Gå til innhold
Hundesonen.no

Reiser bust


Bleu
 Share

Recommended Posts

Noen som vil dele erfaringer eller komme med tips til en hund som ofte reiser bust når man skal ta tak i han?

Har en hund i familien som jeg ofte passer på, det vil si 3-5 ganger i uka da eier reiser mye pga jobb og vi bor vegg i vegg. 

Fax har for uvane å reise bust mot både meg og eier når vi blir nødt til å ta tak i han. Eksempel; når vi er ute på verandaen og skal inn i huset igjen og Fax ikke vil være med inn, men MÅ, så kaller vi på han. Uten hell. Når vi har prøvd innkalling tre-fire ganger og han ikke lystrer, blir vi nødt til å fysisk hente han. Men når vi da skal ta han med inn hopper han gjerne opp i stolen ute på verandaen og reiser bust. I tillegg «brummer» han smått. Når han kommer inn i hus så er han helt vanlig igjen. 

Noen som vet hvorfor eller hva vi kan gjøre? Jeg vet eier er bekymret for om denne atferden skal ødelegge og etterhvert resultere i en mer aggressiv holdning, og derfor ikke ønske at jeg heller skal passe han. Det skal nevnes at jeg og Fax har kjent hverandre siden han var valp, han er nå 3 år. Jeg kan ikke si at denne atferden har vært et problem tidligere, men disse episodene har hendt de siste 3 ukene og jeg begynner å bli litt frustrert over at Fax skal reagere så veldig..... 

 

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han gir deg veldig tydelig beskjed om at han synes det er ubehagelig at du henter han. Kanskje er du litt irritert og har brukt en litt skarpere stemme? Jeg ville respektert de signalene du får, for det er helt riktig at dette kan eskalere. Du skal være glad han er en hund som prøver mye "mildt" språk først.

Bruk godbiter. Ha de klare når du skal ha han inn, og belønn han for å komme når du roper. Slutt å hent han fysisk. Om det ikke fungerer, kan du ha et bånd hengende etter han når han er ute, og så ta tak i det for å leie han inn. Belønn han gjerne for å bli med inn når du leier han i båndet. 

Snu litt på tankegangen din. Tenk mer på hva du vil han skal gjøre, og hvordan du kan forsterke ønskelig atferd, heller enn å fokusere så mye på hva han ikke skal gjøre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har gjort endel og det er å drysse noen tørrforkuler på stuegulvet i det hunden går ut, så har en allerede lyst til å inn igjen når den går ut. Har gjort det endel i bilburet også. Det er viktig at hunden ser/hører det slik at den har det i minnet.

Slik skaper du lyst hos hunden til å gjøre som du sier. Lykke til!

 

PS. det er viktig at kulene ligger der til han kommer inn og spiser de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at du tar opp dette. Å reise bust er hans første forsøk på å formidle at han synes dette er ubehagelig. Hvis du overser signalene hans og bare fortsetter så risikerer du at det eskalerer. Når dere henter ham fysisk, hvordan håndterer dere ham? Løfting? Holder i pelsen/nakkeskinn? Klipse på bånd?

Flere gode råd over her. Jobb med en positiv innkalling med godbiter. Ha line på ham så lenge dere ikke har en god innkalling, eventuelt lokk ham inn med godbiter om mulig. Ikke bruk fysisk makt eller håndtering for å få ham inn annet enn via bånd om dere må.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du får veldig gode tips over her!

Vil også legge til at vi aldri roper på hunden vår mer enn én gang (til nød to om vi tror han ikke har hørt oss) sånn at han ikke får til vane å overse innkallingen. Prøver at kommandoen for innkalling betyr "alltid, hver gang, med én gang", og tenker at jo flere ganger han opplever noe annet, jo mer utvasket blir kommandoen. Han er ikke 100% på innkalling akkurat, så han har alltid en langline hengende etter seg. Om han ikke kommer på første beskjed, så tar vi langlina og henter han inn til oss med den, og da blir det ingen belønning. Om han kommer på første beskjed er det julaften og bursdag på én gang, skikkelig hurramegrundt og kjempefeiring! Passer på at vi av og til kaller han inn (og kjempebelønner) for så å slippe han løs igjen også, sånn at det å bli ropt på ikke alltid betyr at det er slutt på moroa. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bust og evt brumming er som nevnt tegn på usikkerhet i situasjonen. Det kan eskalere om hunden har det i seg og ta det et steg videre, om han blir presset. Finn måter og unngå konflikten på uten at hunden får slippe unna med å ikke høre etter. Her kan man feks være litt fremsynt å ha feks noe godt å lokke med når man går for å rope inn hunden, slik at den vil komme og kommer selv, eller ved å ha på bånd slik at dere får hanket han inn om han ikke hører. Og pass på at dere ikke er sinte eller frustrert. Det er ikke hunden sin feil om dette ikke er trent nok på eller ikke er trent riktig på så da er det bedre å endre forventningene deres litt og håndtere situasjonen slik det er nødvendig, uten frustrasjon for at hunden ikke etterlever krav som er for høye for den ?

Om dette med bust er helt nytt så kan det være at hunden er inne i en litt vanskelig periode akkurat nå. Ikke alle hunder er ferdig med modningsperiodene sine enda når de er 3 år. Eller så kan det ha skjedd noe nå som har gitt hunden dårlig erfaring og dårlige forventninger til disse situasjonene. Uansett er tilnærmingen det samme. Å endre hundens forventninger til noe positivt eller iallefall få Den til å føle seg trygg på at ingenting ekkelt skjer. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...