Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor brukshund, hund nr to


Recommended Posts

Skrevet

Dette er enda bare en tanke, men jeg vurderer hund nr to til sommeren igjen. Vi fikk en Breton hannvalp i sommer, og det fungerte utrolig bra å få valp på den tiden av året da jeg har to måneder sommerferie. 

Som sagt har vi en hannhund fra før. Han er snart 9mnd og vil være 1år og noen måneder når valp nr to evt kommer i hus. Første spørsmål er som følger; hvordan er det å få hjem en ny valp mens hund nr en er i den alderen? Erfaringer? Fordeler/ulemper?

Så til selve rasevalget. Det synes jeg ikke er lett. Forrige gang bestemte vi oss for at vi skulle ha jakthund, det skal vi nødvendigvis ikke denne gangen. Forrige gang var det sambo som fikk «viljen» sin, og selvom jeg synes det er gøy å være med på fugletrening og jaktprøver og generelt interesserer meg for all slags trening av hund, så ønsker jeg denne gangen en hund av mer bruks-type. En som ikke har (hvertfall ikke så mye) jaktinnstinkt. 

Det jeg ønsker meg er:

- At hunden er av middels størrelse (50cm er maks)

- At den har et middels aktivitetsbehov (helst litt mindre enn Bretonen, men ettersom han uansett får to gode turer om dagen så kan jo den andre også være med, men Bretonen får jo jakt og jakttrening i tillegg)

- Førerorientert 

- Mildt gemytt

- Jeg liker ikke stress, så helst så lite som mulig av det

- Helst ikke så mye lyd. Bretonen vår sier aldri noen ting og det er veldig behagelig. Litt varsling når det ringer på kan vi jo tåle

- Det hadde vært veldig kjekt å kunne ha med hunden løs på rideturer 

- Den må helst tåle en lørdagskveld på sofaen i ny og ne når han andre er med samboeren på jakt? dette punktet går også da under av-knapp innendørs. Det er fint å være aktiv ute, men inne tar vi det med ro

- Helst så lite pelsstell som mulig, men dette er ikke kjempe viktig

- Den må være sosial og fungere fint med både andre hunder, barn og mennesker generelt

- Jeg ønsker å bruke den litt i lydighet og agility (jeg vet ikke i hvor stor grad enda), men mest av alt på tur i skog og mark, og da vil jeg helst at den holder seg i nærheten

 

Jeg har tidligere blitt anbefalt Dansk svensk gårdshund, men ønsker også andre tips. Jeg har skjønt at dsg ikke er så veldig homogen rase, så evt vil jeg vel kunne trenge hjelp til å finne riktig oppdrett.

Skrevet

Jeg tenker at labrador kunne passe godt jeg da. Men jeg ville definitivt ventet et år til (minst), så førstemann får bli voksen og modnet seg litt. Du risikerer at han går flere steg tilbake i hverdagslydighet og oppdragelse, og det er mye jobb å følge opp grunnlydigheten på begge to. I tillegg krever de nok mer separat arbeid enn om førstemann allerede er voksen.

Jeg fikk nr to da førstemann var fire, og det å ha en voksen, veloppdratt hund er en så utrolig god hjelp når man har valp. Da vet du hvor du har den ene hunden når den andre henger i taklampa, og det funker faktisk at førstemann går foran med et godt eksempel på ting.

Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at labrador kunne passe godt jeg da. Men jeg ville definitivt ventet et år til (minst), så førstemann får bli voksen og modnet seg litt. Du risikerer at han går flere steg tilbake i hverdagslydighet og oppdragelse, og det er mye jobb å følge opp grunnlydigheten på begge to. I tillegg krever de nok mer separat arbeid enn om førstemann allerede er voksen.

Jeg fikk nr to da førstemann var fire, og det å ha en voksen, veloppdratt hund er en så utrolig god hjelp når man har valp. Da vet du hvor du har den ene hunden når den andre henger i taklampa, og det funker faktisk at førstemann går foran med et godt eksempel på ting.

Veldig godt poeng! Har tenkt litt på Labrador, men hvordan er det hvis jeg ønsker å begynne å konkurrere i agility med en sånn? Men så har jeg størst inntrykk av rasen som «lat sofagris» da, så det sier vel litt? det finnes ikke andre retriever-raser som kunne egnet seg bedre?

Endret av ebmille
Skrevet
Just now, ebmille said:

Veldig godt poeng! Har tenkt litt på Labrador, men hvordan er det hvis jeg ønsker å begynne å konkurrere i agility med en sånn? Men så har jeg størst inntrykk av rasen som «lat sofagris» da, så det sier vel litt? det finnes ikke andre retriever-raser som kunne egnet seg bedre?

Du kan jo se på toller for eksempel, bare vær obs på at de kan ha litt rusk mentalt. Men når det gjelder labradoren som lat sofagris så synes jeg den er veldig undervurdert. Du får selvfølgelig jaktvarianten, men også standardvarianten er fullt brukandes til sport på hobbybasis så lenge man holder de i form og ikke overfôrer.

Ellers kan jo kanskje springer spaniel være noe, om det er greit med litt pelsstell.

