Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en fuglehund av rasen Kleiner Münsterländer på rett over 2 år. Til vanlig er han verdens snilleste hund - han er svært selskapssyk, glad i kos, elsker å møte andre hunder, og stort sett lydig og enkel å ha med å gjøre. Det siste året har vi hatt problemer med noe aggressiv oppførsel, hvor han i situasjoner hvor han føler seg «truet» flekker tenner og glefser etter oss. Dette skjer stort sett i situasjoner hvor han får kjeft av meg eller samboer. For eksempel om han hopper opp på kjøkkenbenken, og vi skal dra han ned derfra, kan han glefse tilbake. Tidligere fikk han også lov å sove i sengen vår, men dette har vi måttet avvenne han med, da vi ikke fikk lov til å flytte på han uten at han knurret. Dette er jo tegn på det jeg har skjønt kan være dominansaggresjon.. Jeg syntes det er veldig vanskelig å ta tak i dette, da kjeft åpenbart fungerer svært dårlig på han. I tillegg er han svært lite selvstendig, og har blitt ekstremt avhengig av meg over tid. Derfor opplever jeg han ofte som svært stresset i situasjoner hvor ting blir noe uforutsigbart. For eksempel takler han svært dårlig å stå bundet i et tre, selv om jeg oppholder meg rett i nærheten. Virker som det "koker i topplokket" på han, og han blir ekstremt stresset. Tenker at stresset hans kanskje kan ha sammenheng med aggresjonen - at han trenger å bli en mer trygg hund. Er det noen som har tips til meg /vært i lignende situasjon før? 

Skrevet

Siden du sier han er generelt lydig, så i stedet for å kjefte hadde eg gitt han en ny oppgave, f eks gå på plassen sin. Det nytter ikke å gå i konflikt med en hund som svarer, det vil ende med at han biter. 

Hvor mye aktivitet får han i løpet av en dag? Får han brukt hodet sitt, og bli sliten? 

Skrevet

Det du kaller "dominansaggresjon" høres for meg ut som ressursforsvar. Hunders forhold til eierskap er veldig annerledes enn hos oss mennesker. Når en hund da forsvarer det han oppfatter som sin ting/sitt område der og da så er det viktig at vi forstår dette og ikke gjør det verre. Ved bruk av kjeft og straff eskaleres bare konflikten.

Utenom det å gi ham en annen oppgave som foreslått over, så handler det om å forebygge, og å bytte. Dere forebygger allerede ved å kutte ut å ha ham i sengen. Dersom aggresjonen er relatert til ting han har/finner, bytt det med noe han synes er minst like bra, som et tyggebein eller en leke for eksempel.

Du sier han blir stresset i uforutsigbare situasjoner, kan du utdype det? Å bli bundet til et tre er kanskje ikke så uforutsigbart, men her ville jeg rett og slett fokusert på rotrening. Ta med et lite teppe han kan ligge på, og gjerne noe å tygge på. Sett deg ved siden av i starten, og øk avstanden gradvis mens du trener på at han skal ligge rolig. Dette kan ta tid, så ikke øk fra å sitte ved siden av til 20 meter unna i løpet av første gangen!

Både stress og aggresjon kan ofte bunne i usikkerhet hos hunden. Som @Ingidano er inne på er det viktig at hunden får brukt både hodet og kroppen nok. Særlig mental aktivisering som søksarbeid er ofte med på å bygge opp selvtillit hos hunden. Det er selvfølgelig også viktig at dere jobber med samarbeid og kontakt, og at hunden er trygg på oppgavene dere gir ham, og at dere ikke presser ham over det han har forutsetning for å mestre.

Skrevet

Hei, og tusen takk for gode og utfyllende svar.

Når det gjelder aktivitetsnivå er det svært høyt - valget av rase bunner i at jeg selv lever et aktivt liv. Dexter er med meg på løpeturer i marka hver uke hvor han løper fritt, vi har hytte på fjellet hvor vi tilbringer mye tid, går veldig mye langrenn om vinteren og er en del sammen med mine foreldre som har 2 Vorsteh på hundesletta i nærheten av der vi bor. Han brukes også til jakt sammen med samboer. Men - vi kan nok bli enda flinkere på å drive med hverdagsdressur, og at han i enda større grad får brukt hodet sitt. 

Det jeg mente med uforutsigbare situasjoner er situasjoner hvor han ikke har kontroll over hva som skjer. For eksempel var vi med på et arrangement, VOM Dogrun, hvor det skjedde veldig mye rundt oss med mye lyd og mennesker og hunder i alle kanter. Merket han ble veldig stresset, og hver gang jeg ba han om noe så enkelt som å sitte pent, ble han helt spinnvill og hoppet på meg som en kenguru, virket som om han trodde jeg skulle gå fra han. Jeg opplever at han har veldig lett for å bli stresset i slike situasjoner. Vetrinæren er også et godt eksempel, jeg må ta med meg vaksinene hjem og ta de på han selv, fordi han er så urolig. Han er ikke en urolig hund ellers, hjemme i huset er han svært rolig og behagelig. 

