Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen. 

Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid. 

 

Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert? 

Hilsen glad hundeeier. 

Skrevet

Det er absolutt en sjanse for at det vil hjelpe, da det godt kan være hormoner og "markeringsbehov" som gjør han bråkete. Men jeg ville tenkt nøye gjennom det.

Bieffektene av kastrering kan være store, både fysisk og psykisk. Det er en omfattende greie, og dersom hunden har det bra ville jeg nok sett på andre alternativer for å korrigere adferden - han er fremdeles en ung hund, og man kan komme veldig langt med godt arbeid! Det høres jo ikke ut som et aggressivt vesen på det du skriver, men dere kjenner han selvsagt best.

Anbefaler å ta en prat med dyrlegen. Kjemisk kastrering er ikke alltid en god indikasjon på hvordan en kirurgisk kastrering vil fungere (les her), men dette kan dyrlegen selvsagt mye mer om enn meg. Ellers synes jeg denne har mye fin informasjon.

Etter hva jeg vet er det litt forskjell på dyrleger og hvilke kriterier og prosedyrer de har for å kastrere uten medisinsk grunnlag. Har inntrykk av at det går mest på dyrets velferd hos de aller fleste, så det kan også være vanskelig å få gjort så lenge han har det bra - men jeg hører rykter om at mange gjør det allikevel.

Lykke til! Håper dette var til litt hjelp. :)

  • Thanks 1
Skrevet

Om kjemisk kastrering hjelper, så ville jeg vurdert kirurgisk. Gry Løberg/manimal er ikke en seriøs kilde for meg.

Har selv kastrert hund(ene) mine kjemisk siden de var unge (mellom 1-2 år), og holdt de på dette siden. Den ene er nå 7 år, den andre ble 5 år (nettopp avlivet pga sykdom). 

På mine så opplevde jeg ikke mindre utagering mot folk, fe og andre hunder. De var som de var, liksom.

Grunnen til at jeg kastrerer, er for å stoppe markering inne, og stress ved løpetid hos nabohunder. Funker krutt på det.

Opplever ingen negative effekter av kastreringen.

 

Skrevet

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig. 

Jeg har kastrert og kan si at det er mye og se etter.

Ting kan faktisk bli verre også, det kan også gå bra en tid og så gå nedover, det gjorde det er på en måte, han er blitt hysterisk redd for andre hunder, før kastrering var han vaktsom, men nå er det full baluba og veldig dumt at han slipper ned rullegardin over øynene og er så redd. 

Pelsen hans er litt mer ullete nå enn før, han har veldig fin pels som ikke hadde problemer før, men nå er underulla litt tovete og den kladder seg spesielt i buksebeina bak. Så litt mer pels stell enn før også. 

Så jeg ville prøvd lengre om kjemisk har så god effekt. Det kan snu over lengre tid. 

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
5 minutes ago, MissHeike said:

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig. 

 

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

?

what she said

det handler veldig lite om avlæring, er heller det at innetissere ligger i generasjon etter generasjon hos mange små raser. Er ikke uten grunn at det selges mye «magebelter» til småhunder.

Med chip opphører markeringen inne straks chipen begynner å virke, uten at vi gjør noe. Når effekten går ut etter rundt ett år, starter markeringen inne igjen. Slik har det vært i alle år. 

Var kun den ene som konsekvent markerte inne, men vi valgte å chippe begge hannhundene da den andre gjorde det sporadisk, og gjerne i sammenheng med den notoriske.

de ukene mellom at en chip gikk ut, og neste «slo inn», så gjorde/gjør vi aldri noe fuzz av markeringen inne. Ingen kjefting, ingen belønning for å tisse ute, ikke noe. Vi bare tørker opp og venter.

Når chipen begynner å virke, så stopper markeringen av seg selv. Like magic?‍♀️?

er den notoriske vi har igjen nå, så vi blir å fortsette med chip så lenge det er behov. Er også mulig å kastrere kirurgisk, men blir liksom med en chip hvert år, er enklest

Skrevet (endret)
20 timer siden, MissHeike skrev:

 

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig

 

Få deg miniatyr eller italiener/whippet hannhunder, gjerne ett par stk. eller kombinert med tispe, så kan vi  komme tilbake til saken.. ;) Helt seriøst; markering innendørs er velkjent når det kommer til de ovennevnte raser dessverre.. Etter min mening burde det så absolutt vært tatt hensyn til problemet i avlen men med  tanke på hvordan andre problemer blir ‘oversett’ så er jeg ikke særlig optimistisk.. Tro meg, det er ikke ‘bare’ å følge med eller lære dem at markering innendørs er no,no.  Kastrering kan hjelpe på markering, det behøver dog ikke ha noen positiv effekt. 

Til TS; før du kastrerer hunden, vær mer enn bare rimelig sikker på at det ikke er usikkerhet som gjør at han utagerer. Kastrerer man en usikker hund, er det så godt som garantert å gjøre vondt verre og da er det ingen vei tilbake.. Kastrering bør egentlig bare utføres på helt mentalt sterke individer. 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, QUEST skrev:

Få deg miniatyr eller italiener/whippet hannhunder, gjerne ett par stk. eller kombinert med tispe, så kan vi  komme tilbake til saken.. ;) Helt seriøst; markering innendørs er velkjent når det kommer til de ovennevnte raser dessverre.. Etter min mening burde det så absolutt vært tatt hensyn til problemet i avlen men med  tanke på hvordan andre problemer blir ‘oversett’ så er jeg ikke særlig optimistisk.. Tro meg, det er ikke ‘bare’ å følge med eller lære dem at markering innendørs er no,no.  Kastrering kan hjelpe på markering, det behøver dog ikke ha noen positiv effekt. 

 

Ja okay, heldigvis er ingen av de raser for meg. Men det er jo det jeg mener, at det burde jo bli tatt hensyn til i avlen. Litt som folk som avler på redde hunder og sier "rasen skal være reservert" Men det er nok ikke fikset med en gang nei, det er ikke så enkelt i livet som det noen ganger virker som på papiret.

Skrevet
På 20.10.2018 at 11:35 PM, julnil skrev:

 

Hvorfor kastrerer du ikke kirurgisk? Må da være bedre å snippe ballene og være ferdig med det, enn å tulle til hormonene flere uker hvert eneste år? Kjemisk kastrering er vel heller ikke anbefalt som en permanent løsning?

 

 

Til TS; hvis kjemisk kastrering hjelper, er det en sjanse for at kirurgisk kastering hjelper også. Men det er ikke sikkert, så det er en risiko å ta. 

Skrevet
12 timer siden, tonjek skrev:

Hvorfor kastrerer du ikke kirurgisk? Må da være bedre å snippe ballene og være ferdig med det, enn å tulle til hormonene flere uker hvert eneste år? Kjemisk kastrering er vel heller ikke anbefalt som en permanent løsning?

 

 

Til TS; hvis kjemisk kastrering hjelper, er det en sjanse for at kirurgisk kastering hjelper også. Men det er ikke sikkert, så det er en risiko å ta. 

Elendig prioritering og dårlig langsiktig planlegging ?

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...