Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt bistand til å finne rett hund pga jeg er enslig og jobber turnus.


Vegard1
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier så jobber jeg turnus og derfor har en varierende hverdag. Såvidt jeg har skjønt er det best for de fleste eller alle hunder med en stabil hverdag. Så jeg lurer egentlig på om å eie hund er noe jeg burde gå for, eller vente til jeg er i annen jobbsituasjon. Etter mine undersøkelser har jeg kommet frem til at Bullmastiff er den hunden som på papiret passer best for meg. MIne preferanser og hva jeg kan tilby er som følger.

Jeg ønsker en hund som kan ta lange gåturer. dvs 8+ i skog og fjell/ og evt overnatte ute når det ikke er snø(dvs telt, dnt hytte til hytte etc. Ikke konstant ute i bakhagen). Ikke er liten.  Ikke kreve mer enn 3-4 turer ut om dagen hvor en er 0,45-1,5 time. Turer ute på ski, men vesentlig kortere enn om sommeren. Må være rolig, stille og fleksibel i tilfelle jeg jobber nattevakt og sover litt om dagen. 

Hva jeg tilbyr hunden er: Leilighet i umiddelbar nærhet av parkområde. Kort vei til skog. Jeg bor i en 67kvm leilighet. En eier som beveger seg generelt mye. Ligger på en vanlig dag på 10k - 20k skritt. Jeg har mange hjelpere. Dvs personer i omgangskrets og familie som kan være hundepasser.  

Jeg vet det er mye rundt det å leve med hund, men dette er egentlig et rent praktisk spørsmål til noen med mer erfaring enn meg. Som jeg nevnte i begynnelsen er det forsvarlig for meg å ha hund med tanke på turnusarbeid og manglende kontinuitet i hverdagen. Er det noen hunderaser som evt vil håndtere å bo med meg og innehar de kvalitetene jeg ønsker i en hund. Jeg nevnte at jeg har mange hundepassere så en ordningen med å plassere hunden hos andre mens jeg har nattevakter er en mulighet. Men jeg vil foretrekke en hund som i utgangspunktet vil håndtere situasjonen. Ps: Nattevakt er ikke mer enn 2-3 ganger i måneden.

Noen som har noen forslag om rase og/eller tanker om hva jeg evt må gjøre for å kunne ha en glad og fornøyd hund. Alle svar vil bli satt pris på.

Mvh Vegard  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bedre å ha hundevakter enn at hunden er lenge alene. Hva hundene takler er jo individuelt, men en jevnt over normal hund tåler det helt fint. 

Jeg jobber ikke turnus, men har ekstremt få rutiner i mitt og min hunds liv (jobber til ujevne tider, sjelden hjemme etter jobb osv) hunden min er stort sett med overalt. Aldri tenk at det er negativt at han ikke har rutiner :) han passes også jevnlig av andre og faller fort til ro, og virker til å trives med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale å se på andre raser enn bullmastiff. De aller fleste hunder kan gå normale turer av ulik lengde. Men noen vil nok trives mer med lange turer i fjellet sommer og vinter. Kjenner ikke til bullmastiffen som rase (så beklager hvis jeg tar feil), men ser for meg en veldig rolig (litt sedat?) hund som ikke er glad i å være ute i vær og vind og som trives med rolige turer.

Ville sett nærmere på retriverrasene f eks. Enkle og omgjengelige hunder som er med på det meste :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem det. Tror vell heller det kan være en fordel at ikke alt er så rutinepreget, så hunden ikke har spesifikke forventninger knyttet til visse tider på døgnet etc. 

Og veldig mange hunder kan nok passe inn i din hverdag, både ifht arbeidstider og mengde aktivisering. 

Bare ta høyde for at du må ha en løsning på ting frem til hunden kan være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du jobber lange vakter så.kan det jo hende du må ordne pass, men at det varierer når på døgnet gjør ingenting. Ellers null problem.

Må si som ppp da, er vell ikke bullmastiff jeg kanskje tenker mest på når du beskriver din hverdag, men det kan sikkert funke det og. Men kan hende du ble ha litt i bakhodet at det kan bli noen tilpasninger som må til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du skriver så er det veldig mange raser som kunne passe. Litt av nysgjerrighet og litt for evt å kunne hjelpe deg til å se på eventuelle alternativer til bullmastiff: Hva var det som fikk deg til å lande på bullmastiff?

