Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som vil dele erfaringer eller komme med tips til en hund som ofte reiser bust når man skal ta tak i han?

Har en hund i familien som jeg ofte passer på, det vil si 3-5 ganger i uka da eier reiser mye pga jobb og vi bor vegg i vegg. 

Fax har for uvane å reise bust mot både meg og eier når vi blir nødt til å ta tak i han. Eksempel; når vi er ute på verandaen og skal inn i huset igjen og Fax ikke vil være med inn, men MÅ, så kaller vi på han. Uten hell. Når vi har prøvd innkalling tre-fire ganger og han ikke lystrer, blir vi nødt til å fysisk hente han. Men når vi da skal ta han med inn hopper han gjerne opp i stolen ute på verandaen og reiser bust. I tillegg «brummer» han smått. Når han kommer inn i hus så er han helt vanlig igjen. 

Noen som vet hvorfor eller hva vi kan gjøre? Jeg vet eier er bekymret for om denne atferden skal ødelegge og etterhvert resultere i en mer aggressiv holdning, og derfor ikke ønske at jeg heller skal passe han. Det skal nevnes at jeg og Fax har kjent hverandre siden han var valp, han er nå 3 år. Jeg kan ikke si at denne atferden har vært et problem tidligere, men disse episodene har hendt de siste 3 ukene og jeg begynner å bli litt frustrert over at Fax skal reagere så veldig..... 

 

?

Skrevet

Han gir deg veldig tydelig beskjed om at han synes det er ubehagelig at du henter han. Kanskje er du litt irritert og har brukt en litt skarpere stemme? Jeg ville respektert de signalene du får, for det er helt riktig at dette kan eskalere. Du skal være glad han er en hund som prøver mye "mildt" språk først.

Bruk godbiter. Ha de klare når du skal ha han inn, og belønn han for å komme når du roper. Slutt å hent han fysisk. Om det ikke fungerer, kan du ha et bånd hengende etter han når han er ute, og så ta tak i det for å leie han inn. Belønn han gjerne for å bli med inn når du leier han i båndet. 

Snu litt på tankegangen din. Tenk mer på hva du vil han skal gjøre, og hvordan du kan forsterke ønskelig atferd, heller enn å fokusere så mye på hva han ikke skal gjøre.

  • Like 2
Skrevet

En ting jeg har gjort endel og det er å drysse noen tørrforkuler på stuegulvet i det hunden går ut, så har en allerede lyst til å inn igjen når den går ut. Har gjort det endel i bilburet også. Det er viktig at hunden ser/hører det slik at den har det i minnet.

Slik skaper du lyst hos hunden til å gjøre som du sier. Lykke til!

 

PS. det er viktig at kulene ligger der til han kommer inn og spiser de :)

Skrevet

Bra at du tar opp dette. Å reise bust er hans første forsøk på å formidle at han synes dette er ubehagelig. Hvis du overser signalene hans og bare fortsetter så risikerer du at det eskalerer. Når dere henter ham fysisk, hvordan håndterer dere ham? Løfting? Holder i pelsen/nakkeskinn? Klipse på bånd?

Flere gode råd over her. Jobb med en positiv innkalling med godbiter. Ha line på ham så lenge dere ikke har en god innkalling, eventuelt lokk ham inn med godbiter om mulig. Ikke bruk fysisk makt eller håndtering for å få ham inn annet enn via bånd om dere må.

  • Like 1
Skrevet

Syns du får veldig gode tips over her!

Vil også legge til at vi aldri roper på hunden vår mer enn én gang (til nød to om vi tror han ikke har hørt oss) sånn at han ikke får til vane å overse innkallingen. Prøver at kommandoen for innkalling betyr "alltid, hver gang, med én gang", og tenker at jo flere ganger han opplever noe annet, jo mer utvasket blir kommandoen. Han er ikke 100% på innkalling akkurat, så han har alltid en langline hengende etter seg. Om han ikke kommer på første beskjed, så tar vi langlina og henter han inn til oss med den, og da blir det ingen belønning. Om han kommer på første beskjed er det julaften og bursdag på én gang, skikkelig hurramegrundt og kjempefeiring! Passer på at vi av og til kaller han inn (og kjempebelønner) for så å slippe han løs igjen også, sånn at det å bli ropt på ikke alltid betyr at det er slutt på moroa. 

Skrevet

Bust og evt brumming er som nevnt tegn på usikkerhet i situasjonen. Det kan eskalere om hunden har det i seg og ta det et steg videre, om han blir presset. Finn måter og unngå konflikten på uten at hunden får slippe unna med å ikke høre etter. Her kan man feks være litt fremsynt å ha feks noe godt å lokke med når man går for å rope inn hunden, slik at den vil komme og kommer selv, eller ved å ha på bånd slik at dere får hanket han inn om han ikke hører. Og pass på at dere ikke er sinte eller frustrert. Det er ikke hunden sin feil om dette ikke er trent nok på eller ikke er trent riktig på så da er det bedre å endre forventningene deres litt og håndtere situasjonen slik det er nødvendig, uten frustrasjon for at hunden ikke etterlever krav som er for høye for den ?

Om dette med bust er helt nytt så kan det være at hunden er inne i en litt vanskelig periode akkurat nå. Ikke alle hunder er ferdig med modningsperiodene sine enda når de er 3 år. Eller så kan det ha skjedd noe nå som har gitt hunden dårlig erfaring og dårlige forventninger til disse situasjonene. Uansett er tilnærmingen det samme. Å endre hundens forventninger til noe positivt eller iallefall få Den til å føle seg trygg på at ingenting ekkelt skjer. ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...