Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn som er redd hund


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Nå i jula er familien samla, og alt er fryd og gammen... nesten.

Min niese på 4 år er livredd valpen vår på 8 måneder. Hun går med hjertet i halsen konstant, og vil så vidt se på hunden og være i samme rom som henne. Dette byr jo på utfordringer for julekosen når vi nå skal være sammen de neste 5 dagene.

Det er ingen spesifikk hendelse som har utløst denne frykten, og vi var ikke klar over at hun var redd før vi skaffet oss hund. Men nå er det jo en utfordring hver gang familien samles. Hittil har vi prøvd å gå for en «lettere» eksponering, og tenkt at niesen min kommer til å venne seg til hunden, men det ser ikke ut til å være tilfellet etter et halvt år med hund. 

Nå i jula er jo dette særlig vanskelig, for hunden kan ikke bare ligge for seg selv alene på et rom, men samtidig ønsker vi jo at niesen min skal kunne slappe av og ha en fin jul.

Noen som har noen tips for hva vi kan gjøre for å tilvenne niesen min til hund? Eventuelt ting man kan gjøre for å dempe frykten?

Bør nevnes at hunden vår har vært eksemplarisk. Stort sett ligger hun rolig i senga si eller på sofaen, og gjør ikke mye av seg. Hun oppsøker ikke niesen min. Hun lager lite lyd, men har vel blitt et par bjeff hvis det har ringt på døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det an å spørre niesen din om hva hun kunne tenke seg å gjøre for å bli kjent med hunden? Eller spørre henne hva det er som gjør at hun er redd for den? Type hvis hun er redd for at den skal hoppe på henne, være forståelsesfull og si at det skal dere passe på at ikke skjer. At hunden kan være i bånd slik at den ikke kommer bort til henne osv.  Nå er jeg ikke så veldig barnevant, så vet ikke om det er mulig da, men. Høres ut som en veldig vanskelig situasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Går det an å spørre niesen din om hva hun kunne tenke seg å gjøre for å bli kjent med hunden? Eller spørre henne hva det er som gjør at hun er redd for den? Type hvis hun er redd for at den skal hoppe på henne, være forståelsesfull og si at det skal dere passe på at ikke skjer. At hunden kan være i bånd slik at den ikke kommer bort til henne osv.  Nå er jeg ikke så veldig barnevant, så vet ikke om det er mulig da, men. Høres ut som en veldig vanskelig situasjon!

Jeg skal forsøke. Men utfordringen er nok at hun er for liten til å selv vite helt hva hun er redd for. Det er jo irrasjonelt. Hun kan for eksempel sitte å si at «før var jeg redd for Ceres (hunden), men nå er jeg ikke redd lenger», for så i neste sekund å bryte ut i gråt når hunden reiser seg og går for å drikke vann. 

Kan hende det å ha henne i bånd kan være et godt kompromiss, vi får teste i morgen. Blir nok litt uvant for hunden, for hun er ikke vant til å være i bånd inne. Men vi får bare prøvde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sunnivamb skrev:

Jeg skal forsøke. Men utfordringen er nok at hun er for liten til å selv vite helt hva hun er redd for. Det er jo irrasjonelt. Hun kan for eksempel sitte å si at «før var jeg redd for Ceres (hunden), men nå er jeg ikke redd lenger», for så i neste sekund å bryte ut i gråt når hunden reiser seg og går for å drikke vann. 

Kan hende det å ha henne i bånd kan være et godt kompromiss, vi får teste i morgen. Blir nok litt uvant for hunden, for hun er ikke vant til å være i bånd inne. Men vi får bare prøvde!

Ja, kan være hun er for ung enda. Men tenker at om hunden som regel er i ro uansett, så er det ikke sikkert bånd er så big deal for henne, men det kan gjøre at jenta føler seg litt tryggere hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vi løste det med grind når vi hadde livredd treåring på besøk. Han visste at hunden ikke kan hoppe over grinden. 

I tillegg sa jeg ifra hver gang hunden skulle noe, f.eks. «Nå skal han legge seg litt i sofaen på fanget mitt», «nå skal han få mat og må gå forbi her» osv. Også gikk vi tur sammen, det hjalp også. På dag 3 var han overhodet ikke like redd lenger.

Endret av Woola
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo også forsøke å la niesen kaste godiser bortover gulvet for å se at hunden går bort og tar dem? Alt. å ta henne med ut når dere går på tur, ser at dere leker med snøballer (hvis dere har snø såklart), fortelle mye om valpen - hun er bare et barn selv, og derfor glad og bare vil leke, etc..

Men ja - bånd er sikkert lurt, sånn at barnet kan bevege seg fritt også gå rundt hjørner så hun ikke engang kan se valpen, la henne nærme seg valpen uten at valpen kan "skremme" henne, etc.
Grinder er også kjekt - så barnet ikke behøver å gå rundt og være redd - det kan neppe være en særlig hyggelig jul for henne.