  • Like 1
Skrevet

Det du beskriver passer i alle fall en retriever av noe slag, men skal du overholde kravet ditt til størrelse så snakker man vel fort en toller (best match størrelsesmessig) eller en av jaktvariantene (golden, labrador). Kan du gå litt opp i størrelse så vil en «vanlig» labrador, golden eller flat passe bra. Ellers kanskje en eller annen spaniel, feks engelsk springer spaniel. Og så har jeg falt veldig for stabijoun i det siste, og tror den også ville passet bra, men har bare møtt to individer så erfaringsgrunnlaget mitt er lite der og jeg har null oversikt over avlen.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du vil ha en rase med lite lyd og lite jaktinstinkt, så for all del ikke kjøpe en DSG hvert fall :P De kan ha plenty både jaktinstinkt og lyd. Vår er verken særlig stille og den holder seg heller ikke i nærheten på tur. Eller...han er i nærheten, men han går egentlig turen alene, for han er konstant på jakt. 

Jeg synes ellers kriteriene dine er litt vanskelige mtp. bruken. For det er mange raser som passer om du bare vil "prøve ut" agility og lydighet, men det blir jo mye kjekkere om du kan trene det med en hund som har driv nok til at det blir gøy. Det er litt demotiverende å trene med en hund som du må hale alt utav. Samtidig ønsker du lite stress og et moderat aktivitetsnivå. Vil du ha en rase som er kjekk på treningsbanen, må du også regne med at den trenger litt ekstra i hverdagen. Likevel er hunder svært tilpasningsdyktige, og de fleste raser vil være helt fornøyd med en time eller to tur til dagen og kanskje litt mental trening attåt. 

Jeg synes kanskje sheltie passer en del av dine kriterier. De kan ha litt lyd da, men det er ikke sikkert det trenger å være så ille mye lyd. En del kan nok forebygges. 

Når det kommer til aldersforskjell, så kommer det an på hvor mye arbeid du ønsker deg. Jeg har 4 hunder, der tre av de er mine. De har en aldersforskjell på 1,5 år mellom hver hund. Det er og har til tider vært ganske hektisk. Den "voksne" er fortsatt ikke voksen, men det nok aldersforskjell til at de ikke blir pubertale samtidig. Den største utfordringen hos oss har vært å beholde roen inne, da den "voksne" fortsatt er ganske leken, og valpen sier jo ikke nei-takk. I tillegg har gjerne den voksne vært for ung til å greie å håndtere valpen, så det har gjort at jeg har måttet gripe inn i mye større grad enn jeg har gjort når jeg har hatt voksen hund med valp. Fordelen er at valp har sklidd rett inn uten styr fra dag en. Jeg har måttet "overtale" den voksne litt mer når den faktisk er voksen og det har kommet valp i hus. Ikke at det har vært noe nevneverdig styr, det har gått over etter noen dager, maks en uke. 

Skrevet

Når jeg gjelder å trene agility (og lydighet, antar jeg) så er dette noe du kan gjøre med mer eller mindre ALLE raser, selv om det kanskje kreves forskjellige treningsmetoder og tidsbruk. Som eier av en litt uvanlig spirr selv synes jeg det er ekstra gøy når man ser noe "utenom det vanlige" på banen, og bare fordi de ikke er utbredt på de store showene betyr ike det at de ikke kan brukes. 

Det er ikke til å stikke under en stol at dersom du konkurrerer i størrelsesklasse stor, så er det nærmest umulig å hevde seg i klasse 3 uten en gjeterhund. Sånn er det bare blitt. Men klasse 3 er tross alt tilsvarende eliteklassen, og det er farten, ikke ferdighetene på banen, jakthundene taper på. Så om du bare vil gjøre dette for gøy og ikke har ambisjoner om å trenge deg inn på landslaget er jakthundene helt fine å bruke til agility, og de er ofte i stand til å gå disse feilfrie rundene som kan være gull verdt på alle nivåer. Så akkurat det ville ikke jeg bekymret meg over, og når det kommer til labradoren har jeg sett flere som løper gode løp med dem. Du kan jo også tenke på at de hundene som raver høyest innenfor disse sportene krever også mye mer i hverdagen, så du får veie opp hva som er viktigst for deg. 

Jeg er enig i at sheltie kan passe dine kriterier - få hunder som er så tilpasningsdyktig i forhold itl aktivitetsnivå og arbeidskapasitet som sheltien, etter det jeg har erfart. Bjeffing finnes selvfølgelig, men de bjeffer jo ikke på ingenting heller, så det kan helt fint trenes på. Også er den en "mild" gjeterhund, så de er lette å trene, myk og førerorientert, og har ikke like mye innstinkt til å stikke på jakt i skogen som for eksempel en jaktcocker eller terrier. 

Også må jeg jo si som alltid blir foreslått i sånne tråder - hva med puddel? :) Mellompuddel for eksempel? Det har jeg også fått inntrykk av at er litt sånn potet-hund, er hva du gjør den til, lett å trene, grei å ha med å gjøre, osv. Innbiller meg at det er mindre bjeffing og stress på dem også.

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...