Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt bistand til å finne rett hund pga jeg er enslig og jobber turnus.


Vegard1
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier så jobber jeg turnus og derfor har en varierende hverdag. Såvidt jeg har skjønt er det best for de fleste eller alle hunder med en stabil hverdag. Så jeg lurer egentlig på om å eie hund er noe jeg burde gå for, eller vente til jeg er i annen jobbsituasjon. Etter mine undersøkelser har jeg kommet frem til at Bullmastiff er den hunden som på papiret passer best for meg. MIne preferanser og hva jeg kan tilby er som følger.

Jeg ønsker en hund som kan ta lange gåturer. dvs 8+ i skog og fjell/ og evt overnatte ute når det ikke er snø(dvs telt, dnt hytte til hytte etc. Ikke konstant ute i bakhagen). Ikke er liten.  Ikke kreve mer enn 3-4 turer ut om dagen hvor en er 0,45-1,5 time. Turer ute på ski, men vesentlig kortere enn om sommeren. Må være rolig, stille og fleksibel i tilfelle jeg jobber nattevakt og sover litt om dagen. 

Hva jeg tilbyr hunden er: Leilighet i umiddelbar nærhet av parkområde. Kort vei til skog. Jeg bor i en 67kvm leilighet. En eier som beveger seg generelt mye. Ligger på en vanlig dag på 10k - 20k skritt. Jeg har mange hjelpere. Dvs personer i omgangskrets og familie som kan være hundepasser.  

Jeg vet det er mye rundt det å leve med hund, men dette er egentlig et rent praktisk spørsmål til noen med mer erfaring enn meg. Som jeg nevnte i begynnelsen er det forsvarlig for meg å ha hund med tanke på turnusarbeid og manglende kontinuitet i hverdagen. Er det noen hunderaser som evt vil håndtere å bo med meg og innehar de kvalitetene jeg ønsker i en hund. Jeg nevnte at jeg har mange hundepassere så en ordningen med å plassere hunden hos andre mens jeg har nattevakter er en mulighet. Men jeg vil foretrekke en hund som i utgangspunktet vil håndtere situasjonen. Ps: Nattevakt er ikke mer enn 2-3 ganger i måneden.

Noen som har noen forslag om rase og/eller tanker om hva jeg evt må gjøre for å kunne ha en glad og fornøyd hund. Alle svar vil bli satt pris på.

Mvh Vegard  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bedre å ha hundevakter enn at hunden er lenge alene. Hva hundene takler er jo individuelt, men en jevnt over normal hund tåler det helt fint. 

Jeg jobber ikke turnus, men har ekstremt få rutiner i mitt og min hunds liv (jobber til ujevne tider, sjelden hjemme etter jobb osv) hunden min er stort sett med overalt. Aldri tenk at det er negativt at han ikke har rutiner :) han passes også jevnlig av andre og faller fort til ro, og virker til å trives med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale å se på andre raser enn bullmastiff. De aller fleste hunder kan gå normale turer av ulik lengde. Men noen vil nok trives mer med lange turer i fjellet sommer og vinter. Kjenner ikke til bullmastiffen som rase (så beklager hvis jeg tar feil), men ser for meg en veldig rolig (litt sedat?) hund som ikke er glad i å være ute i vær og vind og som trives med rolige turer.

Ville sett nærmere på retriverrasene f eks. Enkle og omgjengelige hunder som er med på det meste :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem det. Tror vell heller det kan være en fordel at ikke alt er så rutinepreget, så hunden ikke har spesifikke forventninger knyttet til visse tider på døgnet etc. 

Og veldig mange hunder kan nok passe inn i din hverdag, både ifht arbeidstider og mengde aktivisering. 

Bare ta høyde for at du må ha en løsning på ting frem til hunden kan være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du jobber lange vakter så.kan det jo hende du må ordne pass, men at det varierer når på døgnet gjør ingenting. Ellers null problem.

Må si som ppp da, er vell ikke bullmastiff jeg kanskje tenker mest på når du beskriver din hverdag, men det kan sikkert funke det og. Men kan hende du ble ha litt i bakhodet at det kan bli noen tilpasninger som må til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du skriver så er det veldig mange raser som kunne passe. Litt av nysgjerrighet og litt for evt å kunne hjelpe deg til å se på eventuelle alternativer til bullmastiff: Hva var det som fikk deg til å lande på bullmastiff?

