Gå til innhold
Hundesonen.no

Pink


Smooth
 Share

Recommended Posts

I dag er trollet 12 uker og hun er fantastisk tøff og trygg. Jeg håper det bare fortsetter sånn, men så har jeg jo egentlig bare greie folk og hunder rundt meg så med mindre hunden genetisk er feilkoblet så tror jeg ikke akkurat jeg selv kommer til å rote det til.  :P Ja også er jeg ikke en helt bortevekk hundeeier heller. Det hjelper på. 

som alle Rottweilere er hun veldig matmotivert og jeg synes hun har greit med gjenstandsinteresse og lekelyst. Hun er sosial ute blant folk. Hun har dog helt fra vi fikk henne varslet på besøk. Hun er ikke redd av seg og hopper fram mot de som kommer og skal sjekke at alt er i orden, men så er liksom alt bra. Har jo et håp om at det blir med det :D 

Har jo gamla som for det meste er sånn utenom reelt truende situasjoner hvor hun har en litt annen side. Jeg har personlig ikke noe i mot det, men det er jo en del mer ansvar med sånne hunder. 

Jeg tror også hun kommer til å bli grei med andre hunder. Jeg kjenner jo oppdretter ganske godt og vet at de fleste hundene der er sosiale og har veldig godt språk og går overens med de fleste hunder. Min inkludert som er fra samme plassen og deler en del av linjene til lillemor, men vil si at mor til valpen faktisk er hakket mer sosial og enda mer enkel. 

Far er et litt mer usikkert kort. Syntes nok oppdretter der skulle vurdert en annen hanne og at hun valgte alt for mye basert på utseende (som er et utseende jeg forresten ikke foretrekker) hunden er virker grei og enkel, men igjen. Lite statistikk og en haug med valper. Sukk, men jeg sjanset nå likevel og håper for guds skyld at det ikke var en tabbe med tanke på helse.

 

3S5A6050.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 5 months later...

Da er det ganske mange måneder siden jeg sist har skrevet, men det har nå også vært en lang vinter og mye strev med valp, eldre hund, voksen hund og få kabalen til å gå opp. Nå er jo livet blitt mye enklere selv om vi har et sånn passelig stort problem igjen å løse. 

Det er nemlig sånn at Boxeren har begynt å ule daumål når jeg og Pink er ute på tur og omvendt. Helt stille når jeg går ut eller jeg går ut med sambo. Null stress. Joplin kan bli sendt med mamma eller hennes sambo på hyttetur og det går heeeelt fint for lillefrøkna så vil ikke si det er seperasjonsangst akkurat. Det er vel mer forventningen om å gå tur og det at de er klar over hva den andre skal gjøre når jeg går ut med bare en. ?

Så akkurat nå er det litt slitsomt her hjemme, men har sendt Joplin på feriekoloni så hun kanskje nullstiller litt til hun kommer hjem, men her er bilder av lillevidunderet som nå er 8 måneder tror jeg :D 

 

 

3S5A8398.jpg

3S5A8448.jpg

3S5A8451.jpg

3S5A8534.jpg

3S5A7303-2.jpg

3S5A7376.jpg

3S5A6933.jpg

3S5A7287.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...