Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips mot bjeffing inne


Malen
 Share

Recommended Posts

Trenger noen tips til hvordan man jobber mot bjeffing inne? Vår ESS-tispe er snart ett år og føler ikke vi kommer noen vei med bjeffingen. Hun bjeffer i forskjellige situasjoner men ikke nødvendigvis for å varsle sånn jeg tolker det. Hun går gjerne opp i gangen og bjeffer der, men ikke på noe spesielt. Føler egentlig det er mest mas om at noe skal skje. Når det gjelder daglig aktivitet føler jeg at hun får det hun trenger, hun får gode turer daglig, ofte løs i skogen, noen ganger trener vi i byen/ved butikken og trener ellers søk/annen trening inne eller ute. 

 

I forhold til selve bjeffingen gjør vi dette:

- prøver å være i forkant. Er obs på situasjoner der bjeffingen kan begynne (f eks ser hun ofte opp mot gangen før hun reiser seg for å bjeffe, og da prøver vi å være på når det skjer) og prøver å gi henne noe annet å gjøre. Fungerer i en viss grad, men føler at det har ført litt til en forventning om at noe skal skje. Vi må være veldig på og hele tiden gi nye kommandoer/aktivisere henne. 

- trener på "gå på plassen din". Hun forstår hva kommandoen betyr og går i senga si og legger seg, noen ganger ligger hun fem sekunder før hun spretter opp, noen ganger ett minutt og noen ganger blir hun liggende og sovner. Vi belønner med belønningord og godbit. Dilemma her: i dag for eksempel viste hun tegn til å skulle begynne med bjeffingen. Ga henne beskjed om å gå på plassen, noe hun gjorde, belønnet med belønningsord og godbit. Fortsatte med å kaste godbit mellom labbene hennes når hun slappet av, ellers hadde hun reist seg igjen. Hun løfter hodet og ser på meg, og hver gang hun legger seg ned igjen belønner jeg. Men så begynner hun å bjeffe i senga, slik jeg tolker det fordi hun blir utålmodig på godbiter. Ignorerer, men da blir bjeffingen mer og mer høylydt og gjennomtrengende. Tok bort godbitene og gikk vekk, men føler da at hun ikke fikk lov å lykkes. Hva kan man heller gjøre i en sånn situasjon? 

- ignorerer bjeffingen og finner på noe som er "kulere". F eks hvis hun går opp eller rundt og bjeffer går vi unna og "tuller", slik at det er mer stas å komme til oss enn å stå og bjeffe. Men dette hjelper henne vel heller ikke til å lære å slappe av og være rolig inne, og det er jo det vi ønsker. 

Så, er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre annerledes eller har noen kommentarer til de tingene vi allerede gjør? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"nei - gå å legg deg" ville vært min tilnærming. Gjenta så ofte som nødvendig, også om hunden ikke bjeffer, men er rastløs/urolig. Ikke sint, bare tydelig og konsekvent. 

Positiv trening er fint,  men akkurat i forhold til ro inne føler jeg det blir veldig feil. Man får en hund som heller ligger å venter på belønning(i spenning) og/eller som bare girer seg opp igjen når ros kommer eller godbit gis og da er man like langt.  Hunden får det den trenger så trenger Den bare hjelp til å roe ned. Så bare gi den litt retningslinjer, hverken negativt eller positivt, la den ligge, gjenta beskjeden om den reiser seg og gjør det til den kapitulerer og slapper av. Det er belønning nok i seg selv tenker jeg. Dessuten så er det jo stort sett midlertidig, når hunden får bedre vaner og skifter litt fokus så vil den jo legge seg til mer selv og man kan evt legge på noe ros igjen om man vil, men likevel så en hund som går på plassen sin og blir der og som er i modus for soving?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...