Jeg kjenner ikke bullmastiff særlig, men det er ikke det første jeg ville tenkt på som en aktiv turhund. Mulig den kan fungere finfint som det altså, jeg vet ikke, det er bare ikke det folk bruker å lande på ved slike behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at du benytter dnt hytter ville jeg sett på raser som er omgjengelige og greie både med mennesker og andre hunder. Ville sett på raser som generelt går bra overens med fremmede hunder, som f.eks retrievere. Bullmastiff eller andre raser som er kjent for å ha samkjønnsaggressivitet eller hundeaggressivitet ville jeg nok lagt vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg landet nok på bullmastiff pga hva jeg har lest. Den er etter det jeg har forstått en hund som er stille og rolig med sterk psyke. At ifølge beskrivelsen av rasen ble den avlet frem til å jobbe selvstendig ute i naturen og være familiehund. Den er ifølge beskrivelsen stille og har ikke så mye jaktinnstinkt ute i naturen. Og selvom den er stor bruker/trenger den ikke så mye plass. Det var veldig mye jeg fant tiltalende mtp bo i leilighet og turer i skogen. Jeg har ikke tenkt så mye på samspillet med andre hunder. Hva slags problemer byr dette på egentlig? Er det noe hyppige hundetreff kan forhindre eller lignende. 

Jeg er ikke 100% bestemt på hunderase det er bare at bullmastiffen virket som det beste valget for mtp det jeg har lest. Jeg har vel labrador retriever også i søkelyset, men tenkte at den kunne bli litt vilter å ha i en leilighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å bo i leilighet gir lite restriksjoner på rase. Aktiviteter skal skje utendørs, og de fleste voksne hunder slapper av og er rolige inne. Det eneste du vil unngå er varslere som bjeffer hver gang noen går i en annen leilighet.

Når det gjelder jaktinstinkt og å ha med hund i skogen så vil du heller ha en hund som er lett å trene og samarbeide med, og som har mye fokus på deg. Med tanke på at hunden både skal håndteres av forskjellige mennesker som hjelp når du trenger pass, og overnatting på ymse hytter, så ville jeg fokusert med på en rase som er kjent for å være omgjengelig med både folk og andre hunder. Der er for eksempel labrador et godt valg.

Samkjønnsaggresjon kan jobbes med, men ikke trenes bort. Hvis hunden/rasen er genetisk anlagt for det så hjelper det lite å oversosialisere hunden. Du vil møte mange som sier at deres hund går overens med alt og alle - og mange gjør det, frem til de blir ordentlig voksne, og det smeller. Noen tolererer andre hunder, men du kan ikke regne med å skaffe en rase med mye samkjønnsaggresjon og satse på å trene det bort.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Vegard1 said:

Jeg landet nok på bullmastiff pga hva jeg har lest. Den er etter det jeg har forstått en hund som er stille og rolig med sterk psyke. At ifølge beskrivelsen av rasen ble den avlet frem til å jobbe selvstendig ute i naturen og være familiehund. Den er ifølge beskrivelsen stille og har ikke så mye jaktinnstinkt ute i naturen. Og selvom den er stor bruker/trenger den ikke så mye plass. Det var veldig mye jeg fant tiltalende mtp bo i leilighet og turer i skogen. Jeg har ikke tenkt så mye på samspillet med andre hunder. Hva slags problemer byr dette på egentlig? Er det noe hyppige hundetreff kan forhindre eller lignende. 

Jeg er ikke 100% bestemt på hunderase det er bare at bullmastiffen virket som det beste valget for mtp det jeg har lest. Jeg har vel labrador retriever også i søkelyset, men tenkte at den kunne bli litt vilter å ha i en leilighet.

De var vell vakthunder? Og er vell ikke avlet for noen voldsom mengde aktivitet. I dag er de vell først og fremst utstillings og familiehunder. 

Den er nok en stille hund generelt sett, men ifht DNT hytter så kan du jo fanen utfordring med en hund som bjeffer/vokter når den først andre der. Mange plasser må hundene ligge i bur, det er ikke sikkert de har bur sol er store nok til en bullmastiff. Og det kan være andre hunder der. Og ifht det så er det veldig opp til hunden og hvordan den er skrudd sammen. Man kan alltids trene inn lydighet for å få hunder til å oppføre seg i passeringer osv, men liker den ikke andre hunder så er det mer utfordrende om den feks må ligge i bur ved en annen hund av samme kjønn og du kanskje er på et annet rom i tillegg.

