Gå til innhold
Hundesonen.no

Belgisk fårehund?


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Tenker litt på hund nummer 2, det er enda lenge til men jeg har spørsmål.

Belgeren, tenker da enten terv eller groennendael, de to andre virker å være litt vel hardcore, hehe.

Man hører jo ofte at dette er litt nervøse hunder, og ett av mine krav er at neste hund ikke skal være redd for spesielt folk, jeg har en hund med mye redsler nå og er livredd for å få en til slik. 

Er det i det hele tatt realistisk å ha Belgeren på lista for neste hund da eller det litt gambling om man får en som ikke er redd for alt og alle?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MissHeike said:

Tenker litt på hund nummer 2, det er enda lenge til men jeg har spørsmål.

Belgeren, tenker da enten terv eller groennendael, de to andre virker å være litt vel hardcore, hehe.

Man hører jo ofte at dette er litt nervøse hunder, og ett av mine krav er at neste hund ikke skal være redd for spesielt folk, jeg har en hund med mye redsler nå og er livredd for å få en til slik. 

Er det i det hele tatt realistisk å ha Belgeren på lista for neste hund da eller det litt gambling om man får en som ikke er redd for alt og alle?
 

Det vil jeg ikke si. Jeg synes kanskje vell mange er litt svake mentalt, men jeg tror jeg enda har til gode å møte en som er virkelig redd. Jeg vet at de finnes altså, men vil ikke si at det er så voldsomt utbredt. Folk er ofte greit for langhårsbelgerne, lyd og underlagsredsel er vell vanligere, etter min oppfatning. Og gjør du litt research og der til en oppdretter som har litt koll på linjene sine og ikke bare avlshundene (og som gjerne mentaltester linjene godt) så burde det være rimelig safe ?

Om du vil ha en groen å jobbe med kan du sjekke ut både high limits og nanduhria. Det dukker vell opp terv der og i blant? og vet flere som er fornøyd med hund fra Heierås ?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også veldig skeptisk til rasen på grunn av alt jeg hadde hørt og lest om belgere med redsler og mentale brister. Endte opp med å hente en 6 mnd gammel hannhund, og han er en veldig trygg og stødig fyr i hverdagen. Han har seperasjonsangst (som dessverre ikke er helt uvanlig på belgeren så vidt jeg vet) , men bortsett fra det er han vel den minst kompliserte hannhunden jeg har hatt. :) Han er ikke noen veldig god hund i trening da, det må sies. Han er et naturtalent som sporhund, men lydighet blir for pirkete for han. Dessuten er han ikke spesielt interessert i hverken mat eller lek, så da blir det vanskelig å motivere han til å jobbe også. Tror han ville egnet seg supert til agility, men pga en ryggskade er det utelukket. Han er en sånn belger som motbeviser alle som mener dette er en veldig aktiv hunderase som nærmest kun kan eies av spesielt interesserte :P Han er altså ingen fantastisk brukshund, men en gjennomført trivelig, morsom og enkel hund ellers. Sosial og glad i folk, men han hilser også er han ferdig med deg. Med mindre du er en del av flokken, da er han mer hengiven. 

Har også ei tervuerentispe på 1,5 år. Hun har ikke vært her så lenge enda, men er en markant mer skvetten og nervøs type enn den sorte, og er spesielt var på lyd. Hun er supersosial da, det skal hun ha. Elsker kos og nærhet, men jeg tror kanskje deler av det også bunner i usikkerheten hennes. Så lenge hun er klistret til folk, er hun trygg på en måte. Hun er forsåvidt en bedre hund i trening, for hun selger glatt sjela si for en gammel tørrforkule. Det hjelper riktignok lite når hun er såpass var på omgivelsene rundt seg. Hun har et høyere aktivitetsnivå og krever mer enn groenendaelen, og er generelt en mer intensiv hund på alle måter. Forskjellene mellom mine to gir selvsagt ikke noe nøyaktig bilde på terv vs. groen, men det blir jo til at jeg sammenligner dem med hverandre :) 

Min generelle oppfatning av belgeren er at det er en del hunder med forskjellige utfordringer, men akkurat på den sosiale biten tror jeg rasen har utviklet seg i positiv retning de siste årene. Vil du ha en hund til trening og satsning ville jeg nok gått for en oppdretter som selv bruker egne hunder og som har et bevisst forhold til dette i avlen sin. Da bør man samtidig være obs på at man får mye mer hund, på godt og vondt. Mange såkalt "utstillingsbelgere" har nok det som skal til for å duge til- og trives med trening, men jeg har også inntrykk av at min ikke er den eneste som mangler intensiteten og interessen for å jobbe. Dessverre, for dette skal jo egentlig være brukshunder, utstillingsavlet eller ikke, mener jeg da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe imot Belgere, men det er klart det er mer gamble med en Belger enn med en Golden for å si det sånn.

