Gå til innhold
Hundesonen.no

Islendingen Salka (collie-blanding)


Recommended Posts

Skrevet

Den lille gledessprederen Salka ble født 7. september, mamma er collie langhåret og pappa er border collie - begge to fantastisk snille og morsomme familiehunder på en stor hestegård på Island. Hun kom til meg da hun var 9 uker, og har på den lille tiden hun har vært her vist seg å være en særdeles morsom, fornuftig og avslappet liten dame. Klager ikke mye, skjønner ikke helt greia med at man ikke får tisse inne men tisser mest ute, vil helst sitte på fanget til alle hun møter og skjønner at det er lurt å holde avstand til både hester og store hunder, selv om de jo er såå spennende. 

Tar det meste på strak pote, kommer spurtende om man roper på henne, skjønte med en gang at det ikke var noe farlig å gå i bånd, bilkjøring er ikke noe problem og det er helt ok å være litt alene i buret mens "mamma" tar en kort ridetur. Mamma er forsåvidt også ganske morsom, for hun har aldri hatt valp før, så hun er ganske hysterisk og vet ikke alltid helt hva hun gjør, men hun mener alt godt :P 

Salka skal være gledesspreder og stallhund, og ser ut til å trives godt med å bo i leilighet over stallen, med en liten ridehall helt for seg selv som hun kan leke i når det er typisk islandsk drittvær, og så er det fullt av store, grønne gressflekker, turstier og morsomme ting å lukte på over alt utenfor stallen, ti minutter fra Reykjavík sentrum. 

salka.JPG.13e0c7b7fde69b862f90013e43334834.JPG

salka2.JPG.14eb758cdaaeda161352588251d945b9.JPG

salka3.JPG.5bd4434b5b6f0d9e6993502605f6e69f.JPG

Flere bilder får dere snart, når jeg har øvd meg litt mer på å ta bilder av hyperaktiv valp! 

  • Like 13
  • 2 weeks later...
Skrevet

Salkaen begynner å bli såpass flink på kommandoen bli at det er mulig å ta bilder av henne ? Var så fint lys når jeg var ute med henne i lunsjen, så fikk tatt disse: 

4FBB5973-BA0E-47A2-BEF3-4ABE6CEA0ACA.thumb.jpeg.a2c5af809409bbc8178ee1e1d6b71401.jpeg

57F204D1-51D8-49A8-9F35-CEBE0D23A480.thumb.jpeg.21cd7ee05f6b189c402038616551ed65.jpeg

:wub:

Nå har hun krølla seg sammen og sovna på fanget mitt, hun har sjeldnere og sjeldnere tid til det og snart er hun vel alt for stor til det, så det nytes ❤️ UhellENE inne det siste døgnet (etter nesten en uke uten uhell) blir nesten glemt når hun er så søt!

  • Like 7
Skrevet
22 timer siden, Ravensburger skrev:

Veldig søt :) Gratulerer <3 Var kjente omgivelser hilsen en fra Reykjavik !

Nei, så moro! Du får følge med, det dukker nok opp flere bilder fra Rvk og omegn ;)

Skrevet

I dag er Salka 3 måneder ? Og hun har vært hos meg i fire uker, selv om det føles som hun alltid har vært her! Hun er fortsatt drømmevalpen, så snill og morsom. Vi har vært på to valpetreff, og møtt mange hunder i stallområdet, men må bli litt flinkere til å reise inn i byen og se på folk og dyr der. Hun elsker å løpe løs og utforske, men er flink til å komme og sjekke om jeg har noe godteri :P Å gå i bånd er heller ikke noe stort problem, men det er på ingen måte like morsomt! 

I anledning dagen ruslet vi ned til dyrlegen i dag for å veie oss, og lille valpen min er blitt hele 7,5 kg ? Begynner å bli stor og sterk og ser veldig bra ut i kroppen syns jeg, sunt å være stallhund!

