Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglhund som ikke går så stort


Lailakatrin
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Er i planleggingsfasen om å få meg stående fuglhund til bruk på skogsfugl og rype.

Lest om ulike raser og vært med på jakt. Hører ofte at linjer og trening ofte har mer å si enn den enkelte rase.

Det jeg er litt uvant med, er hunder som går ganske stort. Er bekymret for å ikke ha kontroll eller oversikt til en hver tid. Vinterstid går det en del rein i jaktområdet her og vil ikke ha en hund som jakter på egenhånd og risikere at den slår over på rein eller annet klovvilt og utenfor mitt synsfelt. Her i området er det aversjonskurs mot sau, men tror ikke det er er så vanlig mot rein her. Og har dere kunnet stole på det, at selv om hunden er  utenfor synsfeltet ditt så går den ikke på annet vilt enn fugl?
Vet om hunder som skjønner forskjell på fjellet og stedet aversjonskurset holdes og går på sua, rein og andre dyr når den kommer på fjellet og ikke har strømhalsbåndet på. Men når den er tilbake på aversjonskurs så er den veldig unnvikende for sau.

Jeg er vant med gjeterhundraser som er innenfor synsvidde til en hver tid. ;)

Er det en treningssak hvor stort hundene går, eller bør jeg se etter rase og linjer der hundene ikke går så bredt ut? 
Så langt er irsk setter den rasen som tilitaler meg mest, og oppdrettere og jaktprøver viser at det er litt ulikt hvor bredt de går. 
Münsterländer er også aktuelt.

Er det mye trekkegenskaper i settere? Jeg er ikke så stor av meg og en sterk hund med mye trekk kan være problematisk (derfor er vorsteh utelukket bl.a.). Vet det kan trenes men hvis hunden har medfødt stor trekklyst, så må det mer trening til. 

Håper noen har erfaringer å dele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også.

Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg mest erfaring med engelske settere og pointere, og helt ærlig så får du de som du vil. Jeg bruker å stoppe mine konsekvent som unghunder ved 100m, og som voksne så ser jeg atter de alltid snur rundt 80-90m, hvis deg går 100-110, så har de fugl i nesa, og stopper og står. 

Jeg stoler på mine at de flyr etter fugl, begge mine pointere kan dra opp en hare, men rådyr syns de er litt ekle, samme med annet vilt. Sauer er ingen av de strømma for, da de begge var redde :P Min farfar sine engelske settere er strømma for sau, med stort hell på fjellet :) 

Min erfaring er atter settere/fuglehunder flest gjerne vil trekke, men ikke alle, min yngste pointer er ikke så lysten på å trekke feks, mens min eldste er et rent ******* å få til å gå pent i halsbånd. Så der går det nok mest på huet på hundene generelt :P 

Har noen venniner med irsk setter, så mitt inntrykk av dem er at de er lette og behagelige hunder, ingen av disse trekker så mye så vidt jeg har fått med meg heller så :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Tyttebæra skrev:

Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også.

Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.

Takk for info. Også hørt fra gordon eiere at de valgte den rasen mye pga av egenskapene på jakt i skog :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Carro92 skrev:

Nå har jeg mest erfaring med engelske settere og pointere, og helt ærlig så får du de som du vil. Jeg bruker å stoppe mine konsekvent som unghunder ved 100m, og som voksne så ser jeg atter de alltid snur rundt 80-90m, hvis deg går 100-110, så har de fugl i nesa, og stopper og står. 

Jeg stoler på mine at de flyr etter fugl, begge mine pointere kan dra opp en hare, men rådyr syns de er litt ekle, samme med annet vilt. Sauer er ingen av de strømma for, da de begge var redde :P Min farfar sine engelske settere er strømma for sau, med stort hell på fjellet :) 

Min erfaring er atter settere/fuglehunder flest gjerne vil trekke, men ikke alle, min yngste pointer er ikke så lysten på å trekke feks, mens min eldste er et rent ******* å få til å gå pent i halsbånd. Så der går det nok mest på huet på hundene generelt :P 

Har noen venniner med irsk setter, så mitt inntrykk av dem er at de er lette og behagelige hunder, ingen av disse trekker så mye så vidt jeg har fått med meg heller så :) 

Lærer du dem en stopp kommando eller bruker du fløyte? :)
Så bra å høre dine erfaringer. Og at de fokuserer mest på fugl og ikke annet vilt. 

Bra det er litt varierende med trekklyst. Så om man har flere valgmuligheter og hundene som brukes i avl er gode, så kan man kanskje tillate seg å se etter de som ikke har mest trekk akkurat ;) Så lengde de andre egenskapene er brukbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.12.2018 at 8:19 PM, Lailakatrin skrev:

Hei :)

Er i planleggingsfasen om å få meg stående fuglhund til bruk på skogsfugl og rype.

Lest om ulike raser og vært med på jakt. Hører ofte at linjer og trening ofte har mer å si enn den enkelte rase.

