Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen. 

Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid. 

 

Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert? 

Hilsen glad hundeeier. 

Skrevet

Kanskje.. Selv om jeg ikke helt ser hva testosteron har med dårlig oppførsel ifht folk å gjøre.. Men, det er strengt tatt ikke lov da. Kastrering og andre inngrep er kun lov når det er nødvendig, av medisinske årsaker. Og ved å ta vekk testosteronet vil du og kunne risikere at evt usikkerhet blir større og oppførsel verre. Bruk heller noen kr på en god trener og tren vekk problemet, det er mulig, og hunden blir eldre, og mer moden, den må bare bli ferdig med pubertet og hormoner som styrer(og det skal de i denne alderen, det er en vanskelig tid for flere arter inkl oss mennesker). :) 

  • Like 6
Skrevet

Lov er det så absolutt. Har snakket med veterinæren min om dette i forbindelse med kjemisk kastrering- det var faktisk de som ba meg vurdere det mtp at kjemisk fungerte. 

Og dårlig oppførsel vil ikke si at hunden har- tverr imot er han en veldig trivelig type. Men vaktinnstinket hans er ganske heftig- så derfor mitt spørsmål. Håpet var at noen med erfaring på det kunne delt sine tanker og meninger. Men takk for svar. 

Skrevet (endret)

Det er ikke lov å kastrere hund uten medisinsk grunn. Og jeg synes ikke at over snittet vaktinstinkt teller som gyldig årsak. Jeg ville nok heller fulgt @Malamutens råd og jobbet med det. Når det gjelder erfaring så har jeg to kastrerte hunder selv (med lovlig bakgrunn ja), og har definitivt ikke merket noen tilbakegang i vaktinstinkt hos dem. Det er henholdsvis en gårdshund og en ridgeback, som jo begge er vakthundraser, og gjør jobben sin.

Endret av simira
  • Like 1
Skrevet
13 minutes ago, Chovring said:

Lov er det så absolutt. Har snakket med veterinæren min om dette i forbindelse med kjemisk kastrering- det var faktisk de som ba meg vurdere det mtp at kjemisk fungerte. 

Og dårlig oppførsel vil ikke si at hunden har- tverr imot er han en veldig trivelig type. Men vaktinnstinket hans er ganske heftig- så derfor mitt spørsmål. Håpet var at noen med erfaring på det kunne delt sine tanker og meninger. Men takk for svar. 

Neida, å skremme folk er vell fin oppførsel? Legg bort såre tær nå da, det var over hodet ikke ment som en fornærmelse eller for å snakke "stygt" om hunden. Du sier jo selv at du vurderer å kastrere pga av oppførsel, og da har vell hunden en oppførsel som ikke er bra. Samme hvorfor eller hva den bunner i, og det kan trenes bort. 

Kastrering fjerner hormoner(testosteron). Hormoner har ingenting med vaktinnstinktet å gjøre. Men hormoner kan klusse med en å gjøre livet vanskelig. Sånn generelt sett så går det vell mest på stress pga forhøyet seksualdrift, men intilfeller som her, unge hannhunder (og tisper for den del) i puberteten så handler det om flere ting, og ikke bare hormoner heller. Hundene er umodne. De utvikler seg. Hjernen utvikler seg. Akkurat som vi gjør i puberteten. Det kan være frustrasjon, usikkerhet, forvirring og generelt forstyrrelser. Ting er vanskelig. Perioder mer enn andre. Akkurat det går over. Og det er helt normalt. Det er ingen grunn til å kastrere en hund. Dette klusset kan selvsagt påvirke en hund til å reagere mer på feks ting som trigger vaktinnstinkt. Det vil roe seg, og det kan trenes på. Om ikke annet så bareed ren lydighet for å overstyre reaksjoner så han ikke får mulighet til å skremme noen og problemet er ute av verden.

Forøvrig så beskriver du ikke et sterkt vaktinnstinkt, men heller en hund som ikke er så sikker på seg selv. Samme hvor mye vaktinnstinkt en hund har så trenger de en grunn til å reagere. Noe de ser på som (en eller annen grad av) trussel, mistenkelig oppførsel etc. Anser de det ikke som noe mistenkelig, truende e.l. så reagerer de ikke. Nå sier jeg heller ikke at du har et nervevrak eller noe, alt kommer i grader, men ja. Og da sier jeg i tillegg at testosteron kan gjøre en hund tøffere. Så å ta det vekk kan i slike tilfeller være det motsatte av hjelp i situasjonen. Da kan du få en hund som føler større behov for å varsle, eller løpe i mot eller stresse/kave seg opp i situasjonen, hvordan den nå enn utarter seg.

Du trenger ikke å google så langt for å se t dette ikke er lov, samme hva dyrlegen sier. Inngrep skal kun gjøres der det er medisinsk grunnlag. Lite rom for tolkning der. En hund som ikke spiser og stresser hele tiden pga overproduksjon av testosteron, feks, det er en medisinsk årsak til å kastrere. Å kastrere pga vokting er ikke. Ei heller pga normale pubertetsutfordringer. Det var forøvrig bare en opplysning. Din hund, ditt valg. Det finnes alltids noen som gjør det så lenge de får betalt for det.

  • Like 6
Skrevet

Det er ikke lov. At noen veterinærer gjør det likevel er en annen sak. 

Det er en slitsom alder. Synes @Malamuten sine forslag om å få hjelp til å trene han hørtes lurere ut og vent til han har vokst seg til, men jobb med det så det ikke setter seg helt fast i han. Kastrering kan slå begge veier, hvis det er usikkerhet som gjør at han ivrer seg opp kan kastrering gjøre det verre. 

Skrevet

Kan det ha positiv effekt? Ja. Kan det vel så gjerne slå uheldig ut? Ja. Finner du veterinærer som vil kastrere uavhengig av årsak, til tross for hva lovverket sier? Ja.

Trening tar lengre tid, men vil ihvertfall neppe forverre situasjonen. Det kan faktisk det kirurgiske inngrepet gjøre. Til syvende og sist er det opp til deg. Er det f.eks. ok om voktingen blir forsterket hvis hunden skulle bli mer utrygg av kastreringen? Verdt å ta med i vurderingen, tenker jeg.

Skrevet
9 timer siden, Sprettballen skrev:

Vi har en kastrert hannhund. Han var bråkebøtte før kastreringen, og er like bråkebøtte nå :P Har ikke hjulpet på lydnivået, for å si det sånn.

Samme opplevelse her på de jeg har kastrert.

har også kastrert hund nå

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...