:-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode forslag fra Woola her. Fysisk skille eller bare vise tydelig at dere har full kontroll på hunden (lettere med voksne hunder som var vårt tilfelle med redd nevø), slik at hunden ikke kan komme bort til barnet.

Om hun er tilbøyelig så kanskje også trille ball bort til hunden på avstand, sette ned matskåla til hunden mens den sitter på avstand før måltidene og sånt (og gå unna før hunden får værsågod).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde satt vekk hunden. Enten sperret av med kompostbinger om det er mulig, et stort bur om hunden ikke er så stor, ei barnegrind i en døråpning eller noe sånt hvor hunden ikke er helt avstengt på et eget rom uten kontakt. Ungen legger seg sikkert tidlig og da kan jo bikkja være løs på kvelden også kan man sikkert få inn noen ekstra lufteturer ila dagen, evt et par lange gode turer/økter ute så hunden uansett bare skal sove en del etterpå. Da får man vært med hunden, brutt opp dagen til hunden så det ikke blir så forferdelig mange strekk i innhegning og man har sliten hund som uansett bare skal sove den tiden den er avstengt. 

Om hun jenta er så redd som hun høres ut så kan det nok ta tid å få til noe, selv med en rolig hund. Det beste er gjerne om man får til at den som er redd kan gjøre noe med hunden, Ikke nødvendigvis borti den, men likevel forholde seg til dem på et vis, men høres ikke ut som dere er helt der. Mitt beste forslag da er nok å gå tur sammen så hun jenta bare kan observere litt. Kanskje kaste ball eller noe om du styrer det så hunden kommer til deg med ballen og du har ballen til henne, mens hunden holder avstand. Eller kanskje til og med bare starter med å kaste noen godbiter, få kommandere et triks om hunden kan noen, eller være med å lage klart og sette frem mat til hunden, også si værsågod fra avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg hadde satt vekk hunden. Enten sperret av med kompostbinger om det er mulig, et stort bur om hunden ikke er så stor, ei barnegrind i en døråpning eller noe sånt hvor hunden ikke er helt avstengt på et eget rom uten kontakt. Ungen legger seg sikkert tidlig og da kan jo bikkja være løs på kvelden også kan man sikkert få inn noen ekstra lufteturer ila dagen, evt et par lange gode turer/økter ute så hunden uansett bare skal sove en del etterpå. Da får man vært med hunden, brutt opp dagen til hunden så det ikke blir så forferdelig mange strekk i innhegning og man har sliten hund som uansett bare skal sove den tiden den er avstengt. 

Om hun jenta er så redd som hun høres ut så kan det nok ta tid å få til noe, selv med en rolig hund. Det beste er gjerne om man får til at den som er redd kan gjøre noe med hunden, Ikke nødvendigvis borti den, men likevel forholde seg til dem på et vis, men høres ikke ut som dere er helt der. Mitt beste forslag da er nok å gå tur sammen så hun jenta bare kan observere litt. Kanskje kaste ball eller noe om du styrer det så hunden kommer til deg med ballen og du har ballen til henne, mens hunden holder avstand. Eller kanskje til og med bare starter med å kaste noen godbiter, få kommandere et triks om hunden kan noen, eller være med å lage klart og sette frem mat til hunden, også si værsågod fra avstand.

Jeg kan til en viss grad gjøre dette, men samtidig må vi ha litt tid sammen der alle er samlet. Jeg har jo en valp, og selv om hun har godt av å være for seg selv, så må hun jo få litt sosialt samvær med oss i løpet av dagen.

Føler jo også at det å stenge unna hunden vil løse problemet på kort sikt, men ikke lang. Tenker jo at vi på lang sikt må få niesen min til å kunne være i samme rom som hunden. Og da må jo hun erfare at de kan være i samme rom og at det går bra også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sunnivamb said:

Jeg kan til en viss grad gjøre dette, men samtidig må vi ha litt tid sammen der alle er samlet. Jeg har jo en valp, og selv om hun har godt av å være for seg selv, så må hun jo få litt sosialt samvær med oss i løpet av dagen.

Føler jo også at det å stenge unna hunden vil løse problemet på kort sikt, men ikke lang. Tenker jo at vi på lang sikt må få niesen min til å kunne være i samme rom som hunden. Og da må jo hun erfare at de kan være i samme rom og at det går bra også.

