Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd valp


frktvertimot
 Share

Recommended Posts

Jeg er så fortvilet!

Vi har lenge tenkt på og skaffe oss en hund, lest og undersøkt masse om raser, og endte opp på finsk lapphund. Vi hentet oss en nydelig finsk lapphund jente når hun var 9 uker. Dette var fra en oppdretter som er godkjent av raseklubben.

Hun ble veldig fort trygg på oss i familien, meg, mann og barn, men har hele veien vært veldig redd alle andre mennesker! Vi hadde min far på besøk (langveis fra) når hun var 11 uker, og hun brukte to hele dager på å tørre og gå bort og snuse på ham! Vi har sosialisert og miljøtrent, ut fra hennes premisser. Ingen har presset seg på henne, men folk som har hatt lyst til og hilse på har fått beskjed om å sette seg på huk, på god avstand, og se om hun har lyst til og komme bort og snuse på dem. Altså; helt opp til henne.

Vi bor i ett borettslag, og treffer på mange naboer og folk, både når vi er ute for og tisse, og på tur. Her hjemme står hun og bjeffer og knurrer på alle som går forbi oss. Nå er hun blitt 14 uker, men er fortsatt like redd naboene, selv de hun ser daglig. På tur går hun ut av veien, og setter seg ned når vi møter noen. Der sitter hun til folkene er ute av syne, før hun kan bevege seg igjen. Kan gjerne begynne og bjeffe etter dem når de har passert, men nekter og gå noe sted før de er forsvunnet.

Vi har barn, og når det har vært venner på besøk har hun bjeffet og knurret på dem ved hver minste bevegelse. Dette selv om barnet på besøk ikke har vært i nærheten av hunden, sitti rolig i sofaen el. Så fort det kommer en liten bevegelse, så blir valpen redd, og bjeffer/knurrer.

Valper skal jo ikke være så redd, dette har jo vært i den tiden hun skulle vært trygg på alt og alle! Vi går på valpekurs, og kurslederen der har også sagt at vi har vært veldig uheldig, at valper ikke skal være slik, og at det eneste hun er bekymret for hos noen av valpene på kurset, er det at vår er så redd andre. Og finske lapphunder er jo ikke kjent for og være en redd rase.

Nå vurderer vi adferdsterapaut rett og slett, for og få hjelp til og se på om dette er en oppgave vi kan klare, da dette er vår første hund og vi som sagt også har barn. Vi trenger hjelp til og få vite hva vi skal gjøre, hvor mye det vil kreve, og om det er noe vi kan få til!

Men jeg er så fortvilet, dette var ikke slik vi så for oss og få en valp i hus. Vi har blitt veldig glad i henne, hun er en flott hund, tillitsfull til oss, lettlært (men rampete), nydelig rett og slett. Likevel føles det overveldende når jeg er så usikker på fremtiden! På den ene siden har jeg mest lyst til og levere henne tilbake til oppdretter, da jeg synes det er en skummel oppgave og ha en så redd valp, som skal bli trygg og god. Hva hvis vi misslykkes? Det at vi har barn gjør hele situasjonen mye vanskeligere synes jeg. På den annen side vil vi jo ikke gi opp en liten valp, som vi har blitt glad i!

Hva kan vi gjøre? Er det håp for en valp som er så redd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håp? Tja...hun er enda ung...så man skal aldri si aldri. Men sånn helt egentlig? Nei. Hun kommer nok aldri til å bli en trygg hund. Og jo mer hun blir utsatt for det hun er redd for, jo reddere vil hun bli. Hadde det vært min valp hadde jeg levert den tilbake til oppdretter. Det ikke sånn en valp skal være. Dette vil mest sannsynlig være et problem hele hundens liv, og som ferske hundeeiere er det ekstremt mye å gape over. Lever den tilbake og kjøp dere en ny valp fra en annen oppdretter er mitt råd. Det er ikke verdt å leve i årevis med en redd hund, når dere kan få dere en som har et mye bedre utgangspunkt. Når det er så uttalt så tidlig ligger det sannsynligvis en stor brist mentalt hos hunden, og det er arvelig. 