ACFB87DD-FE57-4BA5-8746-3B698E68FA4B.thumb.png.12fa6c9f50056e03ea03793018d1cbe5.pngSalka og ‘’storebror’’ Tumi

46181B86-C7E9-448F-90AE-A6D3C75CB479.thumb.jpeg.10ed5c05724e66b6696511527b315371.jpegHar heldigvis fortsatt tid til å sove litt i sofaen i blant ❤️

3855BF86-30E0-414B-8A9F-F141D13F714B.thumb.jpeg.8325170917e649275358e5fe2a9e4ca5.jpeg

D8E13843-7F27-4C2E-92C0-2E666595D099.thumb.jpeg.0ccb1fd5ba9b8045d5b81ae5429e0b9c.jpeg

❤️❤️❤️

 

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet

Salkaen min er blitt et helt, halvt år ? 6 mnd her om dagen, vokser som ugress og er nå nesten 15 kg. Sjarmerer alle i sin vei, og jeg har allerede fått flere spørsmål om jeg ikke har tenkt til å få et kull etter henne for de vil også ha sånn fin og snill hund.

Vi har ikke fått utforska verden helt like mye som vi hadde tenkt til, jeg har enda ikke somlet meg til å melde oss på valpekurs eller noe sånt - det er nok å gjøre i stallhundarbeidet og så er vi flinke til å gå lange turer! Har et fantastisk turområde rett bak huset hvor det er endeløst av stier og gangveier, der hundene kan være løse hele året ? Så der er vi så ofte som mulig, møter masse lekekamerater og hundefolk. Hittil har vi heldigvis bare møtt snille og veloppdratte hunder, og Salka er supersosial og har lekt så fint med alle vi har møtt ☺️ 

Har uten tvil vært utrolig heldig med henne, og jeg gleder meg såå til fortsettelsen! 

4CD14CE4-8271-4F41-8FAD-4899637E8B4A.thumb.jpeg.e0539feb906ece28276e40eafbe35828.jpeg

B5980B4D-0364-4565-8152-774D2795E2A9.thumb.jpeg.32d0e37eab150b63ab506ccfaedfed7a.jpeg

E9EE7EC0-845C-44DB-9044-9BC17A7EDF30.thumb.jpeg.fdf0cf30537fca3bd240384e2cf20ae3.jpeg

DB1C5DFF-69E0-470A-A260-3E7F6E9127BF.thumb.jpeg.12bcd2c44d2a4f9a7c4f4545ab85324d.jpeg

8054367A-B28E-463E-A183-7E0D19A24431.thumb.jpeg.af480cafdb8dc196a59d9c7b8fe37041.jpeg

  • Like 5
  • 1 year later...
Skrevet (endret)

Wow, jeg visste det var lenge siden siste oppdatering her inne, men snart to år? Det er litt i meste laget! 

Såå mye har skjedd siden sist! Rundt tiden hvor jeg skrev siste innlegg bestemte jeg meg for å søke på en bachelor i Slovakia, hvor kjæresten min hadde igjen litt over tre år på veterinærstudiet. Etter det gikk tiden fort med innkjøp av og tilvenning til flybur, rabiesvaksinering og fiksing av eksportpapirer. Hadde også en våt, men fin vår og en helt fantastisk sommer med mange rideturer, Salka kom i kjempeform og koste seg skikkelig. I starten av september boardet hun sitt første (av mange) fly, og plutselig var vi i Norge! 

IMG_5198.jpg.dafac6bfe9612004635b8dcc09190198.jpg

IMG_5298.jpg.8ed9d0ee261e81d7db7d81c170264819.jpg

IMG_5487.jpg.750260d0f24f4e0215a27b8567fd1b70.jpg

Hadde noen fine uker i Norge hvor vi gikk på det meste av fjelltopper her i nærheten, sjarmerte alt av venner og familie i senk og fant ut at mamma, som er allergisk mot hund, ikke reagerte i det hele tatt på Salka ? Så gikk ferden videre mot Slovakia og livet som storbyhund! Dette var noe mange trodde kom til å bli et problem, hvordan skulle den aktive gårdshunden klare av livet i leilighet? Vel, jeg kjenner hunden min, og var helt trygg på at det kom til å gå supert. Og jeg fikk rett! Salka fant fort sin faste plass i sofaen, ble venn med de to maine coonene våre og ELSKET alle de nye hundevennene sine. Hvoren vi gikk møtte vi på minst én firbeint venn, om det var en rusletur i parken, en lang fjelltur eller en tur ut på café, helt perfekt mente Salka.