Så hvis du absolutt vil unngå redsel og nervøsitet og diller, ville jeg ikke tatt sjansen. Spesielt ikke hvis jeg hadde en redd hund fra før!

Jeg har selv vært inne på tanken på Groenendal før og undersøkt litt, men syntes det ble risky etter å ha møtt så forskjellige individer det noen var veldig kraftig berørt av lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, MissHeike said:

Tenker litt på hund nummer 2, det er enda lenge til men jeg har spørsmål.

Belgeren, tenker da enten terv eller groennendael, de to andre virker å være litt vel hardcore, hehe.

Man hører jo ofte at dette er litt nervøse hunder, og ett av mine krav er at neste hund ikke skal være redd for spesielt folk, jeg har en hund med mye redsler nå og er livredd for å få en til slik. 

Er det i det hele tatt realistisk å ha Belgeren på lista for neste hund da eller det litt gambling om man får en som ikke er redd for alt og alle?
 

Dersom du vil ha en stødig hund vil eg i grunnen ikke anbefale belger til deg. De er generelt litt dillete og kan fort lage seg greier av ingenting. Og spesielt med andre hunder i samme hus, har den ene diller blir det ofte overført til neste. 

Rasen har klart blitt mye bedre sosialt de siste 15 årene, men det er enda mye arbeid som gjenstår etter min mening. En hører ikke uttrykket "nervueren" så ofte lenger. Eg har to i hver sin ende av skalaen, eldste er (over)sosial, og yngste (import) er kun sosial med sin utvalgte flokk på 5-6 personer. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ingidano skrev:

Dersom du vil ha en stødig hund vil eg i grunnen ikke anbefale belger til deg. De er generelt litt dillete og kan fort lage seg greier av ingenting. Og spesielt med andre hunder i samme hus, har den ene diller blir det ofte overført til neste. 

Rasen har klart blitt mye bedre sosialt de siste 15 årene, men det er enda mye arbeid som gjenstår etter min mening. En hører ikke uttrykket "nervueren" så ofte lenger. Eg har to i hver sin ende av skalaen, eldste er (over)sosial, og yngste (import) er kun sosial med sin utvalgte flokk på 5-6 personer. 

Hva mener du med diller? 

Denne hunden kommer ikke i hus før hund 1 er sovnet inn, så det blir ingen nervøs hund og lære av. Hunden kan gjerne være litt var for enkelte ting, men ikke redd for folk og helst gå greit å kunne trene på passeringer osv. av andre hunder. 

Hunden jeg har nå klarer ikke konsentrere seg noe særlig når det kommer forstyrrelser i bildet og det er vel ett krav til nestemann, det skal vel kunne være håp for å kunne jobbe ved økende forstyrrelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, MarieR skrev:

Jeg var også veldig skeptisk til rasen på grunn av alt jeg hadde hørt og lest om belgere med redsler og mentale brister. Endte opp med å hente en 6 mnd gammel hannhund, og han er en veldig trygg og stødig fyr i hverdagen. Han har seperasjonsangst (som dessverre ikke er helt uvanlig på belgeren så vidt jeg vet) , men bortsett fra det er han vel den minst kompliserte hannhunden jeg har hatt. :) Han er ikke noen veldig god hund i trening da, det må sies. Han er et naturtalent som sporhund, men lydighet blir for pirkete for han. Dessuten er han ikke spesielt interessert i hverken mat eller lek, så da blir det vanskelig å motivere han til å jobbe også. Tror han ville egnet seg supert til agility, men pga en ryggskade er det utelukket. Han er en sånn belger som motbeviser alle som mener dette er en veldig aktiv hunderase som nærmest kun kan eies av spesielt interesserte :P Han er altså ingen fantastisk brukshund, men en gjennomført trivelig, morsom og enkel hund ellers. Sosial og glad i folk, men han hilser også er han ferdig med deg. Med mindre du er en del av flokken, da er han mer hengiven. 

Har også ei tervuerentispe på 1,5 år. Hun har ikke vært her så lenge enda, men er en markant mer skvetten og nervøs type enn den sorte, og er spesielt var på lyd. Hun er supersosial da, det skal hun ha. Elsker kos og nærhet, men jeg tror kanskje deler av det også bunner i usikkerheten hennes. Så lenge hun er klistret til folk, er hun trygg på en måte. Hun er forsåvidt en bedre hund i trening, for hun selger glatt sjela si for en gammel tørrforkule. Det hjelper riktignok lite når hun er såpass var på omgivelsene rundt seg. Hun har et høyere aktivitetsnivå og krever mer enn groenendaelen, og er generelt en mer intensiv hund på alle måter. Forskjellene mellom mine to gir selvsagt ikke noe nøyaktig bilde på terv vs. groen, men det blir jo til at jeg sammenligner dem med hverandre :) 

