Gå til innhold
Hundesonen.no

Tolv sauer drept av hund - ønsker forbud mot store og aggressive hunderaser


Kaisen
 Share

Recommended Posts

7 timer siden, Shokata skrev:

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

Vi er nok endel folk som eier hunder som vi vet fullfører jakta om de får sjansen. Jeg går fint med normal puls, men det er et stort ansvar, og man må passe godt på at man bruker utstyr som ikke ryker osv.  

Utrolig trasig sak for alle parter. Det er mitt store mareritt å oppleve at hundene kommer seg løs og tar dyr på denne måten.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei jeg er rimelig sikker på vil ta det hun måtte klare å legge ned. 
Jeg tror jeg ville hatt vansker med å bo i et område med sau om hun hadde hatt fest i en saueflokk. 
Derav mitt spm. 
Det er en ting å anta at dette vil være utfallet. Når man VET at dette er utfallet (av erfaring); gjør det ikke noe med "pulsen"?
Håper inderlig at jeg aldri finner ut av dette selv... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Shokata skrev:

Jeg har ei jeg er rimelig sikker på vil ta det hun måtte klare å legge ned. 
Jeg tror jeg ville hatt vansker med å bo i et område med sau om hun hadde hatt fest i en saueflokk. 
Derav mitt spm. 
Det er en ting å anta at dette vil være utfallet. Når man VET at dette er utfallet (av erfaring); gjør det ikke noe med "pulsen"?
Håper inderlig at jeg aldri finner ut av dette selv... 

Også er det noe med det at man beviser ovenfor seg selv at man ikke klarer av det ansvaret.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Shokata skrev:

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

Interessant spørsmål , ikke minst om man vrir litt på ‘byttedyrene’ her.. Folk som har hunder som gladelig angriper og kverker andre hunder om de får sjansen, later ikke til å være særlig plaget av høy puls..Skal man dømme etter slepphendtheten når det kommer til å ha kontroll på kreket..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, Shokata said:

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

Men har man en husky eller polarhund, så er det egentlig sånn at de vil kunne finne på å fullføre jakta uansett. Jeg tror ikke de blir værre av å ha prøvd. De har det i seg.  Så det fordømte ansvaret har man uansett. Om man har en utbryterkonge som aktivt leter etter en vei ut er det kanskje værre. Ellers handler det om å sikre hunden.

 

jeg legger forresten til noe: Det gikk med en god del rådyr i Oslo og Bærum i vinter. Da var det settere og fuglehunder ofte, som hadde vært på ferde. 

Endret av Meg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, QUEST skrev:

Interessant spørsmål , ikke minst om man vrir litt på ‘byttedyrene’ her.. Folk som har hunder som gladelig angriper og kverker andre hunder om de får sjansen, later ikke til å være særlig plaget av høy puls..Skal man dømme etter slepphendtheten når det kommer til å ha kontroll på kreket..

Jotakk... jeg dro opp dette i en diskusjon om temaet veldig nylig. Fordi det finnes dem som mener hunder er verdt mer enn sau, og at man bare kan betale seg ut av det. 
Smått usikker på om det er like greit å si "Her er penger til ny hund. Dette er verdien, værsågod!" om en av mine kvester en annen hund til døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

Men har man en husky eller polarhund, så er det egentlig sånn at de vil kunne finne på å fullføre jakta uansett. Jeg tror ikke de blir værre av å ha prøvd. De har det i seg.  Så det fordømte ansvaret har man uansett. Om man har en utbryterkonge som aktivt leter etter en vei ut er det kanskje værre. Ellers handler det om å sikre hunden.

Det skjønner jeg, men likevel tror jeg at jeg ville sittet med en annen følelse i etterkant av at mine hadde drept, kontra hva jeg gjør nå. 
Vet ikke om det gir mening, men selv om man VET, så er dte liksom ikke virkelig før det skjer... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Jotakk... jeg dro opp dette i en diskusjon om temaet veldig nylig. Fordi det finnes dem som mener hunder er verdt mer enn sau, og at man bare kan betale seg ut av det. 
Smått usikker på om det er like greit å si "Her er penger til ny hund. Dette er verdien, værsågod!" om en av mine kvester en annen hund til døde.