Jeg kjenner ikke bullmastiff særlig, men det er ikke det første jeg ville tenkt på som en aktiv turhund. Mulig den kan fungere finfint som det altså, jeg vet ikke, det er bare ikke det folk bruker å lande på ved slike behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at du benytter dnt hytter ville jeg sett på raser som er omgjengelige og greie både med mennesker og andre hunder. Ville sett på raser som generelt går bra overens med fremmede hunder, som f.eks retrievere. Bullmastiff eller andre raser som er kjent for å ha samkjønnsaggressivitet eller hundeaggressivitet ville jeg nok lagt vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg landet nok på bullmastiff pga hva jeg har lest. Den er etter det jeg har forstått en hund som er stille og rolig med sterk psyke. At ifølge beskrivelsen av rasen ble den avlet frem til å jobbe selvstendig ute i naturen og være familiehund. Den er ifølge beskrivelsen stille og har ikke så mye jaktinnstinkt ute i naturen. Og selvom den er stor bruker/trenger den ikke så mye plass. Det var veldig mye jeg fant tiltalende mtp bo i leilighet og turer i skogen. Jeg har ikke tenkt så mye på samspillet med andre hunder. Hva slags problemer byr dette på egentlig? Er det noe hyppige hundetreff kan forhindre eller lignende. 

Jeg er ikke 100% bestemt på hunderase det er bare at bullmastiffen virket som det beste valget for mtp det jeg har lest. Jeg har vel labrador retriever også i søkelyset, men tenkte at den kunne bli litt vilter å ha i en leilighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å bo i leilighet gir lite restriksjoner på rase. Aktiviteter skal skje utendørs, og de fleste voksne hunder slapper av og er rolige inne. Det eneste du vil unngå er varslere som bjeffer hver gang noen går i en annen leilighet.

Når det gjelder jaktinstinkt og å ha med hund i skogen så vil du heller ha en hund som er lett å trene og samarbeide med, og som har mye fokus på deg. Med tanke på at hunden både skal håndteres av forskjellige mennesker som hjelp når du trenger pass, og overnatting på ymse hytter, så ville jeg fokusert med på en rase som er kjent for å være omgjengelig med både folk og andre hunder. Der er for eksempel labrador et godt valg.

Samkjønnsaggresjon kan jobbes med, men ikke trenes bort. Hvis hunden/rasen er genetisk anlagt for det så hjelper det lite å oversosialisere hunden. Du vil møte mange som sier at deres hund går overens med alt og alle - og mange gjør det, frem til de blir ordentlig voksne, og det smeller. Noen tolererer andre hunder, men du kan ikke regne med å skaffe en rase med mye samkjønnsaggresjon og satse på å trene det bort.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Vegard1 said:

Jeg landet nok på bullmastiff pga hva jeg har lest. Den er etter det jeg har forstått en hund som er stille og rolig med sterk psyke. At ifølge beskrivelsen av rasen ble den avlet frem til å jobbe selvstendig ute i naturen og være familiehund. Den er ifølge beskrivelsen stille og har ikke så mye jaktinnstinkt ute i naturen. Og selvom den er stor bruker/trenger den ikke så mye plass. Det var veldig mye jeg fant tiltalende mtp bo i leilighet og turer i skogen. Jeg har ikke tenkt så mye på samspillet med andre hunder. Hva slags problemer byr dette på egentlig? Er det noe hyppige hundetreff kan forhindre eller lignende. 

Jeg er ikke 100% bestemt på hunderase det er bare at bullmastiffen virket som det beste valget for mtp det jeg har lest. Jeg har vel labrador retriever også i søkelyset, men tenkte at den kunne bli litt vilter å ha i en leilighet.

De var vell vakthunder? Og er vell ikke avlet for noen voldsom mengde aktivitet. I dag er de vell først og fremst utstillings og familiehunder. 

Den er nok en stille hund generelt sett, men ifht DNT hytter så kan du jo fanen utfordring med en hund som bjeffer/vokter når den først andre der. Mange plasser må hundene ligge i bur, det er ikke sikkert de har bur sol er store nok til en bullmastiff. Og det kan være andre hunder der. Og ifht det så er det veldig opp til hunden og hvordan den er skrudd sammen. Man kan alltids trene inn lydighet for å få hunder til å oppføre seg i passeringer osv, men liker den ikke andre hunder så er det mer utfordrende om den feks må ligge i bur ved en annen hund av samme kjønn og du kanskje er på et annet rom i tillegg.