Det jeg er litt uvant med, er hunder som går ganske stort. Er bekymret for å ikke ha kontroll eller oversikt til en hver tid. Vinterstid går det en del rein i jaktområdet her og vil ikke ha en hund som jakter på egenhånd og risikere at den slår over på rein eller annet klovvilt og utenfor mitt synsfelt. Her i området er det aversjonskurs mot sau, men tror ikke det er er så vanlig mot rein her. Og har dere kunnet stole på det, at selv om hunden er  utenfor synsfeltet ditt så går den ikke på annet vilt enn fugl?
Vet om hunder som skjønner forskjell på fjellet og stedet aversjonskurset holdes og går på sua, rein og andre dyr når den kommer på fjellet og ikke har strømhalsbåndet på. Men når den er tilbake på aversjonskurs så er den veldig unnvikende for sau.

Jeg er vant med gjeterhundraser som er innenfor synsvidde til en hver tid. ;)

Er det en treningssak hvor stort hundene går, eller bør jeg se etter rase og linjer der hundene ikke går så bredt ut? 
Så langt er irsk setter den rasen som tilitaler meg mest, og oppdrettere og jaktprøver viser at det er litt ulikt hvor bredt de går. 
Münsterländer er også aktuelt.

Er det mye trekkegenskaper i settere? Jeg er ikke så stor av meg og en sterk hund med mye trekk kan være problematisk (derfor er vorsteh utelukket bl.a.). Vet det kan trenes men hvis hunden har medfødt stor trekklyst, så må det mer trening til. 

Håper noen har erfaringer å dele :)

Hvis du ønsker kontroll eller oversikt til enhver tid, så er egentlig ingen av de stående fuglehundrasene noe for deg.  Da vil jeg heller anbefale en støtende rase, f. eks. jaktocker eller jaktspringer.  Aversjonsdressur - utført på rett måte - er vanligvis meget effektivt med godt og varig resultat.

Om hunden går stort eller moderat er en kombinasjon av både de nedarvede egenskapene og miljøet (eier).  Man kan helt klart påvirke hundens søk via dressur.

Ja, det er mye fremdrift (trekkegenskaper) i fuglehunder.  Det er vel hovedgrunnen til at de avles inn i Alaska huskyen.  Men det er ikke så veldig vanskelig å lære de å ikke trekke i båndet likevel, samtidig som de liker veldig godt å f. eks. snørekjøre.  Irsk setter har jo blitt brukt nye til trekking.  Kl. Ml. er jo en mye mindre hund, og er kjent for å være lettdresserte.  Hvis du ønsker deg en hund som ikke går så stort er jo Kl. Ml. en utmerket rase.  De fleste IS går mye større.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Lailakatrin skrev:

Lærer du dem en stopp kommando eller bruker du fløyte? :)
Så bra å høre dine erfaringer. Og at de fokuserer mest på fugl og ikke annet vilt. 

Bra det er litt varierende med trekklyst. Så om man har flere valgmuligheter og hundene som brukes i avl er gode, så kan man kanskje tillate seg å se etter de som ikke har mest trekk akkurat ;) Så lengde de andre egenskapene er brukbare.

Jeg roper de bare inn konsekvent, bruker lite fløyte da jeg glemmer alltid den ? men har «fløyte» på GPS halsbåndet som også kan brukes, men mest går det på stemmen min ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.12.2018 at 10:47 AM, Carro92 skrev:

Jeg roper de bare inn konsekvent, bruker lite fløyte da jeg glemmer alltid den ? men har «fløyte» på GPS halsbåndet som også kan brukes, men mest går det på stemmen min ?

Takk for svar :D

Høres veldig kjekt ut og ikke så uoversiktlig ut som jeg først trodde:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.12.2018 at 12:22 AM, spot skrev:

Hvis du ønsker kontroll eller oversikt til enhver tid, så er egentlig ingen av de stående fuglehundrasene noe for deg.  Da vil jeg heller anbefale en støtende rase, f. eks. jaktocker eller jaktspringer.  Aversjonsdressur - utført på rett måte - er vanligvis meget effektivt med godt og varig resultat.

Om hunden går stort eller moderat er en kombinasjon av både de nedarvede egenskapene og miljøet (eier).  Man kan helt klart påvirke hundens søk via dressur.

Ja, det er mye fremdrift (trekkegenskaper) i fuglehunder.  Det er vel hovedgrunnen til at de avles inn i Alaska huskyen.  Men det er ikke så veldig vanskelig å lære de å ikke trekke i båndet likevel, samtidig som de liker veldig godt å f. eks. snørekjøre.  Irsk setter har jo blitt brukt nye til trekking.  Kl. Ml. er jo en mye mindre hund, og er kjent for å være lettdresserte.  Hvis du ønsker deg en hund som ikke går så stort er jo Kl. Ml. en utmerket rase.  De fleste IS går mye større.

Takk for svar :)

Kleiner Münsterländer kan være et alternativ ja. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...