IMG_5939.jpg.535a765f693e79b70abcb4d3ca57fe0b.jpg

Vi fikk en hel måned juleferie, den ble selvfølgelig tilbrakt hjemme i Norge, så det var bare å hoppe på neste fly. Ingen problemer denne gangen heller, og vi hadde herlige dager med familien og Salka fikk prøve seg på ski for første gang! Litt ekkelt syntes hun, men det var helt tydelig at hun trivdes med å få lange ut i skiløypa. Ellers ble juleferien brukt til å smelte enda flere hjerter, og det var flere enn én som mente at Salka ville ha det mye bedre med å bli igjen hos dem i Norge, heller enn å fly tilbake til Slovakia..

Men hun ble selvfølgelig med meg tilbake, og etter bare et par måneder skulle jeg være veldig glad for det! Dere kjenner historien, corona skjedde og alt stengte ned. De fleste studentene bestemte seg for å reise hjem fra Slovakia, jeg kjente at det ikke fristet å stresse hjem siden både jeg og hunden trivdes så godt i leiligheten i Slovakia. Vi endte opp med å bli en gruppe på ca 15 som ble igjen, de fleste med hunder, og vi hadde det så koselig! Hytteturer, varme, lange fjellturer, avslapping og alltid noen som var klare for å henge. Deilige, deilige måneder som (faktisk) ble avsluttet med gode resultater på eksamen og etter bestilling av flybilletter 3 ganger, en 26 timer lang reise hjem til Norge.

IMG_9766.thumb.JPG.860efa8ebd556fcc8a3f0c12cfc1e8ba.JPG

Sommeren gikk med til lange turer, bading, mer avslapping i sola og mye tid hjemme, siden jeg ikke fikk noe jobb. Da høsten nærmet seg våget vi oss nedover til Slovakia igjen, og hadde fem uker der med online undervisning og strenge coronarestriksjoner, så da vi i midten av oktober fikk beskjed om at det gikk mot en ny nedstenging og at hele befolkningen skulle massetestes, bestemte vi oss for å reise hjem igjen. Kom oss på et fly like før Norwegian måtte kansellere det meste av flyvninger, og trygt hjem til Lillehammer, og her har vi vært siden. Men, det var ikke bare trist å måtte reise fra kattene og vennene i Slovakia!

Jeg var ganske langt nede etter å ha bestilt flybillettene hjem, og satt og surfet på nett da jeg plutselig kom over at hundeklubben hjemme skulle ha et grunnkurs i agility i slutten av november. Agility har vært min store drøm siden jeg fikk Salka, men siden vi har flyttet oss så mye rundt har vi aldri kommet oss inn i en hundeklubb og hatt muligheten til å trene - så dette var jo perfekt! Meldte meg inn i klubben og på kurset med en gang, og så var det bare å begynne å glede seg.

Kurset gikk over all forventning, vi hadde det så gøy og jeg hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle få så mye adrenalin og glede ut av sporten. Etter kurset fortsatte vi å trene på egenhånd og med andre i klubben noen ganger i uka, og det har vært så moro å følge med på utviklingen! Har virkelig en hund som elsker å lære nye ting og det er så tydelig at hun syns det er gøy, hun spurter bort til døra på hallen hver gang vi går ut av bilen! Ikke populært å måtte gå en tisserunde før vi går inn, hun vil bare inn med en gang!

Nå er hallen vår dessverre stengt i første omgang fram til 18. januar, men vi håper virkelig at den åpner igjen da så vi kan få inn noen treninger før vi prøver oss nedover igjen til Slovakia. Har funnet flere lovende klubber der nede også, så vi gir oss nok ikke med agilityen helt enda ?

IMG_9825.jpg.db2ca28343c14c7ff500fa97493b01d7.jpg

IMG_9826.jpg.c47f6db1cd01a23a75b8b868dbcb587c.jpg

Nå får vi se om jeg klarer å komme med en oppdatering her igjen før november 2022 ? Skal prøve mitt beste, det er kanskje bedre å spamme denne tråden med Salkabilder enn å gjøre det på instagram, jeg tror enkelte mener det begynner å bli litt mye.. :whistle:

Endret av Salka
  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...