Plass inne går nå evt på str på hunden. En stor hund tar større plass i sofaen, på golvet eller trenger en større seng, ellers spiller det ingen rolle. Det er ikke inne de får trimmen sin?

Her er vår brukshund, sånn er hun stort sett å finne inne. 

IMAG0614.thumb.jpg.0c213f2d53fef729bb53bf0d308b680e.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Vegard1 skrev:

Jeg landet nok på bullmastiff pga hva jeg har lest. Den er etter det jeg har forstått en hund som er stille og rolig med sterk psyke. At ifølge beskrivelsen av rasen ble den avlet frem til å jobbe selvstendig ute i naturen og være familiehund. Den er ifølge beskrivelsen stille og har ikke så mye jaktinnstinkt ute i naturen. Og selvom den er stor bruker/trenger den ikke så mye plass. Det var veldig mye jeg fant tiltalende mtp bo i leilighet og turer i skogen. Jeg har ikke tenkt så mye på samspillet med andre hunder. Hva slags problemer byr dette på egentlig? Er det noe hyppige hundetreff kan forhindre eller lignende. 

Jeg er ikke 100% bestemt på hunderase det er bare at bullmastiffen virket som det beste valget for mtp det jeg har lest. Jeg har vel labrador retriever også i søkelyset, men tenkte at den kunne bli litt vilter å ha i en leilighet.

OK. Da skjønner jeg litt mer hvordan du tenker.

Du skal ikke bruke mange tankene på størrelse på leilighet! Uansett rase. Jeg bor selv på 40 trange kvadrat med en golden retriever med turbo. Det går helt fint - når vi går inn døra hjemme er det som en bryter skrus av...

Personlig ville jeg sett på en mer omgjengelig og mer førerorientert hund. Det har selvsagt også noe med hvilken type hund jeg liker, men andre over her har gitt gode grunner for hvorfor. Golden, labrador eller flatcoated retriever tror jeg alle ville vært gode valg. Omgjengelige (både mot folk og andre hunder), førerorientete hunder som liker masse aktivitet, men som er svært tilpasningsdyktige og kan fint ha rolige perioder. Litt i samme gata har du engelsk springer spaniel. Kanskje en alaska husky. Eller en av lapphundene/lapsk vallhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke bekymret meg om størrelsen på leiligheten. Jeg bor i en liten leilighet med to aktive border collier, og det er absolutt ikke noe problem (og dette til tross for at jeg faktisk tillater at de leker og styrer litt inne hvis de vil, noe man absolutt ikke trenger å tillate). Bildet er tatt akkurat nå, og er sånn de ser ut mesteparten av tiden vi er inne uten at det skjer noe.

2A02CE96-4ABF-445D-A3F8-94C142965B04.thumb.jpeg.91bbf6ef6afe6d77c8a47ee7c3361626.jpeg

 

Med det bruket du skisserer, ville jeg som de andre også fokusert mer på omgjengelighet (med både mennesker og hunder) og førerorientering, og også valgt en rase som er glad i fysisk aktivitet. Hvis du tenker å overnatte litt ute om vinteren kan det også være en tanke hva slags pelstype hunden har (selv om det selvfølgelig også går an å kle på dem).

 

Edit: Dette med rutiner ville jeg heller ikke hengt meg så mye opp i. Hunder tilpasser seg, og ser ikke hvorfor det skulle være et problem hvis hunden er vant til det fra starten av. Jeg og mine hunder har ytterst få rutiner, dagene våre har aldri samme mønster. Og det ser de ikke ut til å ofre en tanke. 

Endret av tonjek
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Beklager den sene avslutningen på tråden. Jeg vil takke alle for råd og veiledning. Det har vært en tid med mye informasjonsinnhenting og tenkepause, men nå har jeg bestemt meg for rase. Det ble en labrador retriever som jeg skal hente på tirsdag:)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Vegard1 skrev:

Beklager den sene avslutningen på tråden. Jeg vil takke alle for råd og veiledning. Det har vært en tid med mye informasjonsinnhenting og tenkepause, men nå har jeg bestemt meg for rase. Det ble en labrador retriever som jeg skal hente på tirsdag:)

Gratulerer så mye! Du går en spennede tid i møte :) Labrador er veldig flotte, snille, omgjengelige og ikke minst veldig allsidige hunder. Bør passe perfekt til det du beskriver.

Er det en valp du skal hente? Tispe eller hanne?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...