Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er så fortvilet!

Vi har lenge tenkt på og skaffe oss en hund, lest og undersøkt masse om raser, og endte opp på finsk lapphund. Vi hentet oss en nydelig finsk lapphund jente når hun var 9 uker. Dette var fra en oppdretter som er godkjent av raseklubben.

Hun ble veldig fort trygg på oss i familien, meg, mann og barn, men har hele veien vært veldig redd alle andre mennesker! Vi hadde min far på besøk (langveis fra) når hun var 11 uker, og hun brukte to hele dager på å tørre og gå bort og snuse på ham! Vi har sosialisert og miljøtrent, ut fra hennes premisser. Ingen har presset seg på henne, men folk som har hatt lyst til og hilse på har fått beskjed om å sette seg på huk, på god avstand, og se om hun har lyst til og komme bort og snuse på dem. Altså; helt opp til henne.

Vi bor i ett borettslag, og treffer på mange naboer og folk, både når vi er ute for og tisse, og på tur. Her hjemme står hun og bjeffer og knurrer på alle som går forbi oss. Nå er hun blitt 14 uker, men er fortsatt like redd naboene, selv de hun ser daglig. På tur går hun ut av veien, og setter seg ned når vi møter noen. Der sitter hun til folkene er ute av syne, før hun kan bevege seg igjen. Kan gjerne begynne og bjeffe etter dem når de har passert, men nekter og gå noe sted før de er forsvunnet.

Vi har barn, og når det har vært venner på besøk har hun bjeffet og knurret på dem ved hver minste bevegelse. Dette selv om barnet på besøk ikke har vært i nærheten av hunden, sitti rolig i sofaen el. Så fort det kommer en liten bevegelse, så blir valpen redd, og bjeffer/knurrer.

Valper skal jo ikke være så redd, dette har jo vært i den tiden hun skulle vært trygg på alt og alle! Vi går på valpekurs, og kurslederen der har også sagt at vi har vært veldig uheldig, at valper ikke skal være slik, og at det eneste hun er bekymret for hos noen av valpene på kurset, er det at vår er så redd andre. Og finske lapphunder er jo ikke kjent for og være en redd rase.

Nå vurderer vi adferdsterapaut rett og slett, for og få hjelp til og se på om dette er en oppgave vi kan klare, da dette er vår første hund og vi som sagt også har barn. Vi trenger hjelp til og få vite hva vi skal gjøre, hvor mye det vil kreve, og om det er noe vi kan få til!

Men jeg er så fortvilet, dette var ikke slik vi så for oss og få en valp i hus. Vi har blitt veldig glad i henne, hun er en flott hund, tillitsfull til oss, lettlært (men rampete), nydelig rett og slett. Likevel føles det overveldende når jeg er så usikker på fremtiden! På den ene siden har jeg mest lyst til og levere henne tilbake til oppdretter, da jeg synes det er en skummel oppgave og ha en så redd valp, som skal bli trygg og god. Hva hvis vi misslykkes? Det at vi har barn gjør hele situasjonen mye vanskeligere synes jeg. På den annen side vil vi jo ikke gi opp en liten valp, som vi har blitt glad i!

Hva kan vi gjøre? Er det håp for en valp som er så redd?

Skrevet (endret)

Håp? Tja...hun er enda ung...så man skal aldri si aldri. Men sånn helt egentlig? Nei. Hun kommer nok aldri til å bli en trygg hund. Og jo mer hun blir utsatt for det hun er redd for, jo reddere vil hun bli. Hadde det vært min valp hadde jeg levert den tilbake til oppdretter. Det ikke sånn en valp skal være. Dette vil mest sannsynlig være et problem hele hundens liv, og som ferske hundeeiere er det ekstremt mye å gape over. Lever den tilbake og kjøp dere en ny valp fra en annen oppdretter er mitt råd. Det er ikke verdt å leve i årevis med en redd hund, når dere kan få dere en som har et mye bedre utgangspunkt. Når det er så uttalt så tidlig ligger det sannsynligvis en stor brist mentalt hos hunden, og det er arvelig. 