Min generelle oppfatning av belgeren er at det er en del hunder med forskjellige utfordringer, men akkurat på den sosiale biten tror jeg rasen har utviklet seg i positiv retning de siste årene. Vil du ha en hund til trening og satsning ville jeg nok gått for en oppdretter som selv bruker egne hunder og som har et bevisst forhold til dette i avlen sin. Da bør man samtidig være obs på at man får mye mer hund, på godt og vondt. Mange såkalt "utstillingsbelgere" har nok det som skal til for å duge til- og trives med trening, men jeg har også inntrykk av at min ikke er den eneste som mangler intensiteten og interessen for å jobbe. Dessverre, for dette skal jo egentlig være brukshunder, utstillingsavlet eller ikke, mener jeg da. 

Ooh, takk for så langt og fint svar :)

Jeg har ikke sånn kjempe ambisjoner om konkurranser osv. men liker jo begge langhårs belgerne veldig godt, de er litt større enn hva jeg har i dag også og om alt faller på plass kan man jo prøve seg litt på det. Det var det jo meningen at jeg skulle med hunden jeg har nå. Den hannhunden din høres jo veldig dig ut da :D Og seperasjonsangst kan jeg leve med, det er mest det med hvordan hunden forholder seg sosialt med folk som er noe jeg er mest bekymret for og er veldig opptatt av at neste hund ikke skal ha redsler for.
 

1 time siden, Woola skrev:

Jeg har ikke noe imot Belgere, men det er klart det er mer gamble med en Belger enn med en Golden for å si det sånn.

Så hvis du absolutt vil unngå redsel og nervøsitet og diller, ville jeg ikke tatt sjansen. Spesielt ikke hvis jeg hadde en redd hund fra før!

Jeg har selv vært inne på tanken på Groenendal før og undersøkt litt, men syntes det ble risky etter å ha møtt så forskjellige individer det noen var veldig kraftig berørt av lyd.

Nettopp derfor jeg spør hvor realistisk det er å se på belgeren når jeg er redd for å få en hund med nervøsitet igjen :)

Men jeg har hørt det kan være grums på mentaliteten på Golden også :( Pluss at de virker å være mye syke, så der føler jeg at det blir mye gambling på helsebiten, selv om de i utgangspunktet hadde vært en sterk kandidat. Jeg liker rasen så godt, vi hadde en da jeg var liten :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, MissHeike said:

Hva mener du med diller? 

Denne hunden kommer ikke i hus før hund 1 er sovnet inn, så det blir ingen nervøs hund og lære av. Hunden kan gjerne være litt var for enkelte ting, men ikke redd for folk og helst gå greit å kunne trene på passeringer osv. av andre hunder. 

Hunden jeg har nå klarer ikke konsentrere seg noe særlig når det kommer forstyrrelser i bildet og det er vel ett krav til nestemann, det skal vel kunne være håp for å kunne jobbe ved økende forstyrrelser. 

Diller er ting eg forventer at hunder skal takle, og som de gjerne har taklet fint tusen ganger før, som ut av det blå blir skummelt (om det gav mening...) Omtrent som at "spøkelsesalderen" varer hele livet, ikke bare i korte perioder som unghund. 

Mine klarer fint å konsentrere seg om å gjøre en jobb, men det krever jevnlig trening med forstyrrelser. Har vi surret rundt alene for lenge tar det litt tid å komme inn i rutinene igjen. Belgeren bruker synet mye, og kan fint henge seg opp i at det går ett menneske/hund/katt noen hundre meter unna.

Ut i fra det du skriver her så ville eg ha gått for tispe. De er noe roligere og litt mer sanset enn hannhundene. Og ville ha sett på kombinasjoner der minst en av foreldrene har litt arbeidsresultater å vise til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MissHeike

Du kan alltids finne et individ med dårlig mentalitet innen alle raser. Men det er ikke grums generelt blant hverken Golden eller Labrador når det gjelder mentalitet, tvert imot vil jeg si at det er ett av de sikreste valgene du kan ta.

Men en retriever er jo ingen gruppe1 hund, så man må jo trives med den type hund. Jeg gikk fra Retriever til Collie og det var veldig stor forskjell i væremåte, ble helt satt ut til å begynne med. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser for meg kan bli et problem med belger er at du ubevisst kan skape det problemet du ønsker å unngå. Når man har hatt hund med slike utfordringer kan man jo bli litt usikker som eier også, fordi man omtrent forventer en dårlig reaksjon når hunden treffer folk. Det vil en belger plukke opp og reagere på. Så om du går for belger ville jeg vært veldig oppmerksom på hvilke signaler du selv gir når du og hunden omgås folk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MissHeike said:

Kan jeg bare spørre hvordan gulvredsel egentlig ser ut som? 