Hva slags verdi snakker vi om her? Den økonomiske eller den emosjonelle? Helt klart vil jo en hund i mange tilfeller ha større både økonomisk og emosjonell verdi for eieren, enn en sau. Jeg kjøper ikke den at sauebønder er så himla emosjonellt knyttet til dyrene sine. Da ville de nok ikke ha sluppet tildels ganske hjelpeløse dyr løse( i mange tilfeller uten gjevnlig tilsyn) og ikke minst, sendt de på lange reiser med slaktebil, før de ender opp på slakteri.. Hvis ‘Ola’s hund King dreper 4 sauer og Ola gir erstatning for disse, hva godt skal komme ut av å avlive hunden? Skal man forby polarhunder/mixer og andre raser som kan tenkes å rive  sau? 

Vi har allerede en gigantisk mengde med sauekjøtt på lager, som ‘ingen’ vil ha, så hva er det egentlig man er  ute etter, når man krever avliving? Hevn? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Det skjønner jeg, men likevel tror jeg at jeg ville sittet med en annen følelse i etterkant av at mine hadde drept, kontra hva jeg gjør nå. 
Vet ikke om det gir mening, men selv om man VET, så er dte liksom ikke virkelig før det skjer... 

Jeg har hatt hunder som har drept. Det er helt jævelig. Den ene var en golden retriever. Hun drepte to kaniner. Begge gangene var hun bindt (første gangen hoppa kaninen innenfor rekkevidden, andre gangen slet hunden seg). Der var veldig vondt begge gangene. Spesielt ettersom begge tilfellene endte i knuste eiere.. Det hadde ikke falt meg inn å avlive hunden min pga dette. Jeg tok bare enda sterkere forhåndsregler. 

Andre gangen var det en av malamutene mine som kom seg løs på gården vi bodde på. Vi hadde sau, kyr, høner, kaniner og katter som nærmeste nabo på den tiden. Hunden valgte å bryte seg inn i hønsegården. Der gikk det dessverre med noen høner som lå på eggene sine. Dette var også helt grusomt. Bonden tok det heldigvis pent. Han kjente meg godt, og viste at dette var et uhell som nok ikke kom til å skje igjen - i tillegg kjente han til polarhunder fra før, så han hadde kunnskapen til å se at dette ikke var aggresjon eller at det var fare for barna på gården. Igjen - å avlive hunden min pga dette hadde ikke vært greit.

Jeg har lært at bånd ryker og at dører åpnes. Som eier av store polarhunder har jeg et stor ansvar. Vi har valgt å bosette oss i en bygd ned sau, og vi bor i en kommune med tusenvis av tamrein. Det går helt fint, så lenge vi er vårt ansvar bevisst. Vi vet godt hva vi har i enden av båndet.. 

Vi har en lignende sak som de tolv sauene her i kommunen. Utrolig sosiale og enkle hunder er krevd avliva. En svært trist sak. Om disse hundene må bøte med livet, har det ingen ting å si utover at eieren mister sine elskede hunder.. Eierne har lært, og de kommer ikke til å være sløve med de igjen. I denne saken har også argumentet vært at bonden har barn på tunet, noe som såklart er totalt irrelevant i en sak der hunder tar sau på utmarksbeite. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Heidihj skrev:
18 minutter siden, Shokata skrev:

 

Jeg har hatt hunder som har drept. Det er helt jævelig. Den ene var en golden retriever. Hun drepte to kaniner. Begge gangene var hun bindt (første gangen hoppa kaninen innenfor rekkevidden, andre gangen slet hunden seg). Der var veldig vondt begge gangene. Spesielt ettersom begge tilfellene endte i knuste eiere.. Det hadde ikke falt meg inn å avlive hunden min pga dette. Jeg tok bare enda sterkere forhåndsregler. 

Selvfølgelig skulle du ikke avlive hunden, det ville jo vært helt på jordet. Har man løsgående utpregede byttedyr, som jo  f.eks kaniner er, så får man være innstilt på at det kan bli svinn. I tillegg var jo hunden i bånd første gangen. Hvis naboens løsgående  katter eller kaniner kom inn på min inngjerdede tomt, og hundene mine tok en av dem, så har jeg ingen som helst grunn til å føle noen skyld eller erstatte dem. Ansvaret ligger her på eier av katt/kaninen,  helt og fullt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Selvfølgelig skulle du ikke avlive hunden, det ville jo vært helt på jordet. Har man løsgående utpregede byttedyr, som jo  f.eks kaniner er, så får man være innstilt på at det kan bli svinn. I tillegg var jo hunden i bånd første gangen. Hvis naboens løsgående  katter eller kaniner kom inn på min inngjerdede tomt, og hundene mine tok en av dem, så har jeg ingen som helst grunn til å føle noen skyld eller erstatte dem. Ansvaret ligger her på eier av katt/kaninen,  helt og fullt.