RED: Med barn i ligningen kan dette være direkte farlig. Kanskje ikke mot egne barn, men barn som kommer på besøk. En redd hund kan finne på å bite, fordi den føler den må forsvare seg. Jeg skjønner at dere er glad i henne, men trust me, det er MYE vanskeligere å skille seg ad med en hund man har hatt i flere år, enn en hund man har hatt i halvannen måned. 

Endret av Sprettballen
  • Like 5
Skrevet (endret)

Her tenker jeg at selv med masse trening så blir dette sannsynligvis aldri en trygg hund. Jeg synes heller ikke at dere skal tenke at dere kanskje «mislykkes». Det er ikke deres feil at valpen deres er slik. Her er det en uheldig genetisk pakke som ligger i bunnen, og ikke noe dere har gjort feil. 

Jeg ville levert valpen tilbake til oppdretter. 

Endret av Artemis
  • Like 5
Skrevet

Jeg vet det er enklere å si enn å gjøre, men jeg ville levert tilbake valpen om det er en mulighet. Så ille usikkerhet er det nok ikke noe stor sannsynlighet at blir veldig bra, selv med tid og trening. Og det blir ikke noe enklere å ta denne avgjørelsen om et år, to år eller når man har prøvd og setter strek. Ikke for hunden heller. Nå er vell ikke slike hunder førstevalg for  de fleste uansett, men at det fortsatt er velp kan jo bedre omplasseringsmuligheter. Og kanskje finnes det et godt hjem hos noen som bor landlig til og ikke farter så mye rundt eller har så mye besøk. Kanskje har de en hundevenn til valpen også som kan holde den med selskap om den må stenges bort fra visse situasjoner for å skjerme e.l.

Med barn og jobb osv så er man igrunn avhengig av en hund som fungerer greit i hverdagen ellers blir det fort kjipt for alle. Hunden må potensielt sitte mye bortstengt eller være alene mens dere har besøk eller gjør andre ting og dere får potensielt mye dårlig samvittighet og stress med å få til alt på en god måte for alle.

Skrevet
Just now, frktvertimot said:

Hvilke rettigheter har vi hvis vi leverer valpen tilbake? Har vi krav på å få noe penger igjen? 

Etter loven er vell et hundekjøp det samme som et forbrukerkjøp så du kan ha sterke rettigheter ifht heving av kjøp. Men det er veldig variabelt hva som er vanlig praksis i slike tilfeller og mange vil nok ikke kjøpe tilbake en valp om det ikke er spesifisert i kontrakten(ergo må man kanskje gå rettens vei for å få tilbake penger).

Skrevet
1 time siden, frktvertimot skrev:

Hvilke rettigheter har vi hvis vi leverer valpen tilbake? Har vi krav på å få noe penger igjen? 

Jeg ville i første omgang hørt med oppdretter. Rent personlig synes jeg dere burde få pengene igjen for valpen. Greit nok at det er et dyr man snakker om, og man kan ikke forvente en perfekt valp, men en valp som er såpass redd som det deres er synes jeg er mer enn god nok grunn til å hevde at "varen ikke er som forventet" og dere burde få pengene tilbake. Det burde også være i oppdretters interesse. Valpen har det ikke godt slik den har det nå.

Skrevet

Jeg var i deres sko for litt over 2 år siden...det høres faktisk ut som min valp, bortsett fra at istedet for å sette seg ned når det kom folk, så utagerte hun noe voldsomt. Det har vært mye jobb, fortvilelse, sinne og tårer. Vi har hun enda og selvom hun har blitt litt bedre er det fortsatt store utfordringer. Et sånn hundehold er ikke noe gøy. Det ødelegger hele gleden ved å ha valp/hund. Som flere andre skriver hadde jeg tatt kontakt med oppdretter ang å levere henne tilbake. Hun KAN blir bedre, men sjansen er stor for at hun desverre ikke blir det. Jeg skjønner at det er vanskelig. Man blir jo glad i disse små på kort tid. Nå når jeg har levd med en sånn hund i 2 år, og en gang i fremtiden fikk en slik valp igjen, hadde jeg ikke vært i tvil på å levere den tilbake

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...