...