Tenker jeg må prioritere å sette av mer tid til trening, veldig mange fine tips og gode råd. Tusen takk!

Skrevet

Har ingenting med dominansaggresjon å gjøre, nei. Usikkerhet som du sier, stress(men da mest sannsynlig på grunn av usikkerhet) og evt ressursforsvar i tillegg. Men på en litt veik hund så kan det rett og slett være trusselnivået hunden opplever som er årsaken til at den glefser/biter når dere kjefter. Uavhengig av  om dere er veldig harde eller ikke. Dropp kjefting og bare vær heller rolig og bestemt, ta han ned uten å gjøre noe særlig utav det å be han heller gå å legge seg. Føler dere for å straffe noe utover det så er det bedre å bare rolig geleide han bort til en timeout i bånd/bur/grind eller hva dere må evt har til rådighet. Og ellers prøve å få langt som mulig forebygge at slike ting ikke skjer (feks ved å rydde kjøkkenbenken godt for alt som er interessant) og være konsekvent med å ta han ned eller kommandere han bort om dere ser at han pønsker på.npe. eller rett og slett forbud mot hund på kjøkkenet. 

Ifht senga er det nok en god løsning dere har valgt. Høres ut som ressursforsvar og det kan i mange tilfeller være vanskelig å trene vekk. Spesielt i tilfeller som her hvor man tross alt ligger oppi hverandre i ressursen. Unngå hele greia er ofte det beste da.

Ute kan det jo forsåvidt være andre ting som stresser han og, men det er vell uansett nærliggende å tenke at det er usikkerheten som har sin innvirkning her og. Tren på det. Ikke først og fremst bare på å stå bundet, men på å være i miljø. Og å være rolig og fokusert i miljø. Det må på plass først.

Skrevet
20 timer siden, Malamuten skrev:

Har ingenting med dominansaggresjon å gjøre, nei. Usikkerhet som du sier, stress(men da mest sannsynlig på grunn av usikkerhet) og evt ressursforsvar i tillegg. Men på en litt veik hund så kan det rett og slett være trusselnivået hunden opplever som er årsaken til at den glefser/biter når dere kjefter. Uavhengig av  om dere er veldig harde eller ikke. Dropp kjefting og bare vær heller rolig og bestemt, ta han ned uten å gjøre noe særlig utav det å be han heller gå å legge seg. Føler dere for å straffe noe utover det så er det bedre å bare rolig geleide han bort til en timeout i bånd/bur/grind eller hva dere må evt har til rådighet. Og ellers prøve å få langt som mulig forebygge at slike ting ikke skjer (feks ved å rydde kjøkkenbenken godt for alt som er interessant) og være konsekvent med å ta han ned eller kommandere han bort om dere ser at han pønsker på.npe. eller rett og slett forbud mot hund på kjøkkenet. 

Ifht senga er det nok en god løsning dere har valgt. Høres ut som ressursforsvar og det kan i mange tilfeller være vanskelig å trene vekk. Spesielt i tilfeller som her hvor man tross alt ligger oppi hverandre i ressursen. Unngå hele greia er ofte det beste da.

Ute kan det jo forsåvidt være andre ting som stresser han og, men det er vell uansett nærliggende å tenke at det er usikkerheten som har sin innvirkning her og. Tren på det. Ikke først og fremst bare på å stå bundet, men på å være i miljø. Og å være rolig og fokusert i miljø. Det må på plass først.

Signerer

Vår forrige hund var slik.

En generelt usikker hund, men verdens koseligste kosemose. 

Han kunne knurre i situasjoner hvor han ble usikker, vi bare overså det. Utenforstående kunne ha litt overhysteriske reaksjoner, og mente hunden måtte avlives. Bare tullball, han var bare vokabulær i tillegg, og «pratet» om mangt og mye. Kunne sutre og klage, laget koselyder, lekelyder, fornøydlyder, og misfornøydlyder (knurring). Han smilte, men hans logring var en mikroskopisk bevegelse med halen. En søt underlig skrue ?

fant fort ut at kjefting ikke nyttet, så vi overså det bare. «Åja, sei du d», brukte vi å svare, og sørget for at det vi krevde ble igjennomført (ned av seng, stol etc)

han ble aldri bedre (eller værre), utviklet seg ikke til biting. Prøvde aldri å true med tennene, han bare «kjeftet som en surken tenåring» når han ikke var enig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...