Jeg skjønner ikke helt hva det går ut på :icon_redface:

De vil ikke gå over gulvet, står som regel og venter ved en overgang f eks inne/ute eller fliser/laminat. Når de først går over gulvet spinner de som regel med bena, og sklir i alle retninger. Noe som kan forsterke redselen, siden de ikke har kontroll på seg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 28.12.2018 at 3:48 PM, MarieR said:

Det jeg ser for meg kan bli et problem med belger er at du ubevisst kan skape det problemet du ønsker å unngå. Når man har hatt hund med slike utfordringer kan man jo bli litt usikker som eier også, fordi man omtrent forventer en dårlig reaksjon når hunden treffer folk. Det vil en belger plukke opp og reagere på. Så om du går for belger ville jeg vært veldig oppmerksom på hvilke signaler du selv gir når du og hunden omgås folk. :)

En usikker belger kanskje. En normalt sammensatt en vil jo plukke opp like mye eller lite som andre hunder.

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal sies at jeg har ikke vært usikker i møte med noen. Jeg har hele veien vært veldig bevist på min holdning i forhold til andre mennesker og det har jo ikke hjulpet anyways, hunden min er redd folk okke som. Men jeg er fult klar over og redd for at jeg skal "ødelegge" neste hund fordi jeg er veldig redd for å få en til som jeg har nå. Derfor lagde jeg tråden for å få synspunkter fra dere, jeg vet at dere er ærlige og svarer saklig slik at man ikke føler seg angrepet bare fordi man spør. Pluss at enkelte er jo så hårsåre og tåler ikke høre et vondt ord om rasen sin og spinner alt ut av proporsjoner som ikke har noe med spørsmålet og gjøre.

4 timer siden, Ingidano skrev:

De vil ikke gå over gulvet, står som regel og venter ved en overgang f eks inne/ute eller fliser/laminat. Når de først går over gulvet spinner de som regel med bena, og sklir i alle retninger. Noe som kan forsterke redselen, siden de ikke har kontroll på seg selv. 

Ah, okay. Type man kan "løse" det ved å legge ut tepper å gå på for eksempel? Eller det blir jo bare å dekke over problemet sånn egentlig. Ser for meg at slike kan være litt vanskelige på overgangen bar mark til snø, så is og så bar mark igjen her oppe.


 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 31.12.2018 at 3:23 PM, MissHeike said:

Det skal sies at jeg har ikke vært usikker i møte med noen. Jeg har hele veien vært veldig bevist på min holdning i forhold til andre mennesker og det har jo ikke hjulpet anyways, hunden min er redd folk okke som. Men jeg er fult klar over og redd for at jeg skal "ødelegge" neste hund fordi jeg er veldig redd for å få en til som jeg har nå. Derfor lagde jeg tråden for å få synspunkter fra dere, jeg vet at dere er ærlige og svarer saklig slik at man ikke føler seg angrepet bare fordi man spør. Pluss at enkelte er jo så hårsåre og tåler ikke høre et vondt ord om rasen sin og spinner alt ut av proporsjoner som ikke har noe med spørsmålet og gjøre.

Ah, okay. Type man kan "løse" det ved å legge ut tepper å gå på for eksempel? Eller det blir jo bare å dekke over problemet sånn egentlig. Ser for meg at slike kan være litt vanskelige på overgangen bar mark til snø, så is og så bar mark igjen her oppe.


 

 

Har ikke prøvd med tepper, men mulig det kan hjelpe av, dersom de ligger i ro. Med min så er det spesifikke biter med gulv som er skummelt, ikke hele gulvet i ett rom (tipper det henger sammen med at han har sklidd akkurat der). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere belgere, kjenner mange og elsker den typen hund. Men ja, en del har diller. Jeg ville gått for terv framfor gronne dersom du vil ha noe å jobbe med, men det er det sikkert mange som er uenig med meg om ?

Min terv var veldig stødig og trygg på folk, og fungerte bra på trening (minus en lengre flueperiode som unghund). Ingen skuddreddhet, ikke nervøs. Minuset med den bikkja er gulvredd, så den takler dårlig å gå over parkettgulv/laminat. Tepper og fliser er null problem. I tillegg liker ikke bikkja store, åpne gulvarealer innendørs og har derfor en tendens til å smyge seg litt langs veggen på nye steder. Forstå det, den som kan. 

Men de fleste belgere er ikke sånn. De fleste er bare herlige, med sine personligheter akkurat som alle andre hunder. 

Hvis du liker fart og motor, og det er derfor du vurderer belger, ville jeg ikke gått for golden eller labrador. De er sidrumpa i forhold. Belgeren minner jo mye mer om bc enn retriever. Men hvis du egentlig er fornøyd med bc, hvorfor bytte? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...