RED: Med barn i ligningen kan dette være direkte farlig. Kanskje ikke mot egne barn, men barn som kommer på besøk. En redd hund kan finne på å bite, fordi den føler den må forsvare seg. Jeg skjønner at dere er glad i henne, men trust me, det er MYE vanskeligere å skille seg ad med en hund man har hatt i flere år, enn en hund man har hatt i halvannen måned. 

Endret av Sprettballen
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tenker jeg at selv med masse trening så blir dette sannsynligvis aldri en trygg hund. Jeg synes heller ikke at dere skal tenke at dere kanskje «mislykkes». Det er ikke deres feil at valpen deres er slik. Her er det en uheldig genetisk pakke som ligger i bunnen, og ikke noe dere har gjort feil. 

Jeg ville levert valpen tilbake til oppdretter. 

Endret av Artemis
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er enklere å si enn å gjøre, men jeg ville levert tilbake valpen om det er en mulighet. Så ille usikkerhet er det nok ikke noe stor sannsynlighet at blir veldig bra, selv med tid og trening. Og det blir ikke noe enklere å ta denne avgjørelsen om et år, to år eller når man har prøvd og setter strek. Ikke for hunden heller. Nå er vell ikke slike hunder førstevalg for  de fleste uansett, men at det fortsatt er velp kan jo bedre omplasseringsmuligheter. Og kanskje finnes det et godt hjem hos noen som bor landlig til og ikke farter så mye rundt eller har så mye besøk. Kanskje har de en hundevenn til valpen også som kan holde den med selskap om den må stenges bort fra visse situasjoner for å skjerme e.l.

Med barn og jobb osv så er man igrunn avhengig av en hund som fungerer greit i hverdagen ellers blir det fort kjipt for alle. Hunden må potensielt sitte mye bortstengt eller være alene mens dere har besøk eller gjør andre ting og dere får potensielt mye dårlig samvittighet og stress med å få til alt på en god måte for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, frktvertimot said:

Hvilke rettigheter har vi hvis vi leverer valpen tilbake? Har vi krav på å få noe penger igjen? 

Etter loven er vell et hundekjøp det samme som et forbrukerkjøp så du kan ha sterke rettigheter ifht heving av kjøp. Men det er veldig variabelt hva som er vanlig praksis i slike tilfeller og mange vil nok ikke kjøpe tilbake en valp om det ikke er spesifisert i kontrakten(ergo må man kanskje gå rettens vei for å få tilbake penger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, frktvertimot skrev:

Hvilke rettigheter har vi hvis vi leverer valpen tilbake? Har vi krav på å få noe penger igjen? 

Jeg ville i første omgang hørt med oppdretter. Rent personlig synes jeg dere burde få pengene igjen for valpen. Greit nok at det er et dyr man snakker om, og man kan ikke forvente en perfekt valp, men en valp som er såpass redd som det deres er synes jeg er mer enn god nok grunn til å hevde at "varen ikke er som forventet" og dere burde få pengene tilbake. Det burde også være i oppdretters interesse. Valpen har det ikke godt slik den har det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i deres sko for litt over 2 år siden...det høres faktisk ut som min valp, bortsett fra at istedet for å sette seg ned når det kom folk, så utagerte hun noe voldsomt. Det har vært mye jobb, fortvilelse, sinne og tårer. Vi har hun enda og selvom hun har blitt litt bedre er det fortsatt store utfordringer. Et sånn hundehold er ikke noe gøy. Det ødelegger hele gleden ved å ha valp/hund. Som flere andre skriver hadde jeg tatt kontakt med oppdretter ang å levere henne tilbake. Hun KAN blir bedre, men sjansen er stor for at hun desverre ikke blir det. Jeg skjønner at det er vanskelig. Man blir jo glad i disse små på kort tid. Nå når jeg har levd med en sånn hund i 2 år, og en gang i fremtiden fikk en slik valp igjen, hadde jeg ikke vært i tvil på å levere den tilbake

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...