Gå til innhold
Hundesonen.no

Reiser bust


Bleu
 Share

Recommended Posts

Noen som vil dele erfaringer eller komme med tips til en hund som ofte reiser bust når man skal ta tak i han?

Har en hund i familien som jeg ofte passer på, det vil si 3-5 ganger i uka da eier reiser mye pga jobb og vi bor vegg i vegg. 

Fax har for uvane å reise bust mot både meg og eier når vi blir nødt til å ta tak i han. Eksempel; når vi er ute på verandaen og skal inn i huset igjen og Fax ikke vil være med inn, men MÅ, så kaller vi på han. Uten hell. Når vi har prøvd innkalling tre-fire ganger og han ikke lystrer, blir vi nødt til å fysisk hente han. Men når vi da skal ta han med inn hopper han gjerne opp i stolen ute på verandaen og reiser bust. I tillegg «brummer» han smått. Når han kommer inn i hus så er han helt vanlig igjen. 

Noen som vet hvorfor eller hva vi kan gjøre? Jeg vet eier er bekymret for om denne atferden skal ødelegge og etterhvert resultere i en mer aggressiv holdning, og derfor ikke ønske at jeg heller skal passe han. Det skal nevnes at jeg og Fax har kjent hverandre siden han var valp, han er nå 3 år. Jeg kan ikke si at denne atferden har vært et problem tidligere, men disse episodene har hendt de siste 3 ukene og jeg begynner å bli litt frustrert over at Fax skal reagere så veldig..... 

 

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han gir deg veldig tydelig beskjed om at han synes det er ubehagelig at du henter han. Kanskje er du litt irritert og har brukt en litt skarpere stemme? Jeg ville respektert de signalene du får, for det er helt riktig at dette kan eskalere. Du skal være glad han er en hund som prøver mye "mildt" språk først.

Bruk godbiter. Ha de klare når du skal ha han inn, og belønn han for å komme når du roper. Slutt å hent han fysisk. Om det ikke fungerer, kan du ha et bånd hengende etter han når han er ute, og så ta tak i det for å leie han inn. Belønn han gjerne for å bli med inn når du leier han i båndet. 

Snu litt på tankegangen din. Tenk mer på hva du vil han skal gjøre, og hvordan du kan forsterke ønskelig atferd, heller enn å fokusere så mye på hva han ikke skal gjøre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har gjort endel og det er å drysse noen tørrforkuler på stuegulvet i det hunden går ut, så har en allerede lyst til å inn igjen når den går ut. Har gjort det endel i bilburet også. Det er viktig at hunden ser/hører det slik at den har det i minnet.

Slik skaper du lyst hos hunden til å gjøre som du sier. Lykke til!

 

PS. det er viktig at kulene ligger der til han kommer inn og spiser de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at du tar opp dette. Å reise bust er hans første forsøk på å formidle at han synes dette er ubehagelig. Hvis du overser signalene hans og bare fortsetter så risikerer du at det eskalerer. Når dere henter ham fysisk, hvordan håndterer dere ham? Løfting? Holder i pelsen/nakkeskinn? Klipse på bånd?

Flere gode råd over her. Jobb med en positiv innkalling med godbiter. Ha line på ham så lenge dere ikke har en god innkalling, eventuelt lokk ham inn med godbiter om mulig. Ikke bruk fysisk makt eller håndtering for å få ham inn annet enn via bånd om dere må.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du får veldig gode tips over her!

Vil også legge til at vi aldri roper på hunden vår mer enn én gang (til nød to om vi tror han ikke har hørt oss) sånn at han ikke får til vane å overse innkallingen. Prøver at kommandoen for innkalling betyr "alltid, hver gang, med én gang", og tenker at jo flere ganger han opplever noe annet, jo mer utvasket blir kommandoen. Han er ikke 100% på innkalling akkurat, så han har alltid en langline hengende etter seg. Om han ikke kommer på første beskjed, så tar vi langlina og henter han inn til oss med den, og da blir det ingen belønning. Om han kommer på første beskjed er det julaften og bursdag på én gang, skikkelig hurramegrundt og kjempefeiring! Passer på at vi av og til kaller han inn (og kjempebelønner) for så å slippe han løs igjen også, sånn at det å bli ropt på ikke alltid betyr at det er slutt på moroa. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bust og evt brumming er som nevnt tegn på usikkerhet i situasjonen. Det kan eskalere om hunden har det i seg og ta det et steg videre, om han blir presset. Finn måter og unngå konflikten på uten at hunden får slippe unna med å ikke høre etter. Her kan man feks være litt fremsynt å ha feks noe godt å lokke med når man går for å rope inn hunden, slik at den vil komme og kommer selv, eller ved å ha på bånd slik at dere får hanket han inn om han ikke hører. Og pass på at dere ikke er sinte eller frustrert. Det er ikke hunden sin feil om dette ikke er trent nok på eller ikke er trent riktig på så da er det bedre å endre forventningene deres litt og håndtere situasjonen slik det er nødvendig, uten frustrasjon for at hunden ikke etterlever krav som er for høye for den ?

Om dette med bust er helt nytt så kan det være at hunden er inne i en litt vanskelig periode akkurat nå. Ikke alle hunder er ferdig med modningsperiodene sine enda når de er 3 år. Eller så kan det ha skjedd noe nå som har gitt hunden dårlig erfaring og dårlige forventninger til disse situasjonene. Uansett er tilnærmingen det samme. Å endre hundens forventninger til noe positivt eller iallefall få Den til å føle seg trygg på at ingenting ekkelt skjer. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...