Plass inne går nå evt på str på hunden. En stor hund tar større plass i sofaen, på golvet eller trenger en større seng, ellers spiller det ingen rolle. Det er ikke inne de får trimmen sin?

Her er vår brukshund, sånn er hun stort sett å finne inne. 

IMAG0614.thumb.jpg.0c213f2d53fef729bb53bf0d308b680e.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Vegard1 skrev:

Jeg landet nok på bullmastiff pga hva jeg har lest. Den er etter det jeg har forstått en hund som er stille og rolig med sterk psyke. At ifølge beskrivelsen av rasen ble den avlet frem til å jobbe selvstendig ute i naturen og være familiehund. Den er ifølge beskrivelsen stille og har ikke så mye jaktinnstinkt ute i naturen. Og selvom den er stor bruker/trenger den ikke så mye plass. Det var veldig mye jeg fant tiltalende mtp bo i leilighet og turer i skogen. Jeg har ikke tenkt så mye på samspillet med andre hunder. Hva slags problemer byr dette på egentlig? Er det noe hyppige hundetreff kan forhindre eller lignende. 

Jeg er ikke 100% bestemt på hunderase det er bare at bullmastiffen virket som det beste valget for mtp det jeg har lest. Jeg har vel labrador retriever også i søkelyset, men tenkte at den kunne bli litt vilter å ha i en leilighet.

OK. Da skjønner jeg litt mer hvordan du tenker.

Du skal ikke bruke mange tankene på størrelse på leilighet! Uansett rase. Jeg bor selv på 40 trange kvadrat med en golden retriever med turbo. Det går helt fint - når vi går inn døra hjemme er det som en bryter skrus av...

Personlig ville jeg sett på en mer omgjengelig og mer førerorientert hund. Det har selvsagt også noe med hvilken type hund jeg liker, men andre over her har gitt gode grunner for hvorfor. Golden, labrador eller flatcoated retriever tror jeg alle ville vært gode valg. Omgjengelige (både mot folk og andre hunder), førerorientete hunder som liker masse aktivitet, men som er svært tilpasningsdyktige og kan fint ha rolige perioder. Litt i samme gata har du engelsk springer spaniel. Kanskje en alaska husky. Eller en av lapphundene/lapsk vallhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke bekymret meg om størrelsen på leiligheten. Jeg bor i en liten leilighet med to aktive border collier, og det er absolutt ikke noe problem (og dette til tross for at jeg faktisk tillater at de leker og styrer litt inne hvis de vil, noe man absolutt ikke trenger å tillate). Bildet er tatt akkurat nå, og er sånn de ser ut mesteparten av tiden vi er inne uten at det skjer noe.

2A02CE96-4ABF-445D-A3F8-94C142965B04.thumb.jpeg.91bbf6ef6afe6d77c8a47ee7c3361626.jpeg

 

Med det bruket du skisserer, ville jeg som de andre også fokusert mer på omgjengelighet (med både mennesker og hunder) og førerorientering, og også valgt en rase som er glad i fysisk aktivitet. Hvis du tenker å overnatte litt ute om vinteren kan det også være en tanke hva slags pelstype hunden har (selv om det selvfølgelig også går an å kle på dem).

 

Edit: Dette med rutiner ville jeg heller ikke hengt meg så mye opp i. Hunder tilpasser seg, og ser ikke hvorfor det skulle være et problem hvis hunden er vant til det fra starten av. Jeg og mine hunder har ytterst få rutiner, dagene våre har aldri samme mønster. Og det ser de ikke ut til å ofre en tanke. 

Endret av tonjek
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Beklager den sene avslutningen på tråden. Jeg vil takke alle for råd og veiledning. Det har vært en tid med mye informasjonsinnhenting og tenkepause, men nå har jeg bestemt meg for rase. Det ble en labrador retriever som jeg skal hente på tirsdag:)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Vegard1 skrev:

Beklager den sene avslutningen på tråden. Jeg vil takke alle for råd og veiledning. Det har vært en tid med mye informasjonsinnhenting og tenkepause, men nå har jeg bestemt meg for rase. Det ble en labrador retriever som jeg skal hente på tirsdag:)

Gratulerer så mye! Du går en spennede tid i møte :) Labrador er veldig flotte, snille, omgjengelige og ikke minst veldig allsidige hunder. Bør passe perfekt til det du beskriver.

Er det en valp du skal hente? Tispe eller hanne?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...