Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington: velge tispe eller hannhund?


Anita88
 Share

Recommended Posts

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Endret av Anita88
Redigerte tittel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Anita88 said:

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite :P ) kontaktbare uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite :P ) kontaktbare uansett.

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen :P Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Anita88 said:

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen :P Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Ja, jeg tenker at det der ikke har noe med kjønn å gjøre med mindre det er å stikke etter løpetid. Og hannhunder flest er helt greie i de aller fleste tilfeller der og. Eventyrlyst er nok helst individuelt, eventuelt så er det kanskje mer latent i noen raser enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Bedlington hanne er meget hjemmekjær, kosete og super på absolutt alle måter. Det er søsknene og faren også.

Han kan være løs overalt og er superlydig, frem til han møter en annen hanne.

Det du må tenke på er samkjønnsproblematikk. De allerfleste hannene jeg kjenner sliter litt overfor andre hanner. Det er ikke krise, og de fleste greier fint å forholde seg til andre i bånd. Men dette er ingen rase du slipper med andre hunder uten videre, eller på et hundejorde. Det er en terrier når det gjelder denne biten. Min blir veldig fort heit i toppen rundt andre hanner. Noen går han helt fint med, men det er ingenting du får planlagt. Jeg ville ikke turt å skaffe meg Bedlishanne hvis jeg hadde Jackhanne fra før. Jeg kjenner flere som har måttet omplassere sin hund fordi de ikke klarte å få hannene til å gå overens, og det var blodig alvor blant dem hele tiden.

Tispene virker ekstremt mye lugnere når det gjelder denne biten.

edit: ser nå at du har Jack, så måtte gjøre om innlegget mitt ? men jeg opplever Bedlisen mer knyttet til fører og med kortere radius enn en JRT.

Endret av Woola
Så litt feil i HI
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Woola skrev:

Min Bedlington hanne er meget hjemmekjær, kosete og super på absolutt alle måter. Det er søsknene og faren også.

Han kan være løs overalt og er superlydig, frem til han møter en annen hanne.

Det du må tenke på er samkjønnsproblematikk. De allerfleste hannene jeg kjenner sliter litt overfor andre hanner. Det er ikke krise, og de fleste greier fint å forholde seg til andre i bånd. Men dette er ingen rase du slipper med andre hunder uten videre, eller på et hundejorde. Det er en terrier når det gjelder denne biten. Min blir veldig fort heit i toppen rundt andre hanner. Noen går han helt fint med, men det er ingenting du får planlagt. Jeg ville ikke turt å skaffe meg Bedlishanne hvis jeg hadde Jackhanne fra før. Jeg kjenner flere som har måttet omplassere sin hund fordi de ikke klarte å få hannene til å gå overens, og det var blodig alvor blant dem hele tiden.

Tispene virker ekstremt mye lugnere når det gjelder denne biten.

edit: ser nå at du har Jack, så måtte gjøre om innlegget mitt ? men jeg opplever Bedlisen mer knyttet til fører og med kortere radius enn en JRT.

Ja, dette med at de gjerne er hannhundaggressive er er noe vi har tatt i betraktning. Og det er ikke snakk om at vi vil ha hunden løs hele tiden, men om den kan gå løs fra bilen og inn så er det ålreit ? Det kunne ikke tidligere JRT.  Han gikk også i strupen på en svær husky -.- Men han var vanvittig god på alle andre områder. Etterhvert gikk også passering fint. Problemet ble heller andre eiere med sin hanne i løse flexibånd som syns det var så stas at de fikk hilse! -.- 

Vi har kommet frem til at en hanne har mange fordeler ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke sammenligne jrt og bedlington..De er to helt forskjellig type hundetypene,   merkelig nok.

Jacken vår ( hannhund) gikk løs overalt frem til han ble så gammel døv og blind at det ble skummelt.  Han ble 18 år da. Med overalt mener jeg overalt. Han levde mesteparten av sitt liv på Grønland/Tøyen i Oslo og båndet var sjeldent i bruk. 

Bedlissen jeg hadde (tispe ) hadde mye større radius faktisk. Men hun var omplasseringshund så jeg fikk ikke trent henne på det fra hun var valp. 

Uansett er det så store individuelle forskjeller innad i en rase på slike ting,  og mitt inntrykk er at det ikke går på kjønn.  

Endret av Mud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...