Jeg tenker at dersom hunden kan være bak grind/i bur/bånd i samme rom som barnet så kan det godt være at det går seg til etterhvert. Nå er jo julen gjerne litt intens, men "vår" fireåring kom over det på et par runder (kortere besøk, siden vi bor nærmere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at dersom hunden kan være bak grind/i bur/bånd i samme rom som barnet så kan det godt være at det går seg til etterhvert. Nå er jo julen gjerne litt intens, men "vår" fireåring kom over det på et par runder (kortere besøk, siden vi bor nærmere).

Ja, det hadde jo vært supert! Her er egentlig en god planløsning, for at hunden kan være avsperret på kjøkkenet, som er i åpen løsning til stua. Men utfordringa er at vi ikke har en ordentlig grind. Har prøvd å sette litt stoler foran nå, så får se hvor lenge det holder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sunnivamb skrev:

Ja, det hadde jo vært supert! Her er egentlig en god planløsning, for at hunden kan være avsperret på kjøkkenet, som er i åpen løsning til stua. Men utfordringa er at vi ikke har en ordentlig grind. Har prøvd å sette litt stoler foran nå, så får se hvor lenge det holder!

Nå er det sikkert litt vanskelig å skaffe ordentlig grind dagen før julaften , men jeg ville absolutt kjøpt grind (type 250 kroner fra Ikea), fremfor løsninger som hunden muligens kan forsere. Det kan nemlig gjøre vondt mye verre og få barnet til å ha følelsen at hunden kan komme seg løs når sol helst hvis hun har sett hunden velte eller hoppe over stolene.

Sånn sett er nok bånd bedre. Kort bånd, muligens festet til beinet ditt eller noe, og plasser ungen på andre siden av sofaen. Barnet må føle at det er 100% trygt, og aldri oppleve uhell med at hunden bryter seg løs eller hopper ukontrollert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Woola skrev:

Nå er det sikkert litt vanskelig å skaffe ordentlig grind dagen før julaften , men jeg ville absolutt kjøpt grind (type 250 kroner fra Ikea), fremfor løsninger som hunden muligens kan forsere. Det kan nemlig gjøre vondt mye verre og få barnet til å ha følelsen at hunden kan komme seg løs når sol helst hvis hun har sett hunden velte eller hoppe over stolene.

Sånn sett er nok bånd bedre. Kort bånd, muligens festet til beinet ditt eller noe, og plasser ungen på andre siden av sofaen. Barnet må føle at det er 100% trygt, og aldri oppleve uhell med at hunden bryter seg løs eller hopper ukontrollert.

Ja, det er gode poenger. Vi må bare prøve det vi får til, og være litt obs. Vi er på ferie på bygda, og her er ikke andre butikker enn matbutikk i nærheten. Må eventuelt få lånt noe. Men i dag har vi gjort det slik at hunden har vært litt på soverommet, så lang tur, og etter det lå hun inne på kjøkkenet. Nå ser vi film, og turte å ta hunden ut og opp i stolen med meg. Så nå ligger de og slapper av/sover i stua begge to! Vet ikke om niesa mi har «glemt» at hunden er her, men går hvertfall greit nå når hun sover. Så vi får bare finne en god balanse på alt, og forhåpentligvis blir de mer og mer vant til hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode tips og råd her! Tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering på hvordan disse dagene gikk.

Vi endte opp med en liten blanding mellom at hunden måtte ligge på soverommet vårt, at hun måtte være i bånd på stua (festet rundt livet mitt) og at hun fikk være løs på kvelden når niesen min sov. 

Det gikk seg veldig fint til etter hvert. Mens vi holdt på slik var vi veldig på å snakke om hundens oppførsel til min niese, og hun fikk innimellom kaste litt mat til henne og sånn. Det gikk egentlig relativt raskt fra en total panikk hvis hunden kom for nærme, til at hun skvatt og gråt litt før hun roet seg. 

Slik var det i tre dager omtrent. Og i går hadde vi store fremskritt! Da lå hunden på sofaen sammen med meg, og niesen min kom selv bort for å se på henne. Når jeg spurte om hun ville klappe, så ville hun gjøre det på rompa. Hun er fremdeles litt redd for at hunden skal se på henne og snuse på henne, fordi hun er redd den skal spise henne opp (noe jeg tolker som redsel for bitt). Så dette tar vi i rolig tempo. 

Nå gjelder det bare at det ikke blir et halvår til neste gang de må være sammen, slik at vi får videreutviklet relasjonen mellom dem og at hun ikke glemmer «hvor tøff» hun var.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentagelse hjelper, men barn modner også med alderen og mye kan forandre seg over tid, selv uten eksponering for frykten. Og sannsynligvis går det fortere frem neste gang uansett om dere må ta et steg tilbake.

Rompa er trygg og fin, nysgjerrige snuter og tunger kan være mye å håndtere for de små. Fireåringen her ble fortalt at Odin slikker fordi han er så glad når han får besøk, og tar det nå som en positiv ting.

Veldig bra med framgangen!

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...