Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger noen tips til hvordan man jobber mot bjeffing inne? Vår ESS-tispe er snart ett år og føler ikke vi kommer noen vei med bjeffingen. Hun bjeffer i forskjellige situasjoner men ikke nødvendigvis for å varsle sånn jeg tolker det. Hun går gjerne opp i gangen og bjeffer der, men ikke på noe spesielt. Føler egentlig det er mest mas om at noe skal skje. Når det gjelder daglig aktivitet føler jeg at hun får det hun trenger, hun får gode turer daglig, ofte løs i skogen, noen ganger trener vi i byen/ved butikken og trener ellers søk/annen trening inne eller ute. 

 

I forhold til selve bjeffingen gjør vi dette:

- prøver å være i forkant. Er obs på situasjoner der bjeffingen kan begynne (f eks ser hun ofte opp mot gangen før hun reiser seg for å bjeffe, og da prøver vi å være på når det skjer) og prøver å gi henne noe annet å gjøre. Fungerer i en viss grad, men føler at det har ført litt til en forventning om at noe skal skje. Vi må være veldig på og hele tiden gi nye kommandoer/aktivisere henne. 

- trener på "gå på plassen din". Hun forstår hva kommandoen betyr og går i senga si og legger seg, noen ganger ligger hun fem sekunder før hun spretter opp, noen ganger ett minutt og noen ganger blir hun liggende og sovner. Vi belønner med belønningord og godbit. Dilemma her: i dag for eksempel viste hun tegn til å skulle begynne med bjeffingen. Ga henne beskjed om å gå på plassen, noe hun gjorde, belønnet med belønningsord og godbit. Fortsatte med å kaste godbit mellom labbene hennes når hun slappet av, ellers hadde hun reist seg igjen. Hun løfter hodet og ser på meg, og hver gang hun legger seg ned igjen belønner jeg. Men så begynner hun å bjeffe i senga, slik jeg tolker det fordi hun blir utålmodig på godbiter. Ignorerer, men da blir bjeffingen mer og mer høylydt og gjennomtrengende. Tok bort godbitene og gikk vekk, men føler da at hun ikke fikk lov å lykkes. Hva kan man heller gjøre i en sånn situasjon? 

- ignorerer bjeffingen og finner på noe som er "kulere". F eks hvis hun går opp eller rundt og bjeffer går vi unna og "tuller", slik at det er mer stas å komme til oss enn å stå og bjeffe. Men dette hjelper henne vel heller ikke til å lære å slappe av og være rolig inne, og det er jo det vi ønsker. 

Så, er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre annerledes eller har noen kommentarer til de tingene vi allerede gjør? 

Skrevet

"nei - gå å legg deg" ville vært min tilnærming. Gjenta så ofte som nødvendig, også om hunden ikke bjeffer, men er rastløs/urolig. Ikke sint, bare tydelig og konsekvent. 

Positiv trening er fint,  men akkurat i forhold til ro inne føler jeg det blir veldig feil. Man får en hund som heller ligger å venter på belønning(i spenning) og/eller som bare girer seg opp igjen når ros kommer eller godbit gis og da er man like langt.  Hunden får det den trenger så trenger Den bare hjelp til å roe ned. Så bare gi den litt retningslinjer, hverken negativt eller positivt, la den ligge, gjenta beskjeden om den reiser seg og gjør det til den kapitulerer og slapper av. Det er belønning nok i seg selv tenker jeg. Dessuten så er det jo stort sett midlertidig, når hunden får bedre vaner og skifter litt fokus så vil den jo legge seg til mer selv og man kan evt legge på noe ros igjen om man vil, men likevel så en hund som går på plassen sin og blir der og som er i modus for soving?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...