Helt enig med deg! Men nå kjenner jeg til en sak der eier var på tur i utmark med hund i bånd. En søye med lam kom helt bort til hunden, og eier klarte ikke dytte de vekk. Hunden bet sauen. Hvem ble begjært avlivet? Jo, hunden... Det er ganske sprøtt 

Endret av Heidihj
  • Confused 2
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at jeg mener at løsninga må være avliving. Men jeg sier at jeg ikke synes vi nødvendigvis skal mene så mye om hvor høyt en bonde elsker dyrene sine eller ei. Jeg synes det er en vesens forskjell på å hurtig ta livet av en gnager kontra å ta livet av en sau feks. Sistnevnte tar mer tid, med mindre hunden er skitgod på dette. Jeg synes jevnt over at hundeeiere ødelegger enormt med å spy ut av seg masse skit mot bønder, i saker hvor hunder tar dyr. Det er neppe veien å gå om man ønsker å unngå krav om avliving og hysteri i fremtiden. Uhell skjer! Det kan skje alle. 

Endret av Shokata
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Heidihj skrev:

Helt enig med deg! Men nå kjenner jeg til en sak der eier var på tur i utmark med hund i bånd. En søye med lam kom helt bort til hunden, og eier klarte ikke dytte de vekk. Hunden bet sauen. Hvem ble begjært avlivet? Jo, hunden... Det er ganske sprøtt 

Dette er så sinnsykt at jeg ikke har ord... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Shokata skrev:

Jeg har ikke sagt at jeg mener at løsninga må være avliving. Men jeg sier at jeg ikke synes vi nødvendigvis skal mene så mye om hvor høyt en bonde elsker dyrene sine eller ei. Jeg synes det er en vesens forskjell på å hurtig ta livet av en gnager kontra å ta livet av en sau feks. Sistnevnte tar mer tid, med mindre hunden er skitgod på dette. Jeg synes jevnt over at hundeeiere ødelegger enormt med å spy ut av seg masse skit mot bønder, i saker hvor hunder tar dyr. Det er neppe veien å gå om man ønsker å unngå krav om avliving og hysteri i fremtiden. Uhell skjer! Det kan skje alle. 

Det gjelder i høyeste grad ‘andre veien ‘ også.. Hvis en bonde mister dyr til rovdyr/fugl/hund, så stå gjerne frem og si at du er forbannet. Det tror jeg på. Derimot..spar oss for tåredryppende intervjuer hvor ‘du’ står frem med hvor grusomt dette er, at du får psykiske problemer og mister nattesøvnen.. Det var ikke så mange år siden bla en geitebonde  sto frem i avisintervju på nettopp denne måten. Husker jeg ikke  feil så var snakk om kje tatt av ørn, i dette tilfellet. Tydeligvis levde den selvsamme bonden godt med at man slår i hjel halvparten av de fødde kjeene,rett etter fødselen.. Slike krokodilletårer inngir ikke respekt, i alle fall ikke hos undertegnede. Såe..det er ikke bare hundeeiere som ‘spyr ut masse  skit’..

Endret av QUEST
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Meg skrev:

Men har man en husky eller polarhund, så er det egentlig sånn at de vil kunne finne på å fullføre jakta uansett. Jeg tror ikke de blir værre av å ha prøvd. De har det i seg.  Så det fordømte ansvaret har man uansett. Om man har en utbryterkonge som aktivt leter etter en vei ut er det kanskje værre. Ellers handler det om å sikre hunden.

 

jeg legger forresten til noe: Det gikk med en god del rådyr i Oslo og Bærum i vinter. Da var det settere og fuglehunder ofte, som hadde vært på ferde. 

Uenig, det er helt naturlig at hvis de har lykkes med jakta - ikke minst også siste sekvensen - vil det øke sannsynligheten for gjentagelse. (Altså selve jakta)  Selv om "de har det i seg".   F eks fuglehunder skal jo sitte når fugl letter, men hvis de klarer å ta en fugl i oppflukten, som av og til kan skje, eller at de på annen måte klarer å ta en levende fugl, så blir de mye vanskeligere å stoppe etter på.  